Hong Kong – byen med to ansikter

I Hong Kong har alle historier to sider. Det er over 20 år siden den britiske kolonien ble tilbakeført til kinesisk styre. Når man utforsker området, oppdager man at det er moderne og gammeldags på en gang – en urban metropol i svært så tradisjonelle og landlige omgivelser. 

Finn utsikten 

Over byen…

Det er grytidlig morgen og fortsatt mørkt da de første joggerne er å se langs Lugard Road, den asfalterte stien som går rundt The Peak, som er Hong Kong-øyas høyeste punkt. De ser ikke byen under seg før de kommer til en åpning i løvtaket som omringer dem. Herfra ser Hong Kong ut som en samling lekehus, satt opp av et barn. Over 7800 skyskrapere strekker seg mot himmelen. Idet sola bryter gjennom, forsvinner tussmørket, og fargene i byen kommer frem. De nærmeste blokkene er malt i dempet beige og rosa, og bortenfor, i det travle forretnings­området, blinker skyskrapernes glassfasader. Noen av joggerne skal snart sette kursen dit og begynne arbeidsdagen. Men akkurat nå traver de rundt The Peak mens byen våkner til liv. Etter hvert som sola stiger, våkner sommerfuglene, og lydene fra byen blir gradvis sterkere. Byens morgenfugler er belønnet og klar for en ny dag.

Tur/returbillett med kabelbanen Peak Tram koster 50 kr; thepeak.com.hk

Over 7800 skyskrapere strekker seg mot himmelen.

… eller på landet

Hong Kong er mest kjent for sitt ståk og bråk, men en annen og mindre kjent del av byen er naturstien MacLehose Trail. Her er det landkrabber som krysser stien, og trafikkstøyen er byttet ut med gnissende sirisser. Stien snor seg rundt halvøya Sai Kung og går deretter vestover til New Territories. Til tross for at Hong Kong-regionen er et av verdens tettest befolkede, er under 25 prosent av det totale området utbygget. Det meste av landområdene er så å si uberørte. Dermed ligger forholdene til rette for overraskende fine fotturer. Går du østover på MacLehose Trail, tar det ikke lang tid før du blir belønnet med en flott utsikt over det glitrende vannet i High Island Reservoir. Enda lenger opp venter toppen Sai Wan Shan – ganske høy, men likevel puslete sammenliknet med de voldsomme fjellmassivene lenger inn i New Territories. Når stien nærmer seg kysten, skråner den slakt ned mot de deilige strendene Long Ke og Sai Wan. Her kan svette fotturister rive av seg klærne og ta et svalende bad i bølgene.

Finn ut mer om fotturer i Hong Kong på hiking.gov.hk

High Island Reservoir

Beundre arkitekturen 

Over bakken…

Søppelbålet brenner i en metalltønne foran den shabby bygården. En gammel kvinne feier den støvete bakken utenfor Cleanly Cleaners. Ved siden av ligger en frisørsalong kalt Hair Show og en liten sjappe med neonlys som annonserer for fotmassasje. Midt på plassen står en turistgruppe og tar bilder med mobilene sine. De bøyer seg ned for å finne den rette vinkelen som viser størrelsen på bygningene foran dem. Dette er en av Hong Kongs mest fotograferte bygninger, og den er verken et tempel eller en regjeringsbygning. Yick Fat ble bygget i 1972 som en vanlig boligblokk. Med tiden har den imidlertid blitt et symbol på hvordan menneskene bor oppå hverandre i Hong Kong. Bygningen er bare én av fem kompakte boligblokker i strøket. Rundt 10 000 mennesker har hjemmet sitt her, fordelt på 2243 leiligheter. Over turistenes hoder henger klesvask og airconditionere side om side. Så snart turistene har knipset bildene de vil ha, forsvinner de imidlertid. Monumentet over det urbane liv er igjen forlatt, og for beboerne går hverdagslivet sin vante gang

The Yick Fat Building har adresse 1048–1056 King’s Rd, Quarry Bay 

Yick Fat

… eller ved vannet 

Hong Kong har fått navnet sitt etter en anglifisering av det kantonesiske ordet som betyr «velduftende havn». I den tradisjonelle fiskerlandsbyen Tai O er det imidlertid vanskelig å forestille seg at noen ville beskrevet den som «velduftende». De smale, stille gatene med salgsboder lukter intenst av tørket fisk og blekksprut, friterte fiskeblærer og fermentert rekepasta. Landsbyen ligger i en vik på øya Lantau, som består av mange fjell. Et besøk i Tai O er som å reise tilbake i tid, til hvordan Hong Kong var før verdenshandelen meldte sin ankomst. Her har tanka-folket bodd i århundrer, og de lever i stor grad fremdeles som for flere hundre år siden. De enkle blikkhusene står på påler halvveis ut i vannet, og fiskebåtene ligger fortøyd utenfor husene, som biler i oppkjørselen. De er de eneste motoriserte fartøyene i mils omkrets, for de trange gatene har bare plass til sykler og rullestoler. Nå har de fleste fiskerne pensjonert seg, i likhet med 77-årige herr Fung.

