Den kinesiske mur

Etter å ha stått som selve monumentet for menneskets byggekunst i mer enn 2000 år, står Den kinesiske mur på randen av ødeleggelse. Men handler vi nå, kan det sagnomsuste mesterverket reddes.

Når du står på den mektige muren, kan den kanskje virke udødelig, for ikke å snakke om uendelig, den strekker seg 21 196 kilometer langs terrenget. Slik har den stått, i en eller annen form, i mer enn 2000 år. Den har sett keiserriker komme og gå, den er blitt formet og forandret etter hvert som nye tronarvinger har kommet til makten. Og fram til nå har den overlevd dem alle sammen.

Muren er ikke bare et kinesisk ikon. Dens ubegripelige størrelse og mørke historie gjør muren til verdensarv. Men etter 2000 år er den ikke lenger den solide strukturen som den en gang var. Etter århundrer med dårlig vedlikehold og årtier med strømmer av turister er den nå i så dårlig forfatning at man frykter at den kan falle sammen bare i løpet av de neste 20 årene. Rundt 30 prosent av steinmassene er allerede helt ødelagt (1961 kilometer så langt), og flere partier står i fare for å lide samme skjebne.

Murens historie strekker seg 2200 år tilbake i tid. Da besto den av en rekke mindre og kortere murer fordelt på mange regioner i de føydale statene nord i Kina. Da krigsherren og prinsen Qin Shi Huang samlet Kina til ett rike og erklærte seg selv som den første keiseren i år 221 f.Kr., hadde han allerede en plan om å bygge et massivt forsvarsbyggverk. Muren var ikke bare et symbol på Qins makt, men skulle også beskytte keiserriket mot Xiongnu-nomadene i nord.

«Formålet med muren var bare delvis å holde barbarene fra nord ute», avslører den britiske historikeren, forfatteren og reiseskribenten John Man. «Den første keiseren kontrollerte plutselig en enorm hær og millioner av arbeidere. Han hadde både penger og makt til å bygge et slikt enestående byggverk. Muren, i tillegg til andre ekstravagante prosjekter – som kanaler, veier og palasser – fungerte som symboler på keiserens makt, i tillegg til at de holdt befolkningen i arbeid.»

Selv om de mange dynastiene som fulgte, stadig utvidet muren, var det ikke før Ming-dynastiet kom til makten (1368–1644), at muren slik vi kjenner den i dag, begynte å ta form. Etter å ha tapt mot mongolske krigere i slaget om Tumu beordret keiser Zhengtong byggingen av en helt ny mur, ikke bygget av stein, men av mur. Med sine ruvende vakttårn ble den snarere en barrikade enn en grense, og i løpet av de neste århundrene hindret den utallige angrep fra mongolske krigere.

Under Manchu-dynastiet (1644–1911) som fulgte, mistet Den kinesiske mur mye av sin posisjon som frontlinje, fordi mesteparten av Mongolia og de omkringliggende territoriene i nord var blitt innlemmet i keiserriket under Ming-dynastiets styre. Dermed startet forfallet av det majestetiske mesterbyggverket. «Det var svært kostbart å holde muren ved like», forteller Man. «Ministre kranglet stadig om de skulle bruke penger på å vedlikeholde muren eller ikke. I to perioder under Mongol-dynastiet (1234–1368) og Manchu-dynastiet (1644–1911) regjerte dessuten keiseren på begge sider av muren, så de lot den forfalle.»

Under Xinhai-revolusjonen i 1911, da Qing-dynastiet ble avsatt, ble muren sett på som et symbol på kinesisk makt og styrke, men etter hvert som sosialismen vokste i den kinesiske republikken, ble den snarere et symbol på en fordums tid man helst ville la verden glemme.

Hvordan ser så framtiden ut for muren med sin rikholdige og berømte historie? Med sine ti millioner turistbesøk i året er muren Kinas mest populære turistattraksjon og er derfor vesentlig for Kinas økonomi.

Til tross for at muren er så viktig for Kina, er den i ferd med å forsvinne – i et skremmende tempo. I 2015 var en tredel av muren fullstendig borte. «Med tanke på naturlig slitasje er muren – i mine øyne – i ganske god stand», sier turguide i Wild China, Chris Che. «Det største problemet er imidlertid at mye av de originale materialene som er brukt, som noe så robust som betong, har begynt å gå i oppløsning. Når du går på muren, kan du faktisk kjenne at den svaier og beveger seg. Den er solid, men ikke nødvendigvis urokkelig.»

