Lyssky grupper trakk i trådene da historiens viktige avgjørelser skulle tas. Gjennom  århundrene bygde frimurerne et brorskap som bredte seg over hele kloden.

Som et av verdens største hemmelige losjer, tiltrekker Frimurerordenen seg en god del oppmerksomhet, men også gransking og undersøkelser. Over seks millioner menn tilhører ordenen på verdensbasis – det betyr at Frimurerordenen er mer for en bevegelse å regne enn en hemmelig sekt. Men til tross for frimurernes store utbredelse (eller kanskje på grunn av den) går losjen hardt inn for å bevare en kjerne av hemmeligheter – nettopp for å holde den lange tradisjonen i hevd.

Et av mysteriene rundt frimurerne er nettopp når og hvordan ordenen oppsto. Den gjengse oppfatning blant historikere er at Frimurerordenen har sitt utspring i et ordentlig murerlaug en gang i løpet av middelalderen. Noen av de høyere titlene, som «ærede mester», har røtter fra den tiden, og de fleste eksperter er enig i at det eldste dokumentet vi finner fra frimurerne, diktet “Regius Poem,” ble skrevet rundt 1390. På 1600-tallet, om ikke før, hadde murerlauget utviklet seg fra en fagforening til et brorskap som befattet seg med å dyrke spesifikke idealer.

Ifølge ordenens egne informasjonskanaler handler frimureriet om «menneskets forbedring og foredling». Frimurerne tror på at medlemmene oppnår dette ambisiøse målet gjennom strenge selvstudier og filantropisk samfunnsengasjement. I praksis vil det si alt fra å gi en tier til brystkreft i kassen på matbutikken til å skaffe seg et lånekort på biblioteket. Disse trivielle gestene utløser kanskje ikke den spesielle, rørende følelsen av å utrette store ting. Prinsippene som ligger til grunn ble imidlertid sett på som radikale i samfunnet på 1600- og 1700-tallet, da frimureriet begynte å ta seg opp i England. Frimurerne la vekt på viktigheten av individets ukrenkelighet. Dette utfordret dogmet til to av tidens største institusjoner – kirken og staten – som begge hadde en sterk interesse av å beholde sin overlegne makt over folks hverdagsliv. Men etter som tiden gikk, bredte opplysningstidens tankesett seg ubønnhørlig ut i det brede lag, og de nye tankene fikk stor drahjelp fra den amerikanske revolusjonskrigen og den franske revolusjonen på slutten av 1700-tallet. Dermed blomstret også Frimurerordenen. Mellom 1800 og 1900 opplevde ordenen den raskeste veksten i deres historie. Ved ett tidspunkt i historien hadde organisasjonen «loger»,  det vil si de lokale enhetene som frimurerne består av, i alle verdensdeler – til og med i Antarktis.

Losjenes raske spredning kan delvis forklares med hvor selvstyrte de er, omstendighetene tatt i betraktning. Frimureriet har ingen overordnet internasjonal leder, og hver losje har ansvar for sin økonomi, aktivitet, utvelgelse av styrer, veldedighetmål og innvielsesseremonier. En storlosje som ledes av en stormester, hjelper til med å koordinere filantropiske prosjekter eller andre aktiviteter for losjene i sitt område, og fungerer som et senter som sørger for dokumenta­sjon og bestemmer retningslinjer. Som et eksempel kunne stormesteren i storlosjen i Ohio påvirke en av losjene han hadde ansvar for ved å tale for å innvie et medlem i brorskapet. 

Hvem er så disse mennene som oppfyller frimurernes krav om selvutvikling og samfunnsnytte? De grunnleggende kravene for medlemskap er: Du må være en mann over 21 år, ha god personkarakter og godt omdømme (en alvorlig dom, for eksempel, innebærer utelukkelse fra de fleste losjer), og du må tro på en høyere enhet av noe slag. Det er i følge tradisjonen forbudt for frimurere å aktivt rekruttere nye medlemmer, men enhver som innfrir kvalifikasjonene og har et ønske om å bli medlem, kan søke. Hvis søknaden blir godtatt, må kandidaten gå gjennom et innvielsesritual som varierer fra losje til losje. Ifølge visse frimurere innebærer ritualet å bli introdusert for alle medlemmene i losjen og å lytte til losjens leder som gir en leksjon med en to hundre år gammel diksjon. Andre losjer skal angivelig krydre innvielsesritene sine med skjemt og krumspring, som å tvinge kandidaten til å velge mellom å ta på to musefeller, etter å ha blitt fortalt at én av dem er spent på ordentlig. I brorskapets ånd er selvfølgelig ingen av musefellene spent.

Til tross for (eller kanskje på grunn av) frimurernes store utbredelse går ordenen langt i å bevare kjernen av hemmeligheter, for å holde en lang tradisjon i hevd. 

Når man først er innlemmet, kan frimureren si at han har oppnådd grad I, eller lærling, som er den laveste graden. Frimureren kan så avansere til grad II, svenn, og deretter til grad III, mester. Det oppnår han gjennom å studere ritualet. Alle andre grader utenom disse tre hovedgradene (som den 33. graden) er kun ærestitler og vitner ikke om noen overlegenhet overfor frimurere av lavere grad. 

Uavhengig av hvilken grad man måtte ha, har frimurere vært blant verdens mest innflytelsesrike menn innen politikk, finans og underholdning. Listen over frimurernavn er som å lese innholdsfortegnelsen i en historiebok. Det er navn som George Washington, Winston Churchill og Buzz Aldrin – de var alle frimurere og til stede som midtpunkt i historiens mest avgjørende øyeblikk.   Og med over to tusen storlosjer i verden, kan man trygt regne med at frimurere vil ha en hånd på rattet i fremtiden også.

Berømte frimurere

Dette er noen frimurere som har satt varige spor i vestlig kultur.

Mark Twain

Født Samuel Clemens 30. november 1835. Twain er en av USAs mest fremtredende historiefortellere med romanene Tom Sawyer, Huckleberry Finn og andre klassikere.  Twain ble innviet som medlem av Frimurerordenen i Polar Star Lodge No. 79, i St. Louis i Missouri 22. mai 1861. Han oppnådde graden mestermurer mindre enn to måneder senere. 

Clark Gable

Gables uanstrengte sjarme gjorde ham til en av datidens største skuespillere. Blant filmene han har spilt i kan nevnes klassikere som Det hendte en natt, Tatt av vinden og Mytteriet på Bounty. Skuespilleren mottok sin lærlingegrad 19.  september 1933, ved  Beverly Hills Lodge No. 528. Han ble mestermurer på  Halloween-dagen samme år. 

Irving Berlin

Irving Berlin er en av USAs mest elskede komponister, og er kanskje aller mest kjent for å være mannen bak “White Christmas”. Han ble innlemmet i frimurernes indre krets i Munn Lodge No. 190 i New York City, 12. mai 1910. Berlin fikk livstidsmedlemskap i Munn Lodge i 1935, en ære som tildeles frimurere som utmerker seg som eksemplarisk i sine verdivalg for samfunnet.

Gene Autry

Autry er kanskje mest kjent som USAs syngende cowboy, men han opplevde enda større popularitet med julesangene “Here Comes Santa Claus,” “Rudolph the Red-Nosed Reindeer” og “Frosty the Snow Man.” Autry ble opptatt som lærling i Catoosa Lodge No. 185, i Catoosa i Oklahoma i 1927, og ble frimurer av 33. grad mens han var medlem. 

Frimurerne som stiftet USA

Noen av USAs mest fremstående “landsfedre” var medlemmer av en hemmelig losje.

Frimurerne kjemper for et moralsk ideal der frihet, sannhet og toleranse står sentralt. De legger vekt på utdanning, personlig fremgang og en forbedring av samfunnet. Hvis disse verdiene høres kjent ut, kan det hende du har hørt dem for lenge siden i en historietime – kanskje da du lærte om USAs uavhengighetserklæring. “Vi anser disse sannheter for selvinnlysende: at alle mennesker fødes like; at deres skaper har utstyrt dem med visse uavhendelige rettigheter, blant dem livet, friheten og streben etter lykke,” står det å lese i et av dokumentene til grunnlovserklæringen. Dette er helt på linje med frimurernes verdigrunnlag, og viser hvor likt grunnleggerne tenkte om sitt demokratiske prosjekt. Tar vi en kikk på USAs landsfedre, ser vi kanskje hvorfor: Mange av dem tilhørte losjer. Det virket bare naturlig at en institusjon som fremmet individuell opphøyethet tiltrakk seg menn som ønsket å danne en styremåte der den vanlige mann sto i sentrum.  

George Washington

Landsfaderen. Han ble medlem av Frimurerordenen i  1752, og er kanskje det mest kjente medlemmet av den hemmelige losjen. Etter å ha mobilisert den kontinentale armé og ledet sine soldater frem til seier, ble Washington tatt i ed som president. Ved den første innsettelsen brukte de en frimurer-bibel. Han er den eneste presidenten som også var losjemester mens han var sittende president.

Benjamin Franklin

En svært anerkjent vitenskapsmann og en listig diplomat som bidro til å sikre at Frankrike støttet opprøret. Franklin ble medlem av losjen i 1731, og var en aktiv og entusiastisk frimurer. Etter bare tre års medlemskap ble han stormester i Philadelphias losje. Blant sine mange bedrifter var Franklin også en respektert forlegger, og utga USAs første frimurerbok —The Constitution of the Free-Masons— i 1734. 

John Hancock

Hancock sluttet seg til frimurerne muligens så tidlig som i 1760, og ble medlem av losjen i Boston da han flyttet til New England. Som president for den kontinentale kongress var han den første til å signere Uavhengighetserklæringen og ble berømt for sine store løkker i signaturen. Om signaturens størrelse skal han som koloniens frontforkjemper ha kommentert at han ville være sikker på at kong George kunne lese navnet hans.  

Paul Revere

Sølvsmeden ble frimurer i 1760 og steg raskt til graden som stormester. Han fikk raskt et rykte for å være en dyktig håndverker i frimurerkretsene. Flere sett med juveler er fortsatt i Washington-losjens eie i Lexington i Massachusetts. Han er berømt for å ha ridd dit for å advare sine venner av kolonien om at britene var i ferd med å invadere. 

James Monroe

USAs femte president ble tidlig medlem av losjen. Aldersgrensen for medlemskap ble satt etter skjønn i hver losje, og derfor kunne Monroe bli frimurer allerede i 1775, før han var fylt 18 år.  Han overlevde USAs tilblivelse med god margin, og tok med seg frimurernes verdier inn i presidentgjerningen. Han utvidet det hemmelige selskapets prinsipper til å gjelde en ny generasjon amerikanske statsmenn.

Frimurernes symbolikk

Noen  av USAs mest kjente byggverk er fulle av frimurersymbolikk.

Det hvite hus

12. oktober 1792 nedlegges grunnsteinen til presidentens bolig med en fullblods frimurer­seremoni. Bygningen ble for øvrig ikke kalt Det hvite hus før etter at den fikk et nytt strøk maling etter krigen i 1812. Medlemmer av losjen i Georgetown la ned steinen på rituelt vis, under en seremoni som ikke var uvanlig på den tiden. Gjennom 17-, 18- og 1900-tallet var det mange offentlige bygninger i USA som fikk lagt ned grunnsteinen under slike seremonier. Da Det hvite hus ble renovert under frimureren Harry S. Trumans regjeringstid, (bildet over), ga han en original stein fra presidentboligen til hver av storlosjene i USA, som gave. 

Capitol

George Washington la selv ned grunnsteinen til Capitol og brukte i den anledning en vinkelhake i tre, en klubbe i marmor og en murskje i sølv. Dette utstyret ga han videre til medlemmene i losjen Alexandria and Potomac No. 5, som overvar begivenheten. Grunnsteinen var egentlig bare rosinen i den store frimurerpølsa som Capitol egentlig er.  Arkitekten og frimureren Pierre L’Enfant hadde tatt i bruk doriske, joniske og korintiske søyler, som alle er kjente frimurersymboler på visdom, styrke og skjønnhet – frimurernes tre pilarer. Noen observante personer med øye for frimurersymboler har også stilt spørsmål ved om fresken i taket på Capitols kuppel, The Apotheosis of Washington, er frimurernes hyllest til den første presidenten. Fresken er plassert rett over «krypten» under Capitols rotunde, som opprinnelig skulle være presidentenes siste hvilested. 

Los Angeles Public Library

Med tårnet i midten og den overdådige, esoteriske stilen på innsiden, har Los Angeles’ offentlige bibliotek blitt gjenstand for diskusjoner om vestkystens frimurere og deres bildespråk. Øverst troner en pyramideformet spiss, som for frimurerne representerer folkeopplysning. For å under­streke opplysningstemaet, er sidene på pyramiden dekorert med en sol.

Washington-monumentet

Dette er et av de mest slående byggverkene i en by som allerede er kjent for sin ærverdige arkitektur.  Washington-monumentet er plassert ved National Mall og rager 170 meter i været. Det er et symbol på USAs mange bragder, men det har også en historie knyttet til Frimurerordenen. For det første er arkitekten Robert Mills medlem av den hemmelige losjen. Dessuten la stormesteren i Washington D.C.s storlosje selv ned grunnsteinen i 1848, og skulpturens obelisk-form skal minne om frimurernes angivelige forbindelse til det gamle Egypt.

Frihetsstatuen 

Ettersom designeren av “The New Colossus,” Frédéric Auguste Bartholdi, var frimurer, har Frihetsgudinnen vært innhyllet av rykter om bånd til frimurerne, helt siden hun ankom det amerikanske kontinentet. Det sies at fakkelen er symbol på frimurernes «fornuftens fakkel», og at den representerer opplysningsidealene deres. På en plakett til minne om hundreårsdagen for nedleggelsen av grunnsteinen i New York kan man lese navnene på to frimurere, markert med symboler ved siden av navnene.