Langt inni den afrikanske regnskogen lever en av våre nærmestenålevende slektninger, den vestlige lavlandsgorillaen.

Gorillaens adferd

Gorillaer er smarte og sosiale dyr. De lever i grupper, og det er ikke tvil om hvem som er sjefen!  

Vi kjenner ikke den vestlige lavlandsgorillaen like godt som vi kjenner fjellgorillaen, men vi vet at de to artene er like på mange måter. Begge lever i små grupper på mellom to og tjue dyr. Gruppene består av voksne hunner og ungene deres, Det er også en hann som er sjef over alle de andre. Denne hannen kaller vi en sølvrygg, fordi han har en sølvgrå stripe nedover ryggen og lårene. Sølvryggen er sjefen og far til alle ungene, Det er han som løser konflikter, og han som sier fra når de skal flytte til et nytt sted med mer mat. 

Gorillaen prøver å se sterk og farlig ut når den føler seg truet. I virkeligheten er den fredelig og vil helst ikke sloss.


Når ungene blir store, forlater de ofte gruppen sin. Hunnene finner seg en ny gruppe, mens hannene lever alene til de finner seg en make. 

Omtrent hver tredje gorillaunge dør i løpet av de første månedene etter fødselen. En av de største truslene mot ungen er hvis moren må slåss. Hun kan slåss mot fiender utenfra eller mot andre medlemmer av gruppen. Noen ganger kan sølvryggen gå imellom hunner som krangler, for å beskytte ungene.

Det er også han som har ansvar for å skremme bort fiender utenfra. Når sølvryggen føler seg truet, flekker han tenner, dunker seg på brystet og skiller ut en sterk duft fra armhulene. Slik prøver han å virke stor og farlig, men han vil helst ikke slåss hvis han ikke må.  

Hunnene holder seg i nærheten av sølvryggen mens ungene er små, for han er flink til å beskytte den lille familien sin. Til gjengjeld steller hunnene sølvryggens pels. Slik blir båndene mellom dem sterkere, og han vil ta godt vare på dem neste gang det er fare på ferde. Hvis sølvryggen blir drept, vil hunnene raskt knytte til seg en ny hann som kan beskytte dem. 

Selv om gorillaen har mindre hjerne enn andre store aper, er den svært intelligent. Gorillaer i fangenskap har lært å snakke med tegnspråk, og de er flinke til å bruke enkle verktøy. I nasjonalparken Nouabalé-Ndoki i Kongo har viltvoktere sett gorillaer som bruker stokker til å sjekke vanndybden før de krysser en sump. Det finnes også eksempler på at gorillaer har brukt trestammer som broer.

Føde

Gorillaen er vegetarianer og spiser mest frukt, blader, skudd og stilker. Av og til spiser den også insekter, som sommerfugler og termitter. 

Den vestlige lavlandsgorillaen spiser frukt, vill selleri og bark fra trærne. Fordi den lever i et område med mye mat, er det lett for den å få i seg alt den trenger.

Gorillaer spiser aldri opp all maten på et område. Den er flink til å flytte seg fra sted til sted, og dessuten spiser den planter som vokser fort. 


Tar vare å de yngste

Livet er hardt for en nyfødt gorilla. De minste ungene er helt avhengige av foreldre som sørger for at de overlever.

En nyfødt gorilla er ganske hjelpeløs. Den ser dårlig og klamrer seg fast til morens bryst. Den første tiden må moren hjelpe ungen med å holde seg fast, men det tar ikke lang tid før den klamrer seg fast på egen hånd. 

«I løpet av bare to måneder lærer ungen å krabbe. Likevel klamrer den seg fast til morens bryst helt til den er fem måneder gammel»

I løpet av bare to måneder lærer ungen å krabbe, vil henge på moren helt til den er fem måneder gammel. Først da begynner den å utforske bakken på egen hånd. Men fortsatt holder den seg i nærheten av moren, så hun kan beskytte den. Hvis ungen havner i en farlig situasjon, vil både hunnene og sølvryggen passe på. 

Når ungen kan gå selv, begynner den å leke med de andre ungene. De lekeslåss og steller pelsen til hverandre. Ungene viser et spesielt lekeansikt når de skal fortelle at de ikke vil slåss på ordentlig. Da har de åpen munn uten å vise tenner eller gommer. Sølvryggen tar ansvar for oppdragelsen og beskytter de minste mot de mer bråkete storesøsknene. Noen ganger lar han dem til og med stelle pelsen sin.

Når gorillaen er tre år, begynner ungdomstiden. Da bygger den sitt eget reir i nærheten av moren, men blir i gruppen i tre til fem år til. Når den blir voksen, må den forlate gruppen. 

Familien blir større

Gorillaer er polygame. Det betyr at hannen har flere hunner i flokken sin og får unger med dem. Han er far til alle ungene i flokken. 

