Borte bra – hjemme best

Mikrober påvirker ikke bare humøret vårt, de er også viktige for at vi skal holde oss friske. TOM IRELAND avslører overraskende informasjon om bakteriene vi har hjemme. Visste du at hver familie har sin egen bakteriesammensetning?

Stadig flere forskere ser på mennesket som et omvandrende mikro-system av bakterier. Kroppen inneholder omtrent tre ganger så mange bakterier som kroppsceller, og hver og én tar vi med oss vår egen blanding av bakterieceller overalt hvor vi ferdes. Først i den senere tid har vi begynt å få en forståelse av hvordan de milliardene av bakterier som lever på og i kroppen, påvirker fordøyelsen, immunforsvaret og psyken vår.  

Det blir forsket stadig mer på den gjensidige påvirkningen som hele tiden foregår mellom de personlige bakteriene våre og huset vi bor i. 

Forskere fra «Home Microbiome Project» kartla nylig alle bakterie-stammene de fant hjemme hos sju familier over seks uker. Tre av disse familiene flyttet til nye hus i løpet av denne perioden. Forskerne fant ut at vi raskt sprer vår egen «mikrobielle signatur» der vi bor. Ved å sekvensere DNA-et til bakteriene fra hvert enkelt hjem, kunne forskerne danne seg et bilde av det genetiske mangfoldet i hvert hus – det vi kaller mikrobiomet. Slik kunne de se etter genetiske likheter hos bakteriene i hvert enkelt hjem.

Bakteriefloraen i hver enkelt husholdning var så unik at forskerne kunne matche hver enkelt person til bakteriene de etterlot seg – selv på et hotellrom som de nettopp hadde flyttet inn i. Ikke nok med at mikrobiomene i alle husene var svært forskjellige fra hverandre, studien viste også at når en familie flyttet, etablerte deres mikrobielle signatur seg forbausende raskt i det nye huset.

Årsaken til at det er en klar overvekt av våre egne, personlige bakterier der vi bor, er rett og slett at det stort sett er vi som tar med oss bakterier inn i et hus. «Nesten alle bakteriene i huset kan spores tilbake til dem som bor der», sier Simon Lax, avgangsstudent ved avdelingen for økologi og evolusjon ved University of Chicago. Lax er dessuten medforfatter av rapporten som skrives på bakgrunn av studiet. «Dersom det stadig kommer mennesker inn i et hus, er det de som tar med seg bakteriene inn.»

Resultatet av enkelte studier viser at mange av oss tilbringer så mye som 22–23 timer innendørs i løpet av et døgn. Nesten 70 % av den tiden tilbringer vi hjemme. Når vi er så mye hjemme, får vi kanskje lyst til å vaske mer, men har du støv på hjernen, bør du prøve å gjøre noe med det. Studien viser nemlig at jo mer du vasker, desto mer bakterier sprer du rundt deg. Det beste du kan gjøre for å hemme bakterieveksten i boligen din, er å tilbringe mindre tid hjemme», sier Lax. «De fleste hus i dag er laget av nyere materialer som bakteriene ikke trives så godt på. Inne i slike hus er det normalt et relativt lavt antall bakterier – helt til noen kommer hjem.»

Det er en familiebedrift

Hvem vi bor sammen med og hva vi liker å gjøre, spiller en nøkkelrolle for hvilke bakterier som slår seg ned hjemme hos oss. Ifølge studien har folk som bor sammen, et likere mikrobiom enn folk som ikke bor sammen. Hendene til unge par og par med barn er spesielt like. Dette kommer selvfølgelig av at de har mye fysisk kontakt. Likevel er det en del av kroppen som skiller seg ut – nemlig nesen.

Har du støv på hjernen, bør du kanskje vurdere å gjøre noe med det. Studier viser nemlig at jo mer du vasker, desto mer bakterier sprer du rundt deg.

«Nesen har et relativt stabilt mikrobiom som er unikt for hver enkelt av oss», sier Lax. «Hvilke bakterier vi har på hendene, avhenger av hva vi har tatt på, hva vi jobber med, hvem vi har vært sammen med, og om vi bor i byen eller på landet. Hvilke bakterier som trives på hendene dine, handler altså mer om hva slags livsstil du har, enn hva slags gener du er født med.» 