Med en så sentral rolle i kinesisk historie; hvordan er planene få bevare muren for framtiden? Å vedlikeholde et så enormt monument er en svært utfordrende oppgave for kinesiske myndigheter. Derfor har de valgt å konsentrere seg om en strekning på rundt 600 kilometer som ligger i Beijing-regionen. Siden dette er et område som benyttes til guidede turer for turister, kan myndighetene vedlikeholde kortere strekninger uten å stå i fare for å miste viktig næring.

«Slike restaureringsprosjekter genererer penger ved å opprettholde murens historiske verdi. Men myndighetene anser resten av muren som ‘den ville muren’ og har gjort det ulovlig å oppholde seg i en del områder», avslører Che. Enkelte områder er blitt fullstendig dekket av sanddyner, mens andre (spesielt områder hvor gjørme ble brukt som mørtel) har gått i oppløsning på grunn av temperatursvingninger. «Mange steder er restaurert og trygge for turister», sier Man. «Den viktigste er Badaling utenfor Beijing. Men ikke langt unna kan man se glipper i muren og løse masser. Det er satt opp skilt og piggtråd for å holde turistene unna disse stedene, men enkelte eventyrlystne sjeler har likevel lyst til å utforske disse delene av ‘den ville muren’».

«Selv om myndighetene lager reguleringer og retningslinjer for å beskytte og bevare muren, er det i realiteten svært vanskelig å finne en løsning som fungerer på lang sikt», legger Che til. «Derfor har vi mange prosjekter der frivillige hjelper til, for eksempel med å plukke søppel eller besøke lokale landsbyer for å fortelle dem om farene ved å la turister betale for å få krysse områdene deres for å komme seg til en ulovlig del av muren. Det finnes også uavhengige organisasjoner, som den internasjonale Friends of the Great Wall, som jobber med å finne nye måter å bevare deler av muren på og fortelle turister om den svært sårbare situasjonen.»

20. september 2006 lanserte kinesiske myndigheter nye reguleringslover for ferdsel på muren. Men selv bøter på opptil 53 000 pund (nesten 600 000 norske kroner) virker ikke avskrekkende nok, og Kina har slitt med å finne gode nok måter å håndheve den nye loven på. «Det er ingen ensrettet måte å gjøre det på», kommenterer Jia Hailin, leder for kulturminneavdelingen i Jinshanling-området i Hebei-provinsen under et intervju med den kinesiske statlige avisen Global Times. «Skader kan bare meldes høyere opp i systemet, og det er vanskelig å håndtere overtredelser når de skjer på grensen mellom to provinser.»

I flere hundre år har dessuten kinesiske innbyggere tatt steiner fra muren for å bygge eller forsterke husene sine – noe Mao faktisk oppfordret dem til å gjøre under kulturrevolusjonen – samtidig som salg av steiner og deler fra muren har utviklet seg til å bli en egen mikroindustri.

Den store mur står imidlertid ikke alene – mange vil se den bevart til kommende generasjoner. I tillegg til lover som er laget for å beskytte muren, dukker det stadig opp nye veldedige initiativer som bidrar med alt fra å organisere søppelplukking til å restaurere deler av muren som er i ferd med å smuldre opp. Den kinesiske mur står på UNESCOs verdensarvliste, og den FN-drevne organisasjonen samarbeider derfor med kinesiske myndigheter for å hjelpe dem med å informere turister og innbyggere om viktigheten av å bevare muren for kommende generasjoner.

Også i indre Mongolia er det laget planer for bevaring av muren. I januar i år la myndighetene fram en femårsplan for å vurdere, restaurere og beskytte de 7000 kilometerne av muren som ligger innenfor landets grenser. Målet er å gi denne delen av muren nytt liv innen 2020, og de mongolske planene har bidratt til å vekke engasjement også andre steder.

Organisasjoner som Abroad China arbeider for å forbedre murens tilstand ved å legge til rette for at grupper fra hele verden kan møtes for å rydde og gjøre vedlikehold og samtidig lære om denne fantastiske kulturarven. De utfører oppgaver som å plukke søppel, fjerne graffiti som lokale og turister har etterlatt seg, og de reparerer deler av muren.

Slike initiativer viser at det finnes et stort engasjement rundt om i verden for å bevare muren, og forhåpentlig vil dette engasjementet vokse seg enda større i tiden som kommer. Å besøke det fantastiske byggverket behøver ikke være en trussel mot muren, så lenge turistene viser respekt for sårbarheten og bidrar til å bevare muren. Sammen kan vi redde dette historiske monumentet også for framtiden.