Bli smartere

Slik skjerper du hjernen

Kjenner hjernen din presset? Kan du løfte den mentale prestasjonsevnen din? CHRISTIAN JARRETT undersøker dingser og teknikker som hevder at de gjør nettopp det.

Du er ute på shopping i sentrum. Etter å ha passert optikeren og apoteket, kommer du til hjerne­stimulerings­butikken. Der har de  pannebånd og capser som ikke bare kan gi den mentale presta­sjonsevnen din et løft, men som også kanskje kan endre humøret ditt ved å manipulere hjerneaktiviteten.

Det høres ganske vilt ut, ikke sant? Teknologien er faktisk på plass allerede, og tilgjengelig for salg. Men virker det, og er det trygt? Nettselskapet foc.us tilbyr et hjernestimuleringsapparat til rundt 500 kroner som lover å «overstimulere» hjernen din og få «synapsene dine til å fyre av raskere». På den mer eksperimentelle siden finner vi pannebåndet Halo. Selskapet bak påstår at Halo kan høyne den kognitive prestasjonen via såkalt «nevrosmøring». Samtidig tilbyr selskapet NeuroSky hodetelefonene MindWave (tilgjengelig via Amazon) og dataspillet Focus Pocus. Det skal ifølge selskapet «forbedre oppmerksomheten, konsentrasjonen og evnen til å ta inn og bevare informasjon».

Hvordan fungerer de?

Apparatene fra foc.us og Halo bruker svak elektrisk stimulans for å øke eller dempe aktiviteten til nevronene i det området av hjernen innenfor der hvor elektrodene er plassert på hodet.  Dette kalles transkranial likestrømstimulering (tDCS). Svake elektriske strømninger går gjennom hodeskallen og inn i hjernen via elektroder – anoder og katoder.

Å gi stimulering via anoder antas å øke spenningen i nevronene, mens stimulering via katoder har motsatt virkning. Man antar at tDCS  virker ved at den endrer nevronenes gunnleggende aktivitetsnivå, slik at de med stor sannsynlighe utløses. Man tror i tillegg at det endrer nevronenes oppførsel ved synapsene – sprekken som nevronene kommuniserer over. De ulike selskapenes salgsargumenter for disse produktene er ganske vage. De viser til at produktene gjør hjernen mer formbar, og at de øker den mentale prestasjonsevnen. Dette kan høres ut som vås, men det finnes faktisk belegg for uttalelsene. Materiale gjennomgått av fagfolk antyder at tDCS er forbundet med økt mental yteevne hos friske deltakere. Akkurat hvor mye, avhenger imidlertid av hvilken del av hjernen som blir stimulert. Forskere har vist at det å gi hjernen et lite sjokk med tDCS kan gi bedre hukommelse, bedre språklæring og bedre problemløsingsevne. Det kan også forbedre, visuospatial bearbeiding (som evnen til å oppdage utvalgte mål på en dataskjerm) og til og med enkelte sosiale evner. 

SpringTMS-systemet fra eNeura hevder å kunne redusere migrenesmerter. 

Aktiviteter du utfører etter hjernestimulering, som for eksempel det å gå en tur, kan potensielt redusere eller reversere virkningen. Skeptikere hevder også at det er svært få av disse studiene som har tatt høyde for en mulig placeboeffekt. Hodetelefonene og appen til NeuroSky er basert på forskjellig teknologi. Hjernen sender ut bølger av elektrisk aktivitet som disse apparatene registrerer. Deretter sender de denne informasjonen tilbake til deg sammen med utvalgte lyder og visuelle stimuli. Tanken er at du da selv skal lære deg å kontrollere hjernebølgenes frekvens, og i enkelte tilfeller øke antallet bølger du genererer i alfatilstanden (8 til 12Hz). NeuroSky hevder at økning av alfabølgene har en rekke kognitive fordeler, og særlig gunstig innvirkning på korttidshukommelsen. Men bevisene er omstridte. Mange randomiserte og placebokontrollerte studier har ikke lykkes i å oppdage noen fordeler ved alfatrening. Skeptikere hevder at slike apparater er lite annet enn en måte å bruke teknologi til å slappe av på. Den eneste som påvirkes når du bruker NeuroSkys responsapparat, er tiden og lommeboka. Det interessante er at noe så enkelt som å lukke øynene også skal øke antallet hjernebølger i alfatilstanden. Det er dermed ikke snakk om noen farlig effekt. 

Hjernestimuleringsapparatet fra foc.us hevder at det får synapsene til å fyre av raskere.

Tilfellet med tDCS og apparater som hodetelefonene fra foc.us er mer komplekse. Trass i at det ikke finnes noen dokumenterte tilfeller av alvorlige bivirkninger etter over 100 gjennomførte studier, har eksperter rykket ut med en rekke advarsler om den potensielle risikoen. En faktor i dette er at den optimale dosen elektrisitet varierer fra person til person. Når du bruker et apparat hjemme, er det umulig å vite hvor mye strøm du trenger. Noe så banalt som hvor mye hår du har på hodet kan påvirke dosen. En annen faktor er at man ikke vet noe om langtidsvirkningene. I tillegg til risikoen for hodepine og brannskader på skallen, har minst to studier vist at når du forbedrer den mentale yteevnen på ett felt, svekkes den på et annet. 