Når hannen viser muskler, er det både for å skremme bort inntrengere og for å imponere hunnene. Hunnene har en rangordning seg imellom. Den hunnen som først ble medlem av gruppen, bestemmer over alle de andre. Den som kom nummer to, bestemmer nest mest, og hunnen som kom sist, bestemmer minst av alle.

Sølvryggen må slåss for å beholde ledelsen i flokken.

Hunn-gorillaen er fruktbar i én eller to dager hver måned. I disse to dagene er hun den eneste som får oppmerksomhet av sølvryggen. Gorillaen går drektig i 8,5 måneder og føder som regel én unge. Tvillingfødsler er enda sjeldnere blant gorillaer enn blant mennesker. Gorillaen har en kroppsbygning som gjør at det er mye lettere for den å føde enn det er for mennesket. En fødsel varer vanligvis en halvtimes tid, og moren klarer seg uten hjelp. Siden alle ungene har samme far, er de søsken eller halvsøsken og kan derfor ikke få barn med hverandre.

Når de blir voksne, må de derfor forlate gruppen. Hunnene finner seg en ny gruppe, mens hannene enten må slåss med en annen sølvrygg for å ta over familien hans, eller finne seg noen enslige hunner og danne sin egen familie.

Hvis han velger å slåss, nærmer han seg som regel den gruppen han har valgt ut med tilgjort gange, mens han bokser seg på brystet med stive armer for å se større ut.

Sølvryggen som leder flokken, svarer sint. Han kan slå i bakken, kaste ting rundt seg, ule, vise tenner og slå seg på brystet. 

Hvis den unge hannen er så heldig at han klarer å skremme bort den gamle sølvryggen, dreper han alle ungene i gruppen, for han vil bare at hans egne unger får vokse opp.  

Hvor sover gorillaen?

Gorillaene tar vare på naturen og flytter ofte på seg, så plantene kan vokse ut igjen der de har spist. En gruppe flytter seg mellom 400 og 1000 meter hver dag. Derfor brukes ikke reirene som gorillaene sover i, mer enn én gang. Selv om gruppen kommer tilbake til et sted de har vært før, lager de heller et nytt reir enn å bruke det gamle. Vanligvis bygger de reir av kvister og blader på bakken, for de vil gjerne ligge mykt og godt når de skal sove. Alle de voksne gorillaene lager sitt eget reir, og ungene sover sammen med moren de første tre årene. 

I gorillaens rike

Alle ville gorillaer lever i regnskogen midt i Afrika. Kongoelven har delt territoriet deres i to, og gorillaen klarer ikke å svømme over. Derfor har det blitt to forskjellige gorilla-arter. Nå holder mennesker på å ødelegge leveområdet deres.

Den vestlige lavlands-gorillaen lever på vestsiden av Kongoelva. Her spiser den planter og insekter som den finner på bakken. Gorillaen er flink til å tilpasse seg, og det finnes gorillaer helt fra sumpene i lavlandet og opp til jungelen i fjellsidene.

Mennesker ødelegger skogen med tømmerhogst og gruvedrift, og derfor får gorillaen stadig mindre områder å leve på. Birøktere i området bruker røyk i bikubene sine, noe som har ført til mange skogbranner. Dermed blir skogen enda mindre. Nye bilveier gjør det dessuten lettere for krypskyttere å finne gorillaene. 

I kongodalen har vi de største områdene med urørt regnskog på hele jorda

Men selv om menneskenes tømmerdrift ødelegger for gorillaene, er det også noe som er bra når trærne hogges ned. Der trærne er borte, vokser underskogen godt, og det blir mye mat til de gorillaene som er igjen. Dessverre presser menneskene seg stadig lenger inn i gorillaens leveområder, og hvis vi fortsetter slik, vil hele arten bli utryddet.   

Å leve med mennesker

Mange tror at gorillaen er aggressiv og farlig for mennesker. Det er den ikke. Gorillaen angriper bare mennesker hvis den føler seg truet. Den har ikke noe fast territorium, og nærkontakt mellom mennesket og gorillaen er ofte en hyggelig opplevelse.

Det har dessverre vært forferdelig skadelig for gorillaene å bo så tett innpå mennesker, og i 2007 ble arten klassifisert som kritisk utrydningstruet.

Et av de største problemene er at sykdommer så lett overføres mellom mennesker og gorillaer. Siden mennesker og gorillaer er så like, kan vi smitte dem med mange av våre sykdommer.

Økoturisme og kontakt med mennesker på grunn av tømmerhogst har økt faren for at gorillaene blir smittet av våre sykdommer. Ebola-viruset har allerede utslettet så mye som en tredjedel av bestanden av vestlig lavlandsgorilla.