Hvordan begynte det?

Det hele startet på et marked i byen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019. To måneder senere var 80 000 personer bekreftet smittet og nesten 3000 personer døde. Alle sammen var fra dette området. Det ble også oppdaget smitte i mange europeiske land, blant annet Italia, Sverige og Norge.

I dag er over 25 millioner personer i verden bekreftet smittet og over 850 000 er døde. Mange av de som er smittet har ingen eller milde symptomer på sykdom. Dette gjelder spesielt unge voksne og barn. Fordi mange av de smittede ikke får tydelige symptomer, forstår de heller ikke at de må holde seg hjemme. De vet rett og slett ikke at de er smittebærere. Dette er en av årsakene til at koronaviruset seg så fort.

Du finner oppdaterte smittetall fra Europa i boksen nedenfor:

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Hvor kom smittekilden fra? 
Viruset startet på et matmarked der det selges sjømat og levende dyr. Derfor tror virologene (biologer som forsker på virus) at smitten opprinnelig kom fra dyr. Det kom mest sannsynlig fra slange eller flaggermus, men det vet vi ikke sikkert.

Fisker på bakken

Hva er koronavirus? 
Koronavirus er en stor virusfamilie som kan gi sykdommer som vanlig forkjølelse og influensa. Viruset kan også føre til noen alvorlige sykdommer. I 2002–2003 opplevde vi utbrudd av et koronavirus som fikk navnet SARS-CoV, og i Midtøsten finner vi fremdeles et koronavirus som kalles MERS.

Koronavirus er zoonotiske. Det betyr at de kan smitte mellom dyr og mennesker. Det er mange forskjellige koronavirus hos dyr som ikke har spredt deg til mennesker.

Viruset som sprer seg nå, er et nytt virus som ikke har blitt oppdaget hos mennesker før. Siden det likner på SARS-CoV fra 2002, kalles dette viruset SARS-CoV-2. Sykdommen du kan få etter smitte, kalles covid-19.

Vi kaller det en pandemi fordi det er en epidemi som har spredt seg over hele verden.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Hva betyr SARS? 
Forkortelsen SARS er fra engelsk og står for Serious Acute Respiratory Syndrome. Oversatt betyr dette alvorlig akutte luftveisproblemer.

Vi har lært masse fra SARS cov. Viruset fester seg til deler av luftveiene, spesielt nede ved lungene, og derfor kan man få lungebetennelse.

Kroppen jobber med å lage antistoffer mot et protein i viruset. Antistoffer er stoffer som kroppen lager for å bekjempe ting som kan skade oss. Dette antistoffet hindrer koronaviruset fra å feste seg til cellene våre. Når det ikke får festet seg, får det heller ikke spredt seg i kroppen.

Vi klarte å stoppe SARS i 2003, spesielt fordi det ikke smittet i inkubasjonstiden. Inkubasjonstiden er tiden fra du blir smittet, til du får symptomer på sykdom.

Down arrow

1 / 3

Down arrow
Sars

Hvordan blir vi smittet? 
Vi vet ikke med sikkerhet hvor smittsomt dette viruset er ennå. Det vi vet, er at viruset ikke smitter gjennom mat og drikke, men som dråpesmitte fra person til person. Man kan også bli smittet hvis man tar på flater som har viruset på seg, og deretter tar seg i ansiktet. Vi vet ikke om det smitter fra dyr ennå.

Ifølge WHO (Verdens helseorganisasjon) har viruset en inkubasjonstid på mellom 1 og 14 dager, i gjennomsnitt 5–6 dager. Det kan altså ta opptil to uker fra du blir smittet til du oppdager feber eller andre symptomer.

Du er kanskje smittsom i to uker, vi vet ikke ennå. Det vi vet, er at du kan smitte selv om du ikke har symptomer på sykdom, men det er de som er tydelig syke som smitter mest. Leger, forskere og beslutningstakere lærer om sykdommen fra rapporter som helseorganisasjonene lager, samtidig som sykdommen sprer seg over hele verden.

Bør vi bruke munnbind? 

Det anbefales foreløpig ikke å bruke munnbind for å unngå å bli smittet i Norge, bortsett fra på flyreiser og hvis du reiser kollektivt i rushtiden. I situasjoner der det er vanskelig å holde en meters avstand, bør du bruke munnbind. I mange land i Europa må man alltid bruke munnbind innendørs.

