En perfekt helg i Bologna

Til tross for at den ofte blir glemt til fordel for andre flotte, italienske byer, er Bologna absolutt verdt et besøk . Bykjernen fra middelalderen er merkelig tom for turister, og restaurantene serverer noe av landets beste mat. Det meste er innen gangavstand, så her kan du slentre mellom attraksjoner og butikker – og spise uanstendig mye iskrem.

Rusleturen

Bolognas overflod av takstein i terracotta har gitt den tilnavnet La Rossa: Den røde. Sollyset fremhever de flotte nyansene, og  utsikten over takene nytes best fra Basilica Santuario della Madonna di San Luca (fra 1700-tallet) oppe i åsen. De fastboende rusler ofte opp hit i helgene, under verdens lengste buegang, fra Piazza di Porta Saragozza.Noen jogger de fire kilometerne opp, mens andre promenerer med hundene sine i bånd. Stien er laget for et bysantisk ikon av den hellige jomfru, og kirken kommer til syne i all sin prakt ved stiens slutt. De fleste tar likevel turen kun for å nyte byens mangfoldige utsikt. bolognawelcome.com 

Basilica Santuario della Madonna di San Luca
Buegangene i San Lucas- basilikaen (innfelt) ble opprinnelig bygd for å beskytte prosesjonen til jomfru Maria på vei ned til byens katedral, et rituale som fortsatt gjentas årlig. 

Museet

I et tidligere kommunalt bakeri, som forsynte byen med brød, kan man nå få åndelig føde. De lyse, hvite rommene i Museo d’Arte Moderna di Bologna, MAMbo, viser fortsatt et skjelett av Bolognas industrielle fortid. I Sala delle Ciminiere strekker fabrikkens gamle skorsteiner seg opp mot stålbjelkene i taket. MAMbo ligger utenfor byens historiske kjerne, både i geografisk og overført betydning. Museet huser en samling av italiensk etterkrigkunst, med referanser til den radikale politikken som Bologna også er kjent for. En vegg er dedikert til Renato Guttusos tolkning av det italienske kommunistpartiets leder Palmiro Togliattis begravelse – uten tvil en gest til Bolognas lange tradisjon for politikk til venstre for midten. Det er et verk som taler med høy og klar stemme, med de sørgendes askegrå ansikter blant røde flagg. Bildet står i sterk kontrast til de mer lavælte verkene av byens mest berømte kunstner, Giorgio Morandi. Hans subtile stilleben har et eget galleri: En lang og stille korridor skapt for dype tanker. Inngang 50 kr.; mambo-bologna.org

Gianni Colombos interaktive verk er et storslått høydepunkt på MAMbo: Bolognas museum for moderne kunst.

Matretten

Spør du etter spaghetti bolognese i en av byens restauranter, vil du bli møtt med et oppgitt sukk. Pastaretten som har gjort denne norditalienske byen så berømt, blir stadig feiltolket. Du kan imidlertid lære deg å lage den autentiske versjonen – tagliatelle al ragù – ved Det kulinariske institutt i Bologna. På et skinnende kjøkken i hans egen restaurant deler kokken Stefano Corvucci sin lidenskap for regionens gastronomi, såvel som kunnskapen han har tilegnet seg gjennom et helt liv. Over et glass vin lærer han studentene hvordan man lager retten slik beste­moren hans gjorde – med  pancetta, kjøttdeig og veldig lite tomat. Retten blir aldri servert med spaghetti; det skal være tagliatelle, laget fra bunnen, med helt ferske egg som gir den riktige gylne fargen. Fra 500 kr. cookingclassesinbologna.com

Kokk og lærer Stefano Corvucci.
Bolognas berømte pastasaus serveres alltid med tagliatelle.

Utsikten

Bolognas skyline er full av tårn. Skyskraperne av terracotta er fra en tid da adelsfamiliene kjempet om å ha størst makt. Dette manifesterte seg i murstein og mørtel – en arkitektonisk måte å si «mitt tårn er større enn ditt» på. Konkurransen pågikk i hundrevis av år. Betegnende nok tilhørte det største av tårnene byen selv, Torre degli Asinelli. De 498 mørke tretrinnene som snor seg opp til toppen, har falmet av alle som har gått der.  Det sies imidlertid blant studentene at hvis du går til toppen før du uteksamineres, vil du aldri klare eksamen. Fra toppen, 97 meter over bakken, ser du Bolognas bygninger med sin begrensede, avdempede fargepalett av blek rosa, sennepsgul og brun. Alle som ønsker å pusse opp, må velge husfarge fra det kommunalt godkjente fargekartet. Inngang 30 kr. bolognawelcome.com

Bolognas Torre degli Asinelli (til venstre) er det høyeste blant mange tårn i byen, og rager over nabotårnet Garisenda, som er litt skjevt.

Drinken

Til tross for at prosecco dominerer det italienske eksportmarkedet, er pignolettobolognesernes førstevalg – lett og fruktig, med en søt undertone av eple og fersken. Den drikkes helst som aperitivo, en periode på to timer som er like viktig her som lunsj og middag. På Le Stanzeserveres den i følge med et formidabelt utvalg av gratis parmaskinke,focaccia og skiver av en nøtteaktig ost, som de lokale legger i store hauger på små brett. Dette stedet var en gang et privat kapell, og de gråfalmede freskene skaper et dramatisk bakteppe. Sollyset kaster de siste strålene sine gjennom enorme vinduer, som gir en nærmest guddommelig glød til maleriet av Jesus bak baren, der han kikker trist mot himmelen, tydelig  misfornøyd med alle spritflaskene som nå er stilt opp under ham.  45 kr. for et glass. lestanzecafe.it 

Pignoletto, Bolognas svar på prosecco, dog noe søtere, er et typisk valg til aperitivo.

