Immunforsvaret – en bataljon med spesialagenter

Kroppen din er i konstant krig mot en seigtflytende hær.

Det er helt sant: Mens du sitter ved pulten din, angriper milliarder av inntrengere de mange milliardene med celler som til sammen utgjør kroppen din. Inntrengerne kalles patogener, og dette kan være:

Bakterier: encellet mikroorganisme som lever kun for å spise og formere seg

Protister: større encellede organisme med cellekjerne

Virus: en mikroorganisme som overtar vertsceller for å formere seg

Sopp: en organisme som lever av planter og dyr, i kroppen er den en parasitt

Bakterier og virus er uten tvil de verste fiendene. Farlige bakterier slipper løs giftstoffer i kroppen som fører til sykdommer som E-coli-infeksjon, miltbrann og lungebetennelse. Celleskader fra virus fører til sykdommer som HIV, meslinger og influensa.

Omtrent alt i vårt miljø er fullt av disse mikroskopiske inntrengerne, inkludert i deg selv. Bakteriene i magen alene er ti ganger flere enn enn alle cellene i kroppen din. Likevel sørger din egen mikroskopiske hær av soldater for å vinne kampen mot inntrengerne, takket være en kombinasjon av solide barrierer og et meget intelligent forsvar som du bør sende en inderlig takk: immunsystemet ditt.

Fysisk forsvar
Huden vår består av tettpakkede celler og et antibakterielt oljebelegg. Dette er viktige forsvar mot patogener, slik at de ikke skal trenge igjennom huden og angripe de cellene i kroppen. Kroppens åpninger er også godt beskyttet. Patogenene du puster inn, møter en vegg av slimhinner i luftveiene, skapt for å felle bakterier og andre patogener. Patogenene som du får i deg gjennom maten, ender sine dager i et effektivt bad av magesyre. Tårer skyller bakterier ut av øynene ved hjelp av et barskt enzym som spiser bakterier til frokost.

Ikke-spesifikt forsvar
Uansett hvor godt fysisk forsvarssystem du har, vil bakterier, protister, virus og sopp stadig vekk komme seg forbi. Kroppen din vil da prøve å bekjempe dette med noe som kalles ikke-spesifikt forsvar. Dette forsvaret er medfødt og ikke rettet mot en bestemt type angrep. Forsvaret består av leukocytter og proteiner.

 

Forsvaret starter

Førstelinjen i forsvaret er huden og slimhinnene. Her prøver kroppen å holde en lav pH-verdi, for det liker ikke de fleste bakterier. Hvis dette ikke hjelper, må andrelinja sette inn støtet. Hjernen får beskjed og setter i gang strakstiltak. Blodårene utvider seg slik at blod og annen væske med leukocytter og proteiner kommer til «skadestedet». De ofrer gjerne livet for å redde deg.

Den største og tøffeste i gjengen er makrofagene, hvite blodceller med en umettelig appetitt for fremmede partikler. Når en makrofag oppdager en bakterie eller et virus, tar den tak i den, spiser og bryter den ned med kjemiske enzymer, før den spytter ut de ufordøyelige delene. En enkelt makrofag kan spise ca. 100 bakterier før dens egne fordøyelseskjemikalier begynner på nedbrytingen.

Hvordan forsvarer kroppen seg mot angrep fra bakterier?

Del 2: Immunsystemet tilpasser seg

De hvite blodcellene står på barrikadene og kjemper for en god sak – kroppen din.

Hvis patogenene er tøffe, listige eller mange nok til å trenge gjennom det fysiske forsvaret og overlever det ikke-spesifikke forsvaret, er det opp til det spesifikke immunsystemet til å rydde opp i rotet.

De viktigste soldatene i denne delen av immunsystemet er hvite blodceller som kalles lymfocytter. De er forskjellige «spesialagenter» som finner bakterier og andre uvelkomne gjester, danner antistoffer og husker hvordan de skal ta knekken på dem til neste gang. Deres «fettere» er makrofagene som er altetende, men lymfocyttene spesialiserer seg og kan bare angripe én type bakterier.

B-celler og T-celler

Vi har to typer av lymfocytter: B-celler og T-celler. Disse cellene hiver seg med i kampen når makrofagene varsler om en invaderende bakterie. Meldingen kommer gjennom kjemiske beskjeder, kalt interleukiner. Etter å ha uskadeliggjort en bakterie, forteller makrofagene detaljer om bakteriens antigener – avslørende molekyler som kjennetegner én bestemt bakterie.

Ut fra denne informasjonen, finner immunsystemet fram spesifikke B- og T-celler som greier å gjenkjenne og bekjempe akkurat denne bakterien. Når det er gjort, reproduserer disse lymfocyttene seg i et forrykende tempo og gjør klar en hær av celler som er klare til å ta knekken på angriperen.