Når du bruker munnbind, tar du deg oftere til ansiktet, og da øker du risikoen for å bli smittet. Derfor er det viktigste å vaske hendene ofte og holde avstand til andre.

De som er smittet,  bør bruke munnbind slik at de ikke smitter andre.

 

Hold 1 meter avstand! 
1 meter avstand forhindrer 80 prosent av smitten. Derfor er det viktig at vi alle husker på dette og tar ansvar på bussen, på gaten, i butikken og på skolen.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Hvor syk blir man av covid-19?

De fleste som blir smittet, får bare milde influensasymptomer med feber og hoste, men noen har fått diaré og magevondt. Andre kan få lungebetennelse. Noen få blir veldig syke og må ligge i respirator. En respirator er en maskin som hjelper veldig syke mennesker med å puste.

De fleste er syke en ukes tid, men hvis du får komplikasjoner som lungebetennelse, kan du være syk i flere uker. Det er større sjanse for at dette skjer hvis du er i risikogruppen. Risikogruppen er folk som er eldre eller syke fra før. Et eksempel på risikogruppe er hjerte- og lungesyke, siden viruset angriper luftveiene.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Hvor farlig er korona? 
Koronaepidemiene vi har hatt før, har vært mye farligere enn dette. SARS-viruset i 2003 hadde 10 prosent dødelighet. MERS-viruset i Midtøsten hadde en dødelighet på 35 prosent. Ifølge Folkehelseinstituttet har covid-19 en gjennomsnittlig dødelighet på mellom 0,5 og 1 prosent, i stor grad påvirket av alder. Til sammenlikning har det vi kaller sesonginfluensa, altså influensa som kommer hver vinter, en dødelighet på 0,1 prosent.

Hva er forskjellen på epidemi og pandemi?                        
Vi kaller det en epidemi er når en sykdom sprer seg raskt til mange mennesker over kort tid. Denne gangen har vi fått en pandemi. Det er en epidemi som har spredt seg over hele verden, og det er derfor den gjelder oss alle.

Korona hos barn og unge 
Så langt er det få barn som har fått påvist infeksjon. Det kan være mange grunner til dette. Forskere og beslutningstakere diskuterer mye i hvilken grad barn og unge smitter andre. Det kan virke som at barn får så milde symptomer at smitten ikke oppdages. Det kan også skyldes at barn ikke blir like lett smittet.

Dette er vanskelig å vite, siden de aller fleste land stengte skoler og barnehager da utbruddet var på sitt verste våren 2020. Det vi vet, er at ved tidligere utbrudd med andre koronavirus (MERS og SARS), var det svært få barn som ble smittet.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Hvor mange har hatt korona? 
I en stor rapport om de som er smittet i Kina, har de funnet at 5 prosent ble kritisk syke og 14 prosent ble alvorlig syke. Det som er viktig å huske på da er at dette var i tett befolkede byer med masse mennesker på samme sted. Der sprer smitten seg lettere.

I begynnelsen av utbruddet ble mange smittet på sykehusene, blant annet fordi de jobbet der. De visste ikke om sykdommen, eller hvorfor så mange fikk lungebetennelse de første ukene. Vi vet heller ikke hvor mange det er som har hatt sykdommen i mild grad og derfor ikke har vært hos lege og ikke er telt med i statistikken. Dette kaller vi mørketall. 

Hva skal man gjøre hvis man blir smittet?

Hvis man har fått koronavirus, skal man tenke på to ting: Ikke smitte andre og ta det med ro så kroppen kan fikse opp. Begge deler gjør man best ved å holde seg hjemme. Man skal ta kontakt med lege via telefon, slik at man ikke smitter andre på venterommet på legekontoret.

Det beste man kan gjøre, er å hoste i albuekroken og vaske hendene ofte i såpe og vann. Det som er bra, er at når du har blitt frisk igjen, er du mest sannsynlig immun mot dette viruset, og kroppen din har blitt enda flinkere til å kjempe mot liknende virus.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Film fra WHO

WHO jobber for å gi oss sikker informasjon om sykdomsutbrudd og alvorlighet. De har laget denne engelske filmen som oppsummerer det hele:

Kilder:

  • Langård, Sverre; Braut, Geir Sverre:  Epidemi  i  Store medisinske leksikon  på snl.no.
    Hentet  
    25. august 2020  fra https://sml.snl.no/epidemi