Hvordan begynte det?

Det hele startet på et desembermarked i byen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i 2019. To måneder senere var 80 000 personer bekreftet smittet og nesten 3000 personer døde fra dette området. Det ble oppdaget smitte i mange europeiske land, blant annet Italia, Sverige og Norge. I dag er over 115 millioner personer i verden bekreftet smittet og nesten 2,5 millioner mennesker er døde. Mange av de som er smittet har ingen eller milde symptomer på sykdom. Dette gjelder særlig unge voksne og barn. Det er nettopp det som gjør at dette koronaviruset sprer seg så fort; folk vet ikke at de er smittebærere. I tillegg har viruset mutert i enkelte land, altså forandret seg litt, og disse muterte variantene av viruset er ekstra smittsomt.

Du finner oppdaterte smittetall fra Europa i boksen nedenfor:

Hvor kom smittekilden fra?

Viruset startet på et matmarked der det selges sjømat og levende dyr, og derfor tror virologene at smitten opprinnelig kom fra dyr. Mest sannsynlig slange eller flaggermus, men det vet vi ikke sikkert.

Fisker på bakken

Hva er koronavirus?

Koronavirus er en stor virusfamilie som fører til sykdommer som vanlig forkjølelse, vanlig influensa og alvorlige sykdommer som SARS-CoV-utbruddet i 2002–2003 eller det farlige MERS-utbruddet som vi fremdeles har i Midtøsten. Koronavirusene er zoonotiske. Det betyr at de kan smitte mellom dyr og mennesker. Det er mange forskjellige koronavirus hos dyr som ikke blir overført til mennesker.

Det viruset som sprer seg nå, er et nytt virus som ikke er oppdaget hos mennesker før. Siden det likner SARS-CoV, kalles det SARS-CoV-2, og det fører til sykdommen covid-19.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Likner på SARS

I 2002–2003 hadde vi et utbrudd av et liknende virus som ble kalt SARS-CoV. SARS står for Serious Acute Respiratory Syndrome, altså alvorlig akutte luftveisproblemer.

Fra dette viruset har vi lært masse. Viruset binder seg til reseptorer i luftveiene, særlig i nedre luftveier, altså nær lungene. Det er derfor man kan få lungebetennelse. Kroppen lager antistoffer mot S-proteinet i overflaten til SARS-viruset. Dette nøytraliserer viruset slik at det ikke klarer å binde seg til celler i kroppen, og da får ikke viruset replikert seg.

Vi klarte å stanse SARS i 2003, særlig fordi det ikke smittet i inkubasjonstiden, og da fikk vi isolert smittebærerne før de rakk å smitte så mange.

Muterte varianter

Som med andre virus, så skjer det små forandringer i arvematerialet (RNA) til koronaviruset når det deler og formerer seg. Dette kalles mutasjoner. De fleste slike forandringer gjør ingenting med egenskapene til viruset, men noen ganger får vi endringer, eller kombinasjoner av endringer, som gir nye egenskaper. Slik får vi en ny variant av viruset. Noen varianter kan gjøre viruset farligere, enten mer dødelig eller mer smittsomt. Dette kan forandre utviklingen av pandemien.

Så langt er det identifisert tre slike varianter av SARS-CoV-2: en engelsk variant, en sør-afrikansk variant og en brasiliansk variant.

Den engelske mutasjonen

Denne kalles B.1.1.7 og er den varianten vi vet mest om. Den har flere mutasjoner som gir nye egenskaper.

  • Denne varianten er noe mer smittsom. Dette støttes fra flere ulike observasjoner, men den eksakte mekanismen bak den økte smittsomheten er fortsatt uklar.
  • Det er ikke holdepunkter for at denne varianten lettere kan smitte personer som er vaksinert eller har gjennomgått infeksjon.

Den sør-afrikanske mutasjonen

Denne kalles B1.351 og har også en rekke mutasjoner som er problematiske. Noen mutasjoner deler den med B.1.1.7, mens andre er spesielt for denne varianten.

  • Sannsynligvis er også denne varianten mer smittsom, men foreløpig mangler vi sikker kunnskap om dette.
  • Det er så langt ikke holdepunkter for at den gir mer alvorlig sykdom.
  • Det er mulig at denne varianten kan smitte personer som tidligere har gjennomgått infeksjonen eller har blitt vaksinert, men vi vet foreløpig for lite om dette.

Den brasilianske mutasjonen

Denne kalles B.1.1.248/P.1 og er veldig lik den sørafrikanske varianten. Vi vet foreløpig veldig lite om egenskapene til denne varianten.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Sars

Hvor smittsomt er det?

Vi vet ikke hvor smittsomt dette viruset er ennå, men ifølge WHO har viruset en latenstid og inkubasjonstid på mellom 1 og 14 dager, gjennomsnittlig 5–6 dager. Det kan altså ta opptil to uker fra du blir smittet til du oppdager feber eller andre symptomer. Det er ikke et generelt påbud om å bruke munnbind for å unngå å bli smittet i Norge, dette er opptil hver enkelt kommune å bestemme. Unntaket er på flyreiser. I  situasjoner hvor det er vanskelig å holde en meters avstand, kan det være fornuftig å bruke munnbind. I mange land i Europa er det påbudt med munnbind innendørs.

Når du bruker munnbind, tar du deg oftere til ansiktet, og da øker du risikoen for å bli smittet. Derfor er det viktigste å vaske hendene ofte og holde avstand til andre. Viruset smitter ikke gjennom mat og drikke, men fra person til person. Vi vet ikke om det smitter fra dyr enda.