Fiskerlandsbyen Tai O.

Han sluttet for 30 år siden, etter oppfordring fra sine tre sønner og to døtre. «Å være fisker er et hardt yrke», sier han. ‘«Da jeg var ung, var fisket godt, og vi kunne selge fisken til det kinesiske fastlandet. Etter en stund ble fangsten stadig mindre, og barna mine ba meg om å slutte.» Nå jobber barna hans i bygningsbransjen inne i byen. Men i helgene kommer de hjem på besøk for å nyte det enkle livet, langt unna den kalde, enorme  betongjungelen.

Tai O ligger på øya Lantau

Ta en skål 

I høyden … 

I en by full av høyhus er det høyeste av dem alle International Commerce Centre i West Kowloon. På toppen av skyskraperen ligger baren Ozone, som med sine 490 meter over bakken sies å være verdens høyeste. Det er faktisk så høyt at utsikten til byen langt der nede ofte er skjult av et delvis skydekke, som gjør at bybildet på uvirkelig vis kommer og går. Barens signatur-cocktail, HK Skyline, er designet som en hyllest til de luftige omgivelsene.

Den serveres inni en røyklagt glassbeholder, og den søte grapefruktkomposisjonen er toppet med sjampanjeskum. Drinken inneholder rom fra et guatemalansk destilleri som ligger 2300 meter over havet. Passende nok er også prisen skyhøy; drinken koster 350 kroner. Den er rikingenes favoritt – de som pleier å samles her, midt blant turistene, etter endt arbeidsdag. Her får pengene deres bein å gå på mens de kan sitte og beundre den travle byen under seg.

Ozone bar ligger på Ritz-Carlton Hotel (ritzcarlton.com)

… eller på gateplan

Wan Chai er en hektisk bydel rett øst for Hong Kong sentrum. Her finner du et yrende liv med kontorer og butikker. Men går du inn på spisestedet Tai Lung Fung, glemmer du imidlertid alt ståk. Det retroinspirerte interiøret minner om Hong Kong slik det ble framstilt i kultfilmen fra 1960, «The World Of Suzie Wong». Lampene er formet som kinesiske lanterner, og hodet på en drageliknende qilin vokter over oss fra veggen. Menyen likner gamle aviser, og musikken er hovedsakelig fra 80-tallet, med kantonesiske synthpopstjerner som Alan Tam og låten «Love Trap». Sistnevnte ser ut til å bidra til at stamgjestene lojalt møter opp for jevnlig påfyll med sladder og cocktailer.

Tai Lung Fung.

Stedet eies av vennene Lavina Smith og Sam Leung, hvis jakopapegøye tripper på baren og leker med katten. Signaturdrinken deres heter Plum Classic og er laget med plommevin fra en lokal dame. «Hver sesong får hun friske plommer fra New Territories, så hele drinken er produsert i Hong Kong», forklarer Lavina. «Vi kjøper kun rundt 100 liter hvert år, så det er begrenset hvor mange cocktailer vi kan selge hver sesong.» 

Tai Lung Fung ligger på 5–9 Hing Wan St, Wan Chai

Kast loss

Med stil

Det er midt på dagen da djunken legger ut fra kaien i Tsim Sha Tsui på sin første runde i Victoria Harbour. Båten på 92 fot er bygget i tre. De blå og hvite vimplene blafrer i vinden – de er dekorert med drager i Ming-stil, som får dem til å minne om fint porselen. Her ute på vannet er blafringen den eneste lyden som høres, bortsett fra litt rolig salsamusikk som strømmer opp fra under dekk. Sjøluften er salt og frisk, og båtens utseende er fra en annen tid. I over 1800 år har djunker blitt brukt til alt fra transport til bolig, men denne båten seiler bare rundt i havnen, stopper her og der mens den glir forbi cruiseskip og små fiskebåter. Den gir folk mulighet til å se byen slik mange reisende først så den en gang i tiden: fra sjøen.

Aqua Luna havneturer koster rundt 175 kr; aqualuna.com.hk

Aqua Luna II.

