Hvordan begynte det?

Det hele startet på et marked i byen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019. To måneder senere var 80 000 personer bekreftet smittet og nesten 3000 personer døde. Alle sammen var fra dette området. Det ble også oppdaget smitte i mange europeiske land, blant annet Italia, Sverige og Norge.

I dag er nesten 115 millioner personer i verden bekreftet smittet og 2,5 millioner mennesker er døde. Mange av de som er smittet har ingen eller milde symptomer på sykdom. Dette gjelder spesielt unge voksne og barn. Fordi mange av de smittede ikke får tydelige symptomer, forstår de heller ikke at de må holde seg hjemme. De vet rett og slett ikke at de er smittebærere. Dette er en av årsakene til at koronaviruset sprer seg så fort. I noen land har også viruset mutert, det betyr at det har forandret seg litt, og slik har det blitt enda mer smittsomt.

Du finner oppdaterte smittetall fra Europa i boksen nedenfor:

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hvor kom smittekilden fra? 

Viruset startet på et matmarked der det selges sjømat og levende dyr. Derfor tror virologene (biologer som forsker på virus) at smitten opprinnelig kom fra dyr. Det kom mest sannsynlig fra slange eller flaggermus, men det vet vi ikke sikkert.

Fisker på bakken

Hva er koronavirus? 

Koronavirus er en stor virusfamilie som kan gi sykdommer som vanlig forkjølelse og influensa. Viruset kan også føre til noen alvorlige sykdommer. I 2002–2003 opplevde vi utbrudd av et koronavirus som fikk navnet SARS-CoV, og i Midtøsten finner vi fremdeles et koronavirus som kalles MERS.

Koronavirus er zoonotiske. Det betyr at de kan smitte mellom dyr og mennesker. Det er mange forskjellige koronavirus hos dyr som ikke har spredt seg til mennesker.

Viruset som sprer seg nå, er et nytt virus som ikke har blitt oppdaget hos mennesker før. Siden det likner på SARS-CoV fra 2002, kalles dette viruset SARS-CoV-2. Sykdommen du kan få etter smitte, kalles covid-19.

Vi kaller det en pandemi fordi det er en epidemi som har spredt seg over hele verden.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Hva betyr SARS? 

Forkortelsen SARS er fra engelsk og står for Serious Acute Respiratory Syndrome. Oversatt betyr dette alvorlig akutte luftveisproblemer.

Vi har lært masse om SARS-CoV-2 det siste året. Viruset fester seg til deler av luftveiene, spesielt nede ved lungene, og derfor kan man få lungebetennelse.

Kroppen jobber med å lage antistoffer mot et protein i viruset. Antistoffer er stoffer som kroppen lager for å bekjempe ting som kan skade oss. Dette antistoffet hindrer koronaviruset fra å feste seg til cellene våre. Når det ikke får festet seg, får det heller ikke spredt seg i kroppen.

Muterte varianter

Som med andre virus, så skjer det små forandringer i arvematerialet (RNA) til koronaviruset når det deler og formerer seg. Dette kalles mutasjoner. Slik får vi en ny variant av viruset. Noen varianter kan gjøre viruset farligere, enten mer dødelig eller mer smittsomt. Dette kan forandre utviklingen av pandemien.

Så langt er det identifisert tre slike varianter av SARS-CoV-2: en engelsk variant, en sør-afrikansk variant og en brasiliansk variant.

Den engelske mutasjonen

Denne mutasjonen ble først oppdaget i England  og er den varianten vi vet mest om:

  • Den er noe mer smittsom. Dette er oppdaget flere steder, men vi vet ikke helt hvorfor det er slik.
  • Det er ikke bevist at denne varianten smitter personer som er vaksinert eller har gjennomgått infeksjon.

Den sør-afrikanske mutasjonen

Denne varianten er er ganske lik den engelske, men ellers vet vi ikke så mye om den:

  • Sannsynligvis er også denne varianten mer smittsom, men foreløpig er ikke dette bevist med sikkerhet.
  • Det er ikke bevist at den gir mer alvorlig sykdom.
  • Det ser ut som denne varianten kan smitte personer som tidligere har gjennomgått infeksjonen eller har blitt vaksinert.

Den brasilianske mutasjonen

Denne er veldig lik den sørafrikanske varianten. Vi vet foreløpig veldig lite om egenskapene til denne varianten.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Sars

Hvordan blir vi smittet? 

Vi vet nå at viruset smitter med dråpe- og kontaktsmitte. Det smitter ikke gjennom mat og drikke, men fra person til person. Dette skjer enten fordi man tar på flater som har viruset på seg, og deretter tar seg i ansiktet, eller fordi noen hoster eller snakker slik at det kommer dråper i lufta. Dette er grunnen til at man skal holde en meters avstand til andre. Da rekker ikke dråpene bort til deg før de faller til bakken.

Ifølge WHO (Verdens helseorganisasjon) har viruset en inkubasjonstid på mellom 1 og 14 dager, i gjennomsnitt 5–6 dager. Det kan altså ta opptil to uker fra du blir smittet til du oppdager feber eller andre symptomer.

Du er kanskje smittsom i to uker, vi vet ikke ennå. Det vi vet, er at du kan smitte selv om du ikke har symptomer på sykdom, men det er de som er tydelig syke som smitter mest. Leger, forskere og beslutningstakere lærer om sykdommen fra rapporter som helseorganisasjonene lager, samtidig som sykdommen sprer seg over hele verden.

Bør vi bruke munnbind?

Det er ikke påpudt å bruke munnbind for å unngå å bli smittet i Norge, med mindre kommunen du bor i har bestemt det. Mange kommuner har imidlertid påbudt munnbind i situasjoner der det er vanskelig å holde en meters avstand. Det gjelder i butikker, på buss, tog og fly og på kafeer og restauranter. I mange land i Europa må man alltid bruke munnbind innendørs.