Selv om bakteriene vi fant i/på hver enkelt person, stemte godt med hvilke bakterier vi fant i de forskjellige husene, gjelder ikke nødvendigvis det samme for husdyrene dine. Det er imidlertid liten tvil om at det er flere bakterier i hus hvor det bor kjæledyr. Prøver fra disse boligene inneholdt langt flere typer bakterier, blant annet proteobakterier – en bakterie som inneholder mange velkjente patogener som salmonella og E. coli. Det høres kanskje ille ut, men jo bedre vi forstår det mikrobielle mangfoldet, desto bedre forstår vi at slike bakterier er mer til nytte enn til skade. Dersom man skal utvikle et godt immunforsvar, er det for eksempel viktig å komme i kontakt med mange forskjellige bakterier allerede i ung alder.

På kroppen din lever det billioner av bakterier.

«Det handler egentlig ikke om at ett hus er mer uhygienisk enn et annet», sier Lax. «Men vi vet at det ikke er sunt for babyer og små barn utelukkende å bli eksponert for sitt eget og foreldrenes mikrobiom. Det er faktisk ganske forvirrende. Ikke bare er vi dekket med bakterier fra topp til tå, disse små organismene er helt uunnværlige dersom vi skal holde oss friske og sunne.» 

En ny forståelse

«Home Microbiome Project» er navnet på en studie av familier, mikrobiomene og boligene deres som et eget, komplekst økosystem. Tradisjonell forskning har vært opptatt av hvor lenge hver enkelt bakterie kan overleve i et hjem, og hvordan man skal utrydde den mest mulig effektivt. Denne nye tilnærmingen bidrar til en bedre forståelse av hva et sunt hjem er – for eksempel hvilke bakterienivåer som bidrar til et effektivt immunforsvar, og hvilke bakterienivåer som er skadelige for helsen. Det handler altså om hvor «skittent» det er best å ha det hjemme. Og vi snakker ikke bare om fysisk helse, men psykisk også. Microbiome Institute ved University of Cork i Irland mener bakterier kan redusere stress og gi oss bedre hukommelse.

Neste mål for «Home Microbiome Project» er å undersøke den mikrobielle signaturen ved forskjellige sykehus. «Vi bruker samme framgangsmåte på steder der vi kan lære mer om bakte-riens påvirkning på enkeltpersoners helse», sier Lax. «Vi har vært på sykehus som har identisk byggemåte og samme vaskerutiner. Da er det bare mennesket som er årsaken til den mikrobiologiske variasjonen. På sykehusene finnes det  både ‘snille og slemme’ bakterier.»

Etter hvert som vi slutter å være redd for bakteriene i omgivelsene våre, og i stedet begynner å forstå mer om hvilken rolle de spiller i nærmiljøet, vil vi trolig takle infeksjoner på en annen måte. Det virker mer og mer menings-løst å forsøke å utrydde alle bakterier. Enkelte firmaer som driver med bio-forskning, har nå kommet fram til at det sannsynligvis er bedre å bruke spray som inneholder såkalt «snille bakterier» for å hindre farlige patogener i å etablere seg. 

Det planlegges stadig flere prosjekter som skal kartlegge mikrobenes påvirkning på bygningene vi lever i. Noen av forskerteamene bak disse prosjektene har også en arkitekt med på laget. Slik kan vi sikre at framtidige bygninger er tilrettelagt for et sunnere mikrobiom, kanskje til og med et mikrobiom som absorberer forurensning. 

For Lax har disse studiene vært en vekker. Nå har han fått opp øynene for de usynlige mikroorganismene som påvirker oss, uansett hvor vi går. «Jeg synes ikke det er ekkelt, men det har fått meg til å undre meg over ting jeg aldri tidligere har skjenket en tanke. Legger jeg igjen min personlige signatur når jeg forlater dette huset? Endrer jeg husets bakteriesammensetning?»

Med tiden ser vi kanskje på bakteriene som hyggelige gjester og ikke som skitne inntrengere – kanskje vi til og med kommer til å regne dem som en del av familien? Når du setter deg i sofaen i kveld, kan du lene deg tilbake og slappe av – vel vitende om at resten av familien – og omtrent én billion bakterier sitter der sammen med deg.

Det er virkelig sant som de sier – borte bra, men hjemme best!