… eller med pendlerne

Det er sent på ettermiddagen idet Star Ferry legger fra kai for å krysse Victoria Harbour nok en gang. Passasjerene er et tverrsnitt av Hong Kong: unge og gamle, fastboende og turister, pendlere og familier. Små barn holder seg fast i setene med spente blikk. Litt lenger borte står menn i dress med nesen i mobilen mens pensjonistene sitter og slumrer. Hver dag reiser over 55 000 passasjerer fram og tilbake mellom Kowloon og Hong Kong-øya – det er 20 millioner turer hvert år. Båtene er like presise som T-banen og svært rimelige. I 1880-årene var båtene drevet av damp. I dag drives fergen av dieselelektriske motorer, og passasjerene avkjøles av et høyst nødvendig klima­anlegg. Etter fem minutter er fergen framme, og den brokete forsamlingen beveger seg på land, før en ny horde går om bord.

Star Ferries går fra Central, Tsim Sha Tsui og Wan Chai; starferry.com.hk

Ta en matbit

Av noe trendy…

Det er lørdagskveld, og gjestene i Little Bao sitter på barkrakker ved disken og ser på at kokken tilbereder maten deres. Restauranten har åpent kjøkken, og når maten blir tilberedt rett foran gjestene, må de pent vente, og dermed pines av de liflige duftene av stekt Szechuan-kylling. Pinen er heldigvis kortvarig. Dette er Hong Kongs unike svar på fast food og den berømte kokken May Chows glimrende idé. Hun er ansett som en av de beste kjøkkensjefene i Asia. «Det er en blanding av amerikansk og kinesisk», forklarer soussjefen hennes, Sam Ng. «Vi bruker alltid kantonesiske matretter som grunnidé, og så lager vi en spennende vri på den.» Signaturretten deres er bao, som også restauranten er oppkalt etter. Det er kantonesiske, dampede boller som serveres som hamburgere, men er fylt med innmat av kylling eller svin.

Kokkene ble overrasket over at iskrem-bao gjorde så stor suksess. Det er små, friterte boller fylt med iskrem av grønn te eller karamell. «Vi trodde aldri at iskrem-bao skulle bli så populært, men det tok helt av», sier Sam. «Folk sto i kø i to timer for å få tak i iskremen. Folk i Hong Kong er helt ville etter søtsaker, de har alltid en ekstra dessertmage.»

Little Bao ligger i 66 Staunton St, Central district; little-bao.com

… eller tradisjonelt

Joy Hing er en tradisjonell, liten matsjappe i en ellers støyende forretningsgate i Wan Chai. Her gjør de det på gamlemåten. Den ble grunnlagt rundt 1900, mot slutten av Qing-dynastiet, og spesialiteten er char siu – kantonesisk grillmat. Duften av grillet kjøtt lokker forbipasserende inn fra gaten. I vinduet henger grillede gjess og ender etter halsen, og en hel gris henger med hodet ned fra en krok. Bak den arbeider kokken metodisk med kjøttøksen – kuttelydene blander seg med suset fra stamgjestene som har søkt tilflukt fra heten utenfor.

Kokken legger opp en haug med kjøtt på en plasttallerken. Kjøtt med ris eller nudler til, pluss en kopp te med melk, koster rundt 30 kroner. Den slags mat til den slags pris gjør at stamkundene blir mange og trofaste. To ganger om dagen, når kontorene slipper arbeiderne fri, går køen rundt kvartalet. En mann forteller at han har spist her i over 40 år. Foran ham venter en tallerken med grillet and og nudler, slik det har blitt tilberedt i 100 år.

Joy Hing ligger på 265–267 Hennessy Rd.

Se på kunstverk 

Av den moderne sorten …

Gatekunsten i Hong Kong tok ikke av før i 2014, da en organisasjon ved navn HK Walls begynte å knytte til seg kunstnere og tildelte dem vegger som var lovlig å dekorere. I dag kan du få en times lang byvandring som viser deg en rekke gatekunstverk av internasjonalt anerkjente graffitikunstnere. Et av de første som dukker opp under vandringen, er kanskje byens mest berømte veggmaleri: lag på lag med sjablongtrykk laget av byens egen kunstner, Alex Croft (over til venstre). Det skal forestille Kowloon Walled City, et tett befolket tilholdssted for prostituerte, gamblere og stoffmisbrukere. Aktiviteten der var kontrollert av kinesiske kriminelle gjenger, såkalte triader, fram til området ble jevnet med jorda i 1994. «Det representerer en livsstil som er veldig annerledes enn i dag», sier Alex. «Fortellingene om hva som skjedde bak de murene, blitt fortsatt fortalt – det var en lovløs plass der politiet ikke alltid kom levende tilbake hvis de nærmet seg. Jeg trodde ikke at maleriet skulle stå så lenge, men siden jeg malte det, har det har brakt meg lykke.»