Med utgangspunkt i all denne usikkerheten, har krikerne sett seg nødt til å ta i bruk sterkere virkemidler for å advare folk. Dr. Nick Davis ved Swansea University publiserte en artikkel hvor han argumenterte mot å kalle  tDCS en ikke-invasiv teknologi. «Enhver teknikk som påvirker hjernevev direkte og får det til å generere like sterke, umiddelbare og langvarige virkninger, bør behandles med den samme respekten som enhver kirurgisk teknikk», skrev han og kollegene hans. Andre har sett sammenhengen mellom risikoen ved bruk av tDCS og farmasøytiske legemidler. 

«Å trikse med tDCS-dosen kan være like skadelig som å endre på den kjemiske sammensetningen i et legemiddel», skrev professor Marom Bikson ved The City University of New York.

Andre bekymringer er av mer etisk og filosofisk art. Når du bruker et hjernestimulerende apparat for å endre de sosiale evnene dine, endrer du ikke da samtidig identiteten og personligheten din? Hvis disse dingsene kan gi humøret vårt et oppsving når det passer oss, mister vi ikke samtidig drivet til å bekjempe urettferdighet? Kan vi bli avhengige? Til slutt har det også blitt reist spørsmål ved uønsket hjernestimulering. Å velge å forbedre hjernene våre med et par hodetelefoner er én ting, men tenk om metoden ble brukt på kriminelle for  gjøre dem mer moralske? Eller om det ble obligatorisk for elever som sliter på skolen?   

NeuroSky har utviklet hodetelefoner for gaming.

Annen teknologi

Alfabasert nevrofeedback og tDCS er ikke det eneste man har å velge mellom når det gjelder virkelige tenkehetter. En annen lovende teknologi kalles transkranial magnet-stimulering (TMS). Her benytter man et magnetisk felt til å endre nervefunksjonene. Selv om det er dyrere og ikke like mobilt, blir det rapportert at TMS, i likhet med DCS,  har en rekke positive virkninger. Det har særlig vist seg som en mulig vellykket behandlingsmetode for depresjon og kroniske lidelser. En studie hevdet til og med at TMS kan få frem geniaktige evner i oss alle, som for eksempel evnen til å telle et stort antall objekter på et blunk. Bevisgrunnlaget er imidlertid magert. Den britiske helserådgivningstjenesten NICE sier at TMS kan benyttes på vanlig måte under klinisk overoppsyn og vurdering. De har for eksempel godkjent TMS som en behandlingsmetode mot migrene, men med en anbefaling om at tjenesten kun tilbys av spesialister på hodepine. Dette har dog ikke hindret kommersielle, håndholdte apparater fra å dukke opp på markedet.

SpringTMS-systemet produseres av selskapet eNeura i California. Det blir markedsført som «den eneste medisinfrie behandlingen som er klinisk bevist å effektivt stoppe eller redusere migrene ved første tegn til smerte». Det er betenkelig at beviset kommer fra kun én liten studie, finansiert av én produsent, og markedsundersøkelser utført i ettterkant. 

Til sist er det enda en tenkehette som fortjener å nevnes. Det er mange som gjør narr av nevrologen Michael Persinger, som hevder at hans Gudshjelm kan hjelpe brukeren til å forenes med den allmektige.

I likhet med TMS leverer den magnetiske felter til hjernen, men de er langt svakere og av et helt annet slag. Psykologen Craig Aaen-Stockdale har faktisk påpekt at kjøleskapsmagneten din er 5000 ganger sterkere enn Gudshjelmen. Da er det kanskje ingen overraskelse at svenske forskere, som studerte et apparat som liknet på Persingers oppfinnelse, ikke fant noen beviser på at apparatet førte til en forsterket religiøs opplevelse. Persinger på sin side, påsto at det svenske apparatet åpenbart ikke fungerte skikkelig. 

Professor Marom Bikson fester et tDCS-apparat til hodet på en kollega .

Videre ferd på eget ansvar

Selv om den kommersielle oppblomstringen av hjernestimuleringsapparater ligger litt forut for sin tid, er det ingen tvil om at de kommer til å bli stadig mer populære. I framtiden er det sannsynlig at vi får både kliniske tilpasninger av apparatene og mer livsstilsrettede eller prestasjonsøkende produkter. I en klinisk kontekst er forskere fullt opptatt med å utføre mer stabile og kontrollerte tester for å fastslå hvilke apparater som faktisk er effektive, og hvordan man best kan bruke teknologien på en trygg måte. Men når det gjelder hjernestimulering i hverdagslivet til folk flest, er framtiden langt mer usikker. Det vil garantert komme mange påstander om alle fordelene med teknologien, og det vil bli vanskelig å kontrollere hvordan folk velger å bruke den. Enten den blir brukt som et klinisk verktøy eller for å øke prestasjonen, er tvilsomt at dagens – og morgendagens – hjernestimuleringsapparater byr på en enkel løsning. Da er det bedre å se på tenkehetter som et teknologisk hjelpemiddel som kan gjøre vårt eget arbeid, enten det gjelder studier, idrett eller rehabilitering etter sykdom, litt lettere.