De som har fått koronaviruset derimot, bør bruke munnbind slik at de ikke smitter andre. Du er kanskje smittsom i to uker, vi vet ikke ennå. Det vi vet, er at du kan smitte selv om du ikke har symptomer på sykdom, men de som er tydelig syke smitter mest. Leger, forskere og beslutningstakere lærer om sykdommen fra rapporter som helseorganisasjonene lager, samtidig som sykdommen sprer seg over hele verden.

Hold 1 meter avstand

1 meter avstand vil kunne forhindre 80 prosent av smitten. Derfor er det viktig at vi alle husker på dette og tar ansvar på bussen, på gaten, i butikken og på skolen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Person omringet av virus

Hvor syk blir man av korona?

Rundt 80 prosent av de som blir smittet, får bare milde influensasymptomer med feber og hoste. Det er også rapportert om tap av smaks- og luktesans, diare og magevondt. Andre kan få lungebetennelse, og noen få blir veldig syke og må ligge i respirator. De fleste er syke en ukes tid, men hvis du får komplikasjoner som lungebetennelse, kan du være syk i flere uker. Dette skjer mest sannsynlig for folk som er eldre eller syke fra før. Hjerte- og lungesyke er for eksempel i faresonen, siden viruset angriper luftveiene.

Smitte-plakat

Hvor farlig er korona?

De korona-epidemiene vi har hatt før, har vært mye farligere enn dette. SARS-viruset i 2003 hadde 10 prosent dødelighet og i 2012 ble MERS-viruset oppdaget i Midtøsten. Dette hadde en dødelighet på 35 prosent. Ifølge en artikkel i Tidskrift for Norsk legeforening er det nye koronaviruset tre ganger så dødelig som vanlig sesonginfluensa, men her er det store aldersforskjeller.

Korona hos barn og unge

I begynnelsen av pandemien var det få barn som ble rapportert med påvist infeksjon. Det kan være mange grunner til dette. Det var lenge en diskusjon blant forskere og beslutningstakere om hvordan barn og unge smitter andre. I dag vet vi at barn og unge får så milde symptomer at smitten ikke oppdages. Dette kunne vi ikke vite våren 2020, siden de aller fleste land stengte skoler og barnehager mens utbruddet var på sitt verste.

Siden barn og unge var underrepresentert blant de med påvist smitte, ble det først sagt at viruset smittet mindre i disse aldersgruppene, men dette er nå avkreftet. I løpet av høsten har vi igjen sett en økende smittetrend i befolkningen, men denne gangen blant de unge. Dette har gitt færre tilfeller av alvorlig sykdom og sykehusinnleggelser.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Omfang

I en stor rapport om de som er smittet i Kina, har de funnet at 5 prosent ble kritisk syke, 14 prosent ble alvorlig syke. Når vi ser at så mange er blitt syke i Kina, så må vi huske på at det er i tett befolkede byer med masse mennesker på samme sted. I begynnelsen av utbruddet ble mange smittet på sykehusene og mange av de smittede jobbet på sykehusene. De visste ikke om sykdommen og hvorfor så mange fikk lungebetennelse de første ukene. Vi vet heller ikke hvor mange det er som har hatt sykdommen i mild grad og derfor ikke har vært hos lege og ikke er telt med i statistikken.

Hva skal man gjøre hvis man blir smittet?

Hvis man har fått koronavirus, skal man tenke på to ting: Ikke smitte andre og ta det med ro så kroppen kan fikse opp. Begge deler gjør man best ved å holde seg hjemme. Man skal ta kontakt med lege via telefon, slik at man ikke smitter andre på venteværelset på legekontoret.

Det beste man kan gjøre er å hoste i albuekroken og vaske hendene ofte i såpe og vann. Det som er bra, er at når du har blitt frisk igjen, er du mest sannsynlig immun mot dette viruset, og kroppen din har blitt enda flinkere til å kjempe mot liknende virus.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Film fra WHO

WHO (Verdens helseorganisasjon) arbeider for å gi oss sikre data og informasjon om sykdomsutbrudd og alvorlighet. De har laget denne engelske filmen som oppsummerer det hele:

Vaksiner – endelig

Siden pandemiens utbrudd har forskere og legemiddelindustrien jobbet intenst med å utvikle en vaksine mot covid-19. Vaksinasjon er en av de mest effektive måtene å forebygge smittsomme sykdommer. Men det er ikke en enkel oppgave å lage en vaksine. Vaksinen mot meslinger ble først klar etter ni år med forskning og testing. I gjennomsnitt er vanlig utviklingstid for vaksiner 10,7 år.

Tre forskjellige vaksiner mot koronaviruset er nå godkjent av legemiddelverket og blir sendt rundt i kommunene etter hvert som de kommer til landet. Foreløpig er alle eldre som bor på sykehjem vaksinert i Norge.

Denne gruppen har fått vaksine først, siden det er høyest dødelighet i denne gruppen. Helsepersonell står også langt foran i vaksinekøen.

Selv om mange sikkert ser frem til å bli vaksinert og gleder seg til at samfunnet vårt blir litt mer normalt igjen, tar det tid før vi får produsert så mange vaksiner at alle kan få.

De vaksinene som er godkjent, har foreløpig ingen alvorlige bivirkninger. Vi vet derimot ikke hvor lenge man er beskyttet når man har fått vaksinen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Vaksine mot covid-19

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Ukjent
    3. Ukjent
    4. Ukjent
    5. Ukjent
    6. Ukjent
    7. Ukjent
    8. Ukjent
    9. Ukjent
    10. Ukjent
    11. Ukjent
    12. Ukjent og World Health Organization (WHO) Youtube
    13. Getty Images