Hvordan begynte det?

Det hele startet på et marked i Kina i desember 2019. To måneder senere var 80 000 personer bekreftet smittet og nesten 3000 personer døde. Alle sammen var fra dette området. Det ble også funnet smitte i mange europeiske land, blant annet Italia, Sverige og Norge.

I dag er nesten 115 millioner personer i verden smittet. 2,5 millioner mennesker er døde. Mange av de som er smittet, har ingen eller milde symptomer på sykdom. Dette gjelder spesielt unge og barn. Når de ikke merker sykdommen på kroppen, vet de ikke at de må holde seg hjemme. De vet rett og slett ikke at de er smittet. Det er slik viruset kan spre seg så fort.

I linken under finner du tall for antall smittede i Europa:

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hvor kom smitten fra? 

Viruset startet på et marked der det selges sjømat og levende dyr. Derfor tror virologene at smitten først kom fra dyr. En virolog er en forsker som studerer virus. Mest sannsynlig var det fra slange eller flaggermus, men det vet vi ikke sikkert.

Fisker på bakken

Hva er koronavirus? 

Koronavirus er en stor virusfamilie som kan gi sykdommer som vanlig forkjølelse og influensa. Viruset kan også gi noen alvorlige sykdommer. I 2002–2003 fikk vi et utbrudd av et virus som fikk navnet SARS-CoV, og i Midtøsten har vi et koronavirus som kalles  MERS-viruset.

Koronavirus er zoonotiske. Det betyr at de kan smitte mellom dyr og mennesker. Det er mange forskjellige koronavirus hos dyr, men disse har ikke spredt seg til mennesker. 

Viruset som sprer seg nå, er et nytt virus som ikke har blitt oppdaget hos mennesker før. Siden viruset likner på SARS-CoV, kalles det SARS-CoV-2. Sykdommen du kan få etter smitte, kalles covid-19. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Likner på SARS 

SARS Cov som spredte seg i 2002-2003, var også et koronavirus. Forkortelsen SARS kommer fra engelsk og betyr alvorlig akutte luftveisproblemer.

Vi har lært masse fra dette viruset. Viruset fester seg til luftveiene, ofte nede ved lungene, og derfor kan man få lungebetennelse. Kroppen jobber med å lage antistoffer mot et protein i viruset. Antistoffer er stoffer kroppen lager for å bekjempe ting som kan skade oss. Dette antistoffet hindrer koronaviruset fra å feste seg. Når det ikke får festet seg, får det heller ikke spredt seg i kroppen.

Muterte varianter

Som med andre virus, så skjer det små forandringer i arvematerialet (RNA) til koronaviruset når det deler og formerer seg. Dette kalles mutasjoner. Slik får vi en ny variant av viruset. Noen varianter kan gjøre viruset farligere, enten mer dødelig eller mer smittsomt. Dette kan forandre utviklingen av pandemien.

Så langt er det oppdaget tre slike varianter av SARS-CoV-2: en engelsk variant, en sør-afrikansk variant og en brasiliansk variant.

Den engelske mutasjonen

Denne mutasjonen ble først oppdaget i England  og er den varianten vi vet mest om:

  • Den er litt mer smittsom. Dette er oppdaget flere steder, men vi vet ikke helt hvorfor det er slik.
  • Det er ikke bevist at denne varianten smitter personer som er vaksinert eller har gjennomgått infeksjon.

Den sør-afrikanske mutasjonen

Denne varianten er er ganske lik den engelske, men ellers vet vi ikke annet enn at den kanskje kan smitte personer selv om de har fått vaksine eller har hatt covid-19 fra før.

Den brasilianske mutasjonen

Denne er veldig lik den sørafrikanske varianten, men vi vet foreløpig veldig lite om den.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Sars

Hvordan blir vi smittet? 

Vi vet nå at viruset smitter med dråpe- og kontaktsmitte fra person til person. Dette skjer enten fordi man tar på flater som har viruset på seg, og deretter tar seg i ansiktet, eller fordi noen hoster eller snakker slik at det kommer dråper i lufta. Dette er grunnen til at man skal holde en meters avstand til andre. Da rekker ikke dråpene bort til deg før de faller til bakken.

Ifølge Verdens helseorganisasjon tar det mellom 1 og 14 dager fra du blir smittet til du oppdager symptomer på sykdom.

Bør vi bruke munnbind?

I Norge er det ikke påbudt å bruke munnbind overalt. Når du bruker munnbind, berører du ansiktet ofte, og da er det større sjanse for å bli smittet.  Derfor er det bare påbudt med munnbind hvis du er i butikker, tar buss eller tog samtidig som mange andre. Da er det vanskelig å holde 1 meter avstand til andre.

