Den afrikanske løven

Passer på ungene

Hannløven kan være aggressiv. De første seks til åtte ukene passer derfor løvinnen på løveungene alene. Hun velger ofte å føde de små, blinde ungene sine under en klippe eller i tett buskas. Etter to måneder er ungene klare til å treffe resten av flokken. Løvinnene deler på mammajobben, og alle som har melk i pattene, mater ungene helt til de er avvent. Hvis en mor blir drept, adopterer søstrene hennes gjerne ungene.

Listen

Den har knivskarpe klør, en av verdens sterkeste kjever og en strupe som kan brøle dypt og faretruende. Løven er det rovdyret i Afrika som vi frykter mest.   

Lek er utrolig viktig for ungene. Gjennom leken utvikler de viktige ferdigheter som de trenger for å bli gode jegere. Ungene hermer etter mødrene og prøver å fange alt som rører på seg. De fanger alt fra maur til fugler, ja til og med bavianer. De lærer raskt hva som er verdt å jakte på. Noen ganger tar hunnene med seg små byttedyr hjem og slipper dem løs, slik at ungene kan øve på jaktteknikken sin. Når de blir kjønnsmodne, kaster de sjelden bort tid på å prøve å jakte på dyr som er for store, for farlige eller så raske at de slipper unna.

Når løvinnene er ute på jakt, er det pappa som passer ungene. Selv om han kan være aggressiv, er han snill med sine egne unger og slipper dem til og med så nær at de kan spise av maten hans. Den viktigste rollen hannen har, er å beskytte ungene mot andre hannløver. Hvis en hannløve klarer å ta over en ny flokk, dreper han alle ungene han ikke er pappa til.

Paring og yngling

En hannløve vil at alle ungene i flokken skal være hans egne.

Derfor er det livsviktig for ungene at det ikke blir lederbytte mens de er små, og derfor velger løvinnen en sterk partner som kan forsvare ungene hennes. Løvinner liker hanner med tykk, mørk manke. Det er et tegn på mye testosteron. Testosteron er et kjønnshormon som gjør ham sterk og barsk.

Løvinnen har løpetid flere ganger i året og kan få unger i alle årstider. Når løvinnen er fruktbar, vil hun gjerne pare seg hvert 25. minutt i tre–fire dager. Det øker sjansen for å bli befruktet. Hunnen går drektig i 110 dager og føder deretter alene på et bortgjemt sted. Ungekullet er som regel på mellom én og fire unger, men noen ganger kan det bli så mange som ni. Når det skjer, overlever sjelden alle ungene, for en løvinne kan ikke mate mer enn fire unger av gangen. 

Hannløve-ungene blir jaget vekk fra flokken når de blir voksne. De slår seg sammen til småflokker som samarbeider om å ta over sin egen flokk. De unge løvinnene blir vanligvis værende i flokken sin, og innen de er kjønnsmodne, vil ofte en ny hann som de ikke er i slekt med, være leder. Slik må det være så ikke hunnløvenes egen far er leder i flokken når de selv blir kjønnsmodne.  

Store katters adferd

De fleste kattedyr lever alene, men løven lever i sosiale flokker. 

Både ville og tamme katter lever ofte alene, men løven er annerledes. De lever på store områder, og byttedyrene deres er samlet i store flokker. Løvene har derfor funnet ut at de må samarbeide for å overleve. De lever i flokker med mange løvinner, og de fleste er søstre. Sammen med seg har de én eller flere hanner som de ikke er i slekt med. Hannene forsvarer territoriet, mens hunnene samarbeider om å jakte og å oppfostre ungene. 

Løven er på mange måter lik huskatten. Den spiser blant annet gress for å gulpe opp pelsballer, og den hviler omtrent tjue timer i døgnet. Men løven har utviklet en del spesielle trekk for å tilpasse seg sin levemåte og sitt levemiljø. 

De store kattene som tilhører slekten brølekatter, har en spesiell egenskap: De kan brøle. En av forskjellene mellom løver og huskatter er at løvens stemmebånd ligger mye dypere nede i luftrøret. Da blir det større avstand mellom det som lager lyden og nesen/munnhulen. Løven har muskler i halsen som kan dra strupehodet enda lenger ned. Slik kan avstanden mellom stemmebåndene og munnhulen bli enda lengre og lyden blir mørkere. Når løven har mørk stemme, tror andre dyr at den er mye større enn den egentlig er. Da blir de mye reddere. Lyden høres langt unna og advarer andre løver i området om å komme seg vekk. 

Brøling er ikke den eneste måten løven forsvarer territoriet sitt på. Hannløvene i flokken går rundt hver eneste dag og sprayer busker, trær og klipper med en blanding av urin og feromoner. De markerer grensene for hjemmet og jaktmarkene sine.

Mens løvinnene er på jakt, passer hannløven på ungene. Hannløvene har så stor manke og kraftig kropp at de ikke klarer å bevege seg så fort og smidig. Løver har et relativt lite hjerte i forhold til kroppen og kan derfor ikke løpe lenge om gangen. De satser på snikjakt og samarbeid for å nedlegge byttet.  

Medlemmene i flokken har mye sosial kontakt. Løver gnir seg kjærlig mot hverandre og slikker i ansiktet for å knytte bånd seg imellom. De roper på løver fra flokken som har gått seg vill, for å passe på at hele flokken holder sammen. 

Truet av mennesker

På grunn av jordbruk, jakt og tyvjakt blir det stadig færre trygge områder for løvene.

De fleste av løvene lever øst og sør i Afrika. For 60 år siden var det 400 000 løver i Afrika, men nå er færre enn 50 000. Den asiatiske løven er nesten helt utryddet. Mennesker tar over områdene løvene lever i, dyrker jorda og holder husdyr. Løver som begynner å ta husdyr, blir ofte drept selv om det er ulovlig. Løvene får også sykdommer som valpesyke (fra tamhunder) og tuberkulose (fra kveg og bøfler). 

Løver og mennesker

Store katter er blitt holdt som kjæledyr og utstillingsdyr i århundrer. I dag er det over 1000 løver i fangenskap rundt omkring i verden. 

Vi mennesker har behandlet løvene dårlig og holdt dem fanget i små bur fordi vi synes det er spennende å se på dem. I gamle dager var mange som likte å se på at kattene slåss med andre kjøttetere. Dette var populært i England helt fram til 1825. Mange sirkus har også hatt løver som en del av programmet, og noen sirkus har dette den dag i dag. I de fleste moderne dyreparker får løvene mye bedre stell, og dyreparkene er ofte med i avlsprogrammer som er utviklet for å beskytte truede arter.

Løver jakter vanligvis ikke på mennesker. Likevel vet vi om tilfeller av menneskespising. Det antas at løver dreper opp mot 70 mennesker i Tanzania hvert år. Dette er vanligvis syke eller skadde løver som jakter på mennesker fordi de er lette å fange.