Nord- og sørlys på andre planeter

Vi ser på hva som skaper disse praktfulle lysshowene på de andre planetene i solsystemet.

I mange år trodde man at nord- og sørlyset her på Jorda var de dødes sjeler på vei til det hinsidige. I virkeligheten er det Sola som forårsaker et nord- eller sørlys på Jorda. Vi kan kalle fenomenet et slags romvær.

Solvinder fører sterkt ladde partikler mot Jorda, men vårt magnetfelt avbøyer de fleste av dem før de når atmosfæren. Nå og da forsterkes disse vindene av gasskyer på Sola eller av masseutslyngninger fra koronaen. Disse fenomenene frigjør enorme mengder plasma. Når de intense solvindene passerer Jorda, blir noen av de ioniserte partiklene fanget i magnetfeltet. Da akselereres partiklene langs feltlinjene i retning polene, hvor de kan slå inn i de øvre delene av atmosfæren, kollidere med gassmolekyler og få dem til å avgi skarpt lys. Denne prosessen skaper det trollbindende nordlyset og sørlyset.

På Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun danner nord- og sørlys seg på omtrent samme måte som på Jorda. Men på Mars og Venus danner de seg på helt andre måter, siden ingen av disse planetene har noe magnetfelt å snakke om.

Mars

Mars har ikke nord- og sørlys i polområdene, men noe som likner oppstår over områder med magnetisert berg i planetens skorpe. Det samler seg ladde solpartikler mot disse feltene. Mars danner ikke noe eget magnetfelt, planeten har bare det forskerne kaller «magnetiske skorpeavvik».

NASAs romfartøy mars atmosphere and Volatile Evoluion (maven) observerer det fantastiske «ulelyset» på Mars

Lysfenomenenes plassering sammenfalt med de sterkeste magnetfeltene som finnes på Mars. Skorpeavvikene kan være de siste restene av det planetariske magnetfeltet Mars hadde tidligere i sin historie. Astronomene kjenner ikke til noen annen klode enn Mars som danner lysfenomener på denne måten.

Uranus

Nord- og sørlysene på Uranus ble oppdaget av Hubble-teleskopet i 2011.

Astronomene mener at dette ble muliggjort av periodens sterke solaktivitet, som sendte uvanlig intens solvind mot Uranus. Nord- og sørlysene på denne iskjempen opptrer langt fra polene, i motsetning til polarlyset her på Jorda. Grunnen er at Neptuns magnetfelt heller 59 grader i forhold til planetens rotasjonsakse. Disse nord- og sørlysene er svakere enn dem vi har på Jorda, og de varer bare et par minutter, mens de jordiske kan lyse i flere timer av gangen.

Venus

I likhet med Mars mangler Venus et eget magnetfelt, men det er fastslått at bestemte lysglimt fra planeten er nord- og sørlys.

Forskerne har kommet fram til at de samme forholdene som gir nord- og sørlys på Jorda, kan danne en gigantisk magnetboble rundt Venus, slik at det blir polarlys. Dette er mulig fordi Venus har en magnetisk hale dannet av solvindens innvirkning på ionosfæren. Magnetisk energi lagret i Venus’ magnetiske hale kan omdannes til varme- og bevegelsesenergi i plasma. Derfor tror vi at lysfenomenene vi har sett på planeten skyldes nord- og sørlys.

Jupiter

Noen av nord- og sørlysene på Jupiter dannes på samme måte som på Jorda, men mange oppstår fordi partikler fanges i planetens eget magnetfelt.

I motsetning til Saturns hovedpolarlys, som varierer i størrelse med solvindens intensitet, har Jupiters hovedlysring alltid samme størrelse. Det kommer av at den dannes på grunn av fenomener i planetens eget magnetiske miljø. Jupiters måner skal også kunne påvirke nord- og sørlysene. Astronomene tror at Io, Jupiters vulkanske måne, avgir gasser som finner veien inn i Jupiters atmosfære, hvor de kan bidra til dannelsen av nord- og sørlys.

Saturn

Saturns nord- og sørlys er mye større enn på Jorda. De kan strekke seg så høyt som 1000 kilometer over Saturns skydekke.

De ladde partiklene kommer fra solvinden som stryker forbi planeten. Når partiklene kolliderer med hydrogen i Saturns polatmosfære og ioniserer gassatomene, frigjøres fotoner som til sammen danner nord- og sørlys. Denne planetens polarlys er ikke synlig for mennesker. Det ligger i de infrarøde og ultrafiolette delene av spekteret. Astronomene mener at Saturns måner også kan påvirke nord- og sørlys, slik tilfellet er på Jupiter.