Det vi vet, er at du kan smitte selv om du ikke har symptomer på sykdom, selv om det er de som er tydelig syke som smitter mest. Leger, forskere og de som bestemmer lærer om sykdommen fra rapporter som helseorganisasjonene lager, samtidig som sykdommen fortsetter å spre seg over hele verden.

Hold 1 meter avstand

Hvis vi holder 1 meter avstand til hverandre, kan vi stoppe 80 prosent av smitten. Derfor er det viktig at vi alle husker på dette. Vi må ta ansvar på bussen, på gaten, i butikken og på skolen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Person omringet av virus

Hvor syk blir man av covid-19?

Det varierer veldig hvor syk man blir av covid-19. De fleste som blir smittet, får bare milde symptomer med feber og hoste. Noen forteller at de har mistet smak- og luktesansen og noen får diaré og magevondt, andre har fått lungebetennelse. Det er bare noen få mennesker som blir veldig syke og må få hjelp til å puste.

De fleste er syke en ukes tid. De som blir alvorlig syke og får andre sykdommer som lungebetennelse i tillegg, kan være syke i flere uker. Det er større sjanse for at dette skjer hvis man er gammel eller syk fra før. Da er man i risikogruppen. Folk med hjerte- og lungesyke er i risikogruppen, siden viruset angriper luftveiene.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Smitte-plakat

Hvor farlig er korona? 

Vi har hatt flere koronaepidemier tidligere. En epidemi er når en sykdom sprer seg raskt til mange mennesker over kort tid. Epidemiene vi har hatt før, har vært mye farligere enn dette. SARS-viruset i 2003 hadde 10 prosent dødelighet. MERS-viruset i Midtøsten hadde en dødelighet på 35 prosent.

Covid-19 har en mye lavere dødelighet enn SARS og MERS.

Ifølge en artikkel i Tidskrift for Norsk legeforening er det nye koronaviruset tre ganger så dødelig som vanlig sesonginfluensa, men her er det store aldersforskjeller.

Hva er forskjellen på epidemi og pandemi?

Covid-19 har utviklet seg til en pandemi. En pandemi er en epidemi som har spredt seg over hele verden.

 

Kan barn få covid-19?

Til nå er det bare noen få barn som har fått påvist covid-19. Det kan være mange grunner til dette. Det kan se ut som at barn får så milde symptomer at smitten ikke oppdages.

Dette er vanskelig å vite med sikkerhet, fordi de aller fleste land stengte skoler og barnehager våren 2020. Det var da smittespredningen var størst. Det vi vet, er at svært få barn har blitt smittet ved tidligere epidemier med andre koronavirus.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hva skal man gjøre hvis man blir smittet?

Hvis man har fått koronavirus, skal man tenke på to ting:  

  1. Ikke smitte andre. 
  2. Ta det med ro så kroppen kan fikse seg selv.  

Begge deler gjør man best ved å holde seg hjemme. Man skal ta kontakt med lege via telefon, slik at man ikke smitter andre på legekontoret. 

Det beste man kan gjøre, er å hoste i albuekroken og vaske hendene ofte i såpe og vann. Når du har blitt frisk igjen, er du mest sannsynlig immun mot dette viruset. Kroppen din har da blitt enda flinkere til å kjempe mot liknende virus.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Film fra Helsedirektoratet

Helsedirektoratet jobber for å gi oss sikker informasjon om sykdomsutbrudd og alvorlighet. De har laget denne filmen som oppsummerer det hele:

Vaksiner – endelig

Siden pandemien startet har forskere jobbet med en vaksine mot covid-19. Vanligvis tar det minst 10 år å lage en vaksine, men denne gangen har forskerne greid det på rekordtid.

Vi har fått tre forskjellige vaksiner mot koronaviruset i Norge. Disse blir sendt rundt i kommunene etter hvert som de kommer til landet. Foreløpig er alle eldre som bor på sykehjem vaksinert i Norge.

Vi vaksinerer først de som blir sykest, deretter skal folk som jobber på sykehjem og sykehus få vaksinen.

 

 

De vaksinene som er godkjent, har foreløpig ingen alvorlige bivirkninger. Vi vet derimot ikke hvor lenge man er beskyttet når man har fått vaksinen.

Selv om mange gleder seg til å bli vaksinert og at samfunnet vårt blir litt mer normalt igjen, tar det tid før vi får produsert så mange vaksiner at alle kan få.

 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Vaksine mot covid-19

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Ukjent
    3. Ukjent
    4. Ukjent
    5. Ukjent
    6. Ukjent
    7. Ukjent
    8. Ukjent
    9. Ukjent
    10. Ukjent
    11. Ukjent
    12. Ukjent og World Health Organization (WHO) Youtube
    13. Getty Images