Education Articles | Skolerom.no

Tett på fanget til en jente i kjole. HUn holder to matpakker i hendene. Ene matpakka inneholder brødskiver, frukt og bær, mens den andre inneholder loff med syltetøy, potetgull og sjokolade.

Matpakka – drivstoff gjennom dagen

En næringsrik og mettende lunsj er viktig for å holde oppe konsentrasjonen – og ikke minst humøret – gjennom en lang dag i klasserommet. Den vil også bidra til en bedre skoledag, både faglig og sosialt. Men hvordan kan vi vite om matpakka gir oss den næringen vi trenger?

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Helsefremjande kosthald
Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk
Kropp og helse
Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar

Fag

Samfunnsfag

Mat og helse

Naturfag

Kompetansemål

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Mat og helse

4. trinn

fortelje om kva som kjenneteiknar sunn og variert mat og kvifor det er viktig for helsa

samtale om korleis skulemåltidet kan bidra til ein god skulekvardag

7. trinn

vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse

bruke matmerking og kostmodellar til å setje saman eit sunt, variert og berekraftig kosthald og reflektere rundt vala sine

10. trinn

drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging

Naturfag

4. trinn

samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse

Samfunnsfag

4. trinn

utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Smilende ung jente med stripete skolesekk. Mor i bagrunnen som legger matboks i sekken.

Ja, vi elsker matpakka!

Matpakkens historie i Norge går langt tilbake i tid. Den klamme skiven med svett gulost og en myk paprikaring. Noen grøsser av tanken, mens andre minnes den med varme. Hvordan ble denne tradisjonen egentlig til?

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Helsefremjande kosthald
Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk
Kropp og helse
Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Identitetsutvikling og fellesskap
Demokratiforståing og deltaking
Berekraftige samfunn

Fag

Naturfag

Samfunnsfag

Mat og helse

Kompetansemål

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Mat og helse

4. trinn

fortelje om kva som kjenneteiknar sunn og variert mat og kvifor det er viktig for helsa

lage enkle måltid og bidra til å skape ei triveleg ramme rundt måltid saman med andre

7. trinn

vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse

bruke matmerking og kostmodellar til å setje saman eit sunt, variert og berekraftig kosthald og reflektere rundt vala sine

10. trinn

planleggje og bruke eigna reiskap, teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse

drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging

Naturfag

4. trinn

samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse

Samfunnsfag

4. trinn

utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla

utforske kulturminne og korleis menneska levde i den tida kulturminna er frå, og samanlikne med korleis vi lever i dag

10. trinn

reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

To menneskefigurer med hjortehoder sitter foran PC og ser på noe sammen.

Tankeeksperiment: Artsmangfoldet på Stortinget

Hva om vi fylte Stortinget med alle dyrearter i Norge, og antallet arter i de ulike artsgruppene fikk definere hvor mange seter hver gruppe fikk? Hvordan ville regjeringen vår sett ut da, tror du?

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Jorda og livet på jorda
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Demokratiforståing og deltaking
Berekraftige samfunn
Identitetsutvikling og fellesskap

Fag

Naturfag

Samfunnsfag

Kompetansemål

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Naturfag

7. trinn

gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk

gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet

foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning

utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen

10. trinn

gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold

Samfunnsfag

7. trinn

samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn

utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra

10. trinn

beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn

reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine

beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Streikende på en fabrikk ser opp på sjefene som står i en trapp over dem.

Hvorfor streiker vi?

Våren 2021 streiket mange tusen mennesker i Norge. Det var lærere, helsearbeidere og andre ansatte i kommunene. Hvorfor streiket de, egentlig? Hvilken rett har noen til å stanse jobben sin for å streike? Går ikke dette ut over noen andre?

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Demokratiforståing og deltaking
Berekraftige samfunn
Identitetsutvikling og fellesskap

Fag

Samfunnsfag

Kompetansemål

1. trinn

2. trinn

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

2. trinn:

utvikle og presentere samfunnsfaglege spørsmål
reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val

4. trinn:

utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla
samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar
reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder

7. trinn:

samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei
reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte

10. trinn:

reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
vurdere korleis arbeid, inntekt og forbruk kan påverke personleg økonomi, levestandard og livskvalitet
reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine
beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt
beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Offisielt bilde av Deres Majesteter Kongen og Dronningen, Deres Kongelige Høyheter Kronprinsen og Kronprinsessen. Kongen og Kronprinsen i uniform, og Dronningen og Kronprinsessen i gallakjoler.

Republikk eller monarki?

Norge har vært et monarki i over 1000 år. Mange andre land er republikker, og velger en president. Hvorfor er Norge et monarki, egentlig? Hvem bestemmer det? Hvorfor har ikke Norge president? Og hva er forskjellen på monarki og republikk?

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Demokratiforståing og deltaking
Identitetsutvikling og fellesskap

Fag

Samfunnsfag

Kompetansemål

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Samfunnsfag

4. trinn

reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder

7. trinn

beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett

reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte

10. trinn

beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Hva er algoritmer?

Vi hører stadig om algoritmer på nettet og i sosiale medier, men hva er de egentlig?

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Identitetsutvikling og fellesskap
Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Demokratiforståing og deltaking
Utforsking og problemløysing
Abstraksjon og generalisering

Fag

Matematikk

Samfunnsfag

Kompetansemål

1. trinn

2. trinn

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Matematikk

3. trinn

lage og følgje reglar og trinnvise instruksjonar i leik og spel knytte til koordinatsystemet

4. trinn

lage algoritmar og uttrykkje dei ved bruk av variablar, vilkår og lykkjer

5. trinn

lage og programmere algoritmar med bruk av variablar, vilkår og lykkjer

8. trinn

utforske korleis algoritmar kan skapast, testast og forbetrast ved hjelp av programmering

Samfunnsfag

2. trinn

samtale om moglegheiter og utfordringar ved digital samhandling

4. trinn

samtale om reglar og normer for personvern, deling og beskyttelse av informasjon og om kva det vil seie å bruke dømmekraft i digital samhandling

7. trinn

samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn

reflektere over korleis ein sjølv og andre deltek i digital samhandling, og drøfte kva det vil seie å bruke dømmekraft sett i lys av reglar, normer og grenser

10. trinn

vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår

utforske og reflektere over eigne digitale spor og høvet til å få sletta spora og å verne om retten ein sjølv og andre har til privatliv, personvern og opphavsrett

utforske ulike plattformer for digital samhandling og reflektere over korleis digital deltaking og samhandling påverkar forma på