Iskremen

Bologneserne har et dypt kjærlighetsforhold til iskremkioskene sine. Alle har sin favoritt-is, og de står mer enn gjerne i kø for den. Det er ofte trengsel under det lilla skiltet med krusedull-bokstaver på La Sorbetteria Castiglione. Stedet er kjent for den fyldige, ekte smaken av iskrem. Det høye andelen av  fløte betyr at isen også smelter fort. Strømmen av kunder – et par i matchende mc-jakker, en bestemor med skaut, skolebarn med tunge ransler – kommer alle ut fristende is i kjeks. Enten de har valgt en fruktig sorbet, en kule med pistasj eller den lokale smaken, crema, er reaksjonen den samme: I ett lite sekund står tiden stille. Det er ikke bare en «gelato», men en unnskyld­ning for å leve i øyeblikket. Iskrem fra 20 kr. lasorbetteria.it

Gelato fra La Sorbetteria Castiglione.
Zoo er en populær konseptbutikk.

Shoppinggata

Som nesten alle gatene i Bologna, er også Strada Maggiore kantet av vakre bueganger. Bak rekkene av gylne buer finnes en blanding av butikker som gjenspeiler både byens gamle sjel og dens unge hjerte, som universitetsby. I gata finner du både en skandinaviskinspirert gavebutikk og uendelig mange antikvitets­butikker. Galleria della Colonna  ligger i nummer 23 – der finnes blant annet et utvalg av gullbelagte kjeruber og gamle kikkerter, tilfeldig oppstilt på marmorbord og mahognykommoder. Lenger inn, gjennom enorme dører, finner du Zoo. Denne konseptbutikken – delvis bakeri, delvis utstilling, delvis leverandør av håndlagde klær og kunstbøker – er ungdommens favoritt. Små grupper sitter og skravler over laptoper, kaker og kaffe, mens blikket nå og da glir over utstillingen av neonfargede illustrasjoner og inspirerende italienske formuleringer på de nakne veggene. facebook.com/likeazoo

Shoppere på Strada Maggiore.

Hotellet

Selv om turister i Bologna ikke har de mest spennende hotellene å velge i, får du valuta for pengene på Hotel Touring. Det ligger mindre enn ti minutters gange fra Piazza Maggiore, i sentrum av Gamlebyen, og er dermed en bekvemmelig base for utforskning av byen. Mange av severdighetene kan sees fra takbaren Terrazza Mattuiani. Om sommeren er den like populær blant lokalbefolkningen som hotellgjestene. Rommene i den såkalte «urbane etasjen» er oppkalt etter flotte byer og har veggkunst som refererer til byenes mest berømte landemerker. Noen av  «gullrommene» i etasjene over har imidlertid små balkonger. Staben er, i likhet med resten av byen, hyggelig og i godt humør, og alltid behjelpelig med å vise vei eller anbefale noe morsomt. Fra 830 kr. hoteltouring.it

Et av rommene på Hotel Touring. 

Stedet å e på folk

Regionen har gitt verden tortellini, parmesan, balsamicoeddik og parmaskinke, og regnes dermed som Italias spiskammer. Quadrilatero er Bolognas marked. Denne veven av trange gater er fylt med boder av utsøkte frukter og grønnsaker, som du mest sannsynlig ikke har sett maken til. Delikatessebutikken Tamburini lukter så fristende av ost og skinke at det er som å inhalere et ostesmørbrød. Sett deg ved et fortausbord på en espressobar, for eksempel Caffè del Mercato, for å betrakte de fastboende i sitt rette miljø. De kjærtegner varene og vurderer hvor ferske de er, diskuterer med selgerne hva som er bra i dag og prater med venner over en kaffe. Utover dagen byr steder som Zerocinquantino på det beste av markedets varer, servert på en tallerken som aperitivo. Shoppere kan slippe velfylte poser og sette seg ned med en øl og litt spekeskinke stappet i en tigelle, stekte små pakker av brød. Noen har sittet her hele dagen, for dette er like mye en sosial opplevelse i seg selv. tamburini.com, caffedelmercato.net, zerocinquantino.net 

To fastboende tar en espresso på Caffè del Mercato.
Grønnsaksboder i Via Pescherie Vecchie, i Quadrilatero.

Restauranten

Det passer bra at restauranten Drogheria della Rossa har vært et gammelt apotek, for for bolognerne finnes det ingen bedre medisin enn et godt måltid. Selv om innredningen er sjarmerende rotete – den gamle disken er fylt av høye bokstabler, og eldgamle bokhyller er stappfulle apotekkrukker – er maten alt annet enn rotete. Her trylles enkle retter fram av kortreiste ingredienser: Squashblomst med ravioli er små pakker av lykke, en eksplosjon av saltet smør, og med en konsistens som gir mening til uttrykket «al dente». Her sitter både voksne damer, forretnings­menn og barnefamilier og legger innpå svære porsjoner med pasta. Blant dem svinser den bebrillede innehaveren, Emanuele Addone. Han hilser alle med sin gravalvorlige stemme, fyller glassene fra en flaske av sin beste Sangiovese før han skjenker sitt eget glass «i takknemlighet for dem som sitter der». Hovedretter fra 110 kr.; drogheriadellarosa.it

Familier og venner møtes over lunsj på  Drogheria della Rosa, et gammelt apotek.
Inngangen til det 97 meter høye Torre degli Asinelli, Bolognas landemerke.