Kva er «vondskapens banalitet»?
Omgrepet «vondskapens banalitet» er ein av dei mest kjende og utfordrande ideane til Hannah Arendt. Ho utvikla det då ho rapporterte frå rettssaka mot Adolf Eichmann, ein av hovudorganisatorane bak Holocaust.
Det som overraska henne, var ikkje at han verka spesielt vond eller brutal, men at han verka ganske vanleg, nesten ubetydeleg. Han uttrykte seg i klisjear og hevda at han berre hadde følgt ordre, utan å reflektere grundig over konsekvensane av det han gjorde.
Arendt meinte at denne mangelen på kritisk tenking, dette fråværet av indre refleksjon, kan føre til at menneske blir med på svært skadelege handlingar. Vondskap oppstår dermed ikkje alltid frå hat eller vonde intensjonar, men frå ein svikt i evna til å tenkje, vurdere og ta ansvar.
Dette utfordrar førestillinga om at det berre er «vonde menneske» som gjer vonde handlingar.
Døme
Tenk på korleis informasjon spreier seg på nett.
Nokon deler eit rykte eller ein sårande kommentar om ein person. Du er ikkje sikker på om det stemmer, men du deler det vidare fordi mange andre gjer det same.
Etter kvart som fleire deler det, veks saka, og personen det gjeld, kan oppleve det som sårande eller utleverande.
Sjølv om ingen nødvendigvis ønskte å gjere stor skade, kan summen av handlingane få reelle konsekvensar.
La oss reflektere …
Korleis kan det å utvikle sjølvstendig tenking hjelpe deg til å ta ansvar for eigne handlingar, også i situasjonar der mange gjer det same?