B-cellene fyller kroppen med antistoffer. Det er molekyler som enten avvæpner et bestemt patogen, eller binder seg til det for å markere det som et mål for andre hvite blodceller. Når T-cellene finner sitt mål, holder de det fast og slipper løs giftige kjemikalier som ødelegger det.

T-cellene er spesielt flinke til å ødelegge celler som er infisert med virus. Hele denne prosessen tar flere dager å komme i gang med, og kroppen kan bruke enda lengre tid på å fullføre. Mens krigen pågår, kan det hende at du føler deg elendig.

Heldigvis er immunsystemet utviklet for å huske sine tidligere kamper. Mens kroppen din produserer nye B-celler og T-celler for å kjempe mot bakterier, produseres også minneceller – kopier av disse cellene. Minnecellene oppholder seg i immunsystemet etter at bakteriene er beseiret. Noen i et flere år, kanskje resten av livet. Derfor kalles denne delen av immunsystemet for «det ervervede», altså det kroppen har skaffet seg selv. Det er ikke medfødt.

Neste gang de samme bakteriene eller viruset dukker opp i kroppen din, lanserer disse minnecellene et lynraskt motangrep. Kroppen kan dermed knekke inntrengerne før en infeksjon får sjanse til å etablere seg. Med andre ord: Du blir immun.

Det er nettopp dette vaksiner bidrar til. Når du får en vaksine, blir du eksponert for akkurat nok patogener til at kroppen utvikler minneceller, men ikke nok til å gjøre deg syk.

 

Fem fakta om immunsystemet

1 Kuren kan være ubehagelig
Nysing, hoste, sår hals og feber er kroppens måte å kvitte seg med bakterier på. Selv om det er irriterende, er det helt nødvendig.

2 Immunsoldater er overalt i kroppen
En enkelt dråpe blod har rundt 375 000 hvite blodceller, og blodet utgjør ca. sju prosent av din totale kroppsvekt.

3 Du kan «låne» immunitet
Antistoffer i morsmelk gir babyer midlertidig immunitet mot sykdommer som moren er immun mot. Dette forebygger infeksjoner hos barnet.

4 Det tar seg også av interne problemer
I tillegg til å bekjempe bakterier, kjemper T-celler også mot kroppens egne kreftceller, og i enkelte kreftbehandlinger øker man antallet T-celler.

5 Den liker ikke forandringer
Du kan dessverre ikke bli immun mot all influensa og forkjølelse, fordi virusene alltid vil være i forandring.

Hva er oppgaven til B-cellene og T-cellene i kroppen din?

Del 3: Hvem vokter vokterne?

Noen ganger kan immunforsvaret bli litt overivrig.

Immunsystemet er et kraftig forsvar, og når det svikter kan det gjøre like mye skade som en sykdom. Allergi skyldes for eksempel et overivrig immunforsvar.

Som svar på noe relativt godartet, f.eks. pollen eller nøtter, utløser immunforsvaret overdrevne tiltak for å fordrive det de tror er et farlig patogen. I verste fall kan allergi føre til anafylaktisk sjokk, et potensielt dødelig fall i blodtrykket, noen ganger etterfulgt av pustevansker og bevisstløshet.

Ved autoimmune sykdommer som leddgikt og cøliaki, klarer ikke immunforsvaret å gjenkjenne kroppens egne celler og angriper dem som om de var fiender.

Å nyse: Under en allergisk reaksjon kan kroppen få deg til å nyse. Slik kvitter kroppen seg med fiender. 

Virus og bakterier

Mest dødelig

  1. Influensa

Influensa tar livet av hundretusener hvert år. Enkelte aggressive varianter kan fra tid til annen ta livet av flere titalls millioner mennesker. I Norge overvåkes antall influensatilfeller nøye.

Trykk her for å se ukesrapport fra Folkehelseinstituttet

Mest smittsom

  1. Meslinger

En smittet person med meslinger vil spre viruset til omtrent alle uvaksinerte personer vedkommende møter. Cirka 120 000 barn dør av meslinger hvert år. Heldigvis er vaksinen svært effektiv. De fleste barn i Norge får MMR-vaksine (mot meslinger, kusma og røde hunder) når de er 15 måneder, med ny dose når de går på 6. trinn (ca. 11 år).

Mest vanlig

  1. Tuberkulose

Utgravde gamle egyptiske mumier viser tegn på tuberkulose, og sykdommen blomstrer den dag i dag. Rundt 1/3 av mennesker over hele verden er smittet, men i Norge har vi under 300 tilfeller per år. Det skyldes at vi har gitt BCG-vaksine til befolkningen siden 1947.

Meslinger klør: Det smøres på en krem for å dempe kløen.

Spørsmål 1: Hva er forskjellen på bakterier og virus?

Skriv minst fem setninger som beskriver forskjellene.

Spørsmål 2: Hva tror du skjer i fremtiden med virus utbrudd og nye medisiner?

Jeg vil at du skal drøfte positive og negative sider om hvordan du tror fremtiden blir. Hva kan du og vi gjøre for at utviklingen blir bedre?