Når du bruker munnbind, tar du deg oftere til ansiktet, og da øker du risikoen for å bli smittet. Derfor er det viktigste å vaske hendene ofte og holde avstand til andre.

De som er smittet,  bør bruke munnbind slik at de ikke smitter andre.

 

Hold 1 meter avstand! 

1 meter avstand forhindrer 80 prosent av smitten. Derfor er det viktig at vi alle husker på dette og tar ansvar på bussen, på gaten, i butikken og på skolen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Person omringet av virus

Hvor syk blir man av covid-19?

De fleste som blir smittet, får bare milde influensasymptomer med feber og hoste, men noen har fått diaré og magevondt. Det er også mange som forteller at de mister smak- og luktesansen. Andre kan få lungebetennelse.

Noen få blir veldig syke og må ligge i respirator. En respirator er en maskin som hjelper veldig syke mennesker med å puste.

De fleste er syke en ukes tid, men hvis du får komplikasjoner som lungebetennelse, kan du være syk i flere uker. Det er større sjanse for at dette skjer hvis du er i risikogruppen. Risikogruppen er folk som er eldre eller syke fra før. Et eksempel på risikogruppe er hjerte- og lungesyke, siden viruset angriper luftveiene.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Smitte-plakat

Hvor farlig er korona? 

Koronaepidemiene vi har hatt før, har vært mye farligere enn dette. SARS-viruset i 2003 hadde 10 prosent dødelighet. MERS-viruset i Midtøsten hadde en dødelighet på 35 prosent. Ifølge en artikkel i Tidskrift for Norsk legeforening er det nye koronaviruset tre ganger så dødelig som vanlig sesonginfluensa, men her er det store aldersforskjeller.

Hva er forskjellen på epidemi og pandemi?       

Vi kaller det en epidemi er når en sykdom sprer seg raskt til mange mennesker over kort tid. Denne gangen har vi fått en pandemi. Det er en epidemi som har spredt seg over hele verden, og det er derfor den gjelder oss alle.

Korona hos barn og unge 

I begynnelsen av pandemien var det få barn som fikk covid-19. Det kan være mange grunner til dette. I begynnelsen av pandemien trodde  forskere og de som bestemte i landet at barn og unge ikke smittet andre. I dag vet vi at barn og unge også blir smittet, men de får så milde symptomer at det ikke oppdages. Dette kunne vi ikke vite våren 2020, siden de aller fleste land stengte skoler og barnehager mens utbruddet var på sitt verste.

I løpet av høsten 2020 har smitten økt i samfunnet, og nå ser vi at det er flest unge som smittes.

Forrige avsnitt

1 / 1

Neste avsnitt

Hvor mange har hatt korona? 

I en stor rapport om de som er smittet i Kina, har de funnet at 5 prosent ble kritisk syke og 14 prosent ble alvorlig syke. Det som er viktig å huske på da er at dette var i tett befolkede byer med masse mennesker på samme sted. Der sprer smitten seg lettere.

I begynnelsen av utbruddet ble mange smittet på sykehusene, blant annet fordi de jobbet der. De visste ikke om sykdommen, eller hvorfor så mange fikk lungebetennelse de første ukene. Vi vet heller ikke hvor mange det er som har hatt sykdommen i mild grad og derfor ikke har vært hos lege og ikke er telt med i statistikken. Dette kaller vi mørketall. 

Hva skal man gjøre hvis man blir smittet?

Hvis man har fått koronavirus, skal man tenke på to ting: Ikke smitte andre og ta det med ro så kroppen kan fikse opp. Begge deler gjør man best ved å holde seg hjemme. Man skal ta kontakt med lege via telefon, slik at man ikke smitter andre på venterommet på legekontoret.

Det beste man kan gjøre, er å hoste i albuekroken og vaske hendene ofte i såpe og vann. Det som er bra, er at når du har blitt frisk igjen, er du mest sannsynlig immun mot dette viruset, og kroppen din har blitt enda flinkere til å kjempe mot liknende virus.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Film fra WHO

WHO jobber for å gi oss sikker informasjon om sykdomsutbrudd og alvorlighet. De har laget denne engelske filmen som oppsummerer det hele:

Vaksiner – endelig

Siden pandemien startet har forskere og legemiddelindustrien jobbet med en vaksine mot covid-19. Men det er ikke en enkel oppgave å lage en vaksine. Vaksinen mot meslinger ble først klar etter ni år med forskning og testing. I gjennomsnitt er vanlig utviklingstid for vaksiner 10,7 år.

Tre forskjellige vaksiner mot koronaviruset er nå godkjent i Norge og blir sendt rundt i kommunene etter hvert som de kommer til landet. Foreløpig er alle eldre som bor på sykehjem vaksinert i Norge.

Denne gruppen har fått vaksine først, siden denne gruppen blir sykes av viruset. De som jobber på sykehjem og sykehus står også langt foran i vaksinekøen.

Selv om mange gleder seg til å bli vaksinert og at samfunnet vårt blir litt mer normalt igjen, tar det tid før vi får produsert så mange vaksiner at alle kan få.

De vaksinene som er godkjent, har foreløpig ingen alvorlige bivirkninger. Vi vet derimot ikke hvor lenge man er beskyttet når man har fått vaksinen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Vaksine mot covid-19

Kilder:

 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Ukjent
    3. Ukjent
    4. Ukjent
    5. Ukjent
    6. Ukjent
    7. Ukjent
    8. Ukjent
    9. Ukjent
    10. Ukjent
    11. Ukjent
    12. Ukjent og World Health Organization (WHO) Youtube
    13. Getty Images