Byvandring med gatekunst 175 kr; klook.com

… eller den tradisjonelle

Heldigvis for nybegynnerne legger ikke  tradisjonell kinesisk malerkunst med blekk og pensel vekt på fotografisk presisjon. «Vi er ikke så opptatt av detaljene», forklarer kunstlærer Carole Leung. «Vi vil bare ha tak i to ting: form og åndelighet. Hvordan maler du åndelighet?» Det er et spørsmål hun tar for seg i kunsttimene, der kursdeltakerne skaper sitt eget kunstverk som de kan ta med seg hjem. Carole underviser i et intimt atelier i Wan Chai, med lavmælt spansk gitarmusikk i bakgrunnen og så mange kopper oolongte du ønsker.

Kursdeltakerne lærer forskjellige måter å stryke penselen på og hvordan man på nennsomt vis maler bambusskudd og blader kun med svart blekk. De får også en innføring i det meditative ved denne tradisjonsrike kunsten. Kunstformen stammer fra det 5. århundret e.Kr., og Carole ønsker å holde den i live ved å dele den kunnskapen hun fikk av sin lærer, Shum Wing Kwong. «Han gikk bort i fjor, men notatene hans er gode som gull», forteller hun. «Jeg vil videreformidle hans kunnskap, men også modernisere kunsten ved å tilføre mer farge.» Hennes egne vakre malerier henger på veggene og vitner om hva som er mulig å få til – skjønt det kan ta litt mer enn de tilmålte to timene. 

Kinesisk malekurs 300 kr; klook.com

 En dag i det fri 

Med ynde …

William Ng og Pandora Wu har oppdaget hemmeligheten for å holde seg evig ung, og de forteller den gjerne videre. «Jeg er 80 år gammel», sier William med et glis. Han har akkurat ledet en økt med tai chi på en stekende het morgen, uten spor av svettedråper. «Å trene tai chi holder deg ung», forklarer han. «Pandora er over 70. Det er helt utrolig! Hun er som en magiker.»

Den elegante kampsporten har riktignok sakte bevegelser, men Williams elever trener alle musklene i kroppen, samtidig som de må ha full konsentrasjon. Det kan hende de får kontakt med noe dypere i seg selv. Hvis vi skal tro William, kan det være fordi de rolige bevegelsene skaper harmoni og balanse i hele kroppen, som blodsirkulasjonen og fordøyelsessystemet. William og Pandora har tai chi-trening i en park ved kaien tre morgener i uken. De tar ofte med litt kung fu og qi gong også, som jo også er helhetlige og langsomme øvelser.
De forteller at det ikke bare er for å holde kropp og sjel frisk – de ønsker også å holde liv i en tradisjon. «Turister som kommer til Hong Kong, vil oppleve kinesisk kultur», sier William. Heldigvis for framtidige turister har han sin egen livseliksir som holder ham gående. «Jeg stopper ikke før Gud sier han vil møte meg!» sier han med en barnlig latter. 

William Ng underviser i tai chi ved klokketårnet Tsim Sha Tsui (55 kr; 7.30–9.00, mandag, onsdag og fredag)

…eller pengespill

Det er søndag ettermiddag, og det er så varmt og fuktig i luften at man knapt orker å bevege seg. Tanken på sportslige anstrengelser virker helt vanvittig i denne varmen. Likevel er det dét tusenvis av fans og spillere er kommet for å se. Vi er på hesteveddeløp på Sha Tin veddeløpsbane. Hesteveddeløp har vært arrangert i Hong Kong siden 1841, opprinnelig som en sport for eliten i den britiske kolonien, men det tok ikke lang tid før det utviklet seg til en populær folkesport for resten av byens befolkning. Nå har Sha Tins tribune en kapasitet på 85 000 – og den fylles opp uten problemer ved kinesisk nyttår. Da skal det nemlig være særlig lykke­bringende å spille på hest.

Når løpsstart nærmer seg, begynner gamle menn å gå rastløst rundt, spytte og rasle md sportsavisen og kupongene sine. Lukten av sigarettrøyk er intens og allestedsnærværende, og ingen klarer helt å stå stille. Man kan merke en nervøs stemning over hele arenaen. Så er de endelig i gang. Folkemengden er helt stille, helt til hestene og jockeyene når fram til de siste hundre meterne. Da begynner alle å rope og skrike. Idet hestene nærmer seg målstreken, skriker de ut nummeret på hesten de har veddet på. Nummer fire – Booming Delight – rykker plutselig framover og kommer først i mål. Folkemengden er delt: Noen banner, andre hytter med neven. Vinnerne går inn for å hente gevinsten.

Inngang til Sha Tin veddeløpsbane koster 11 kr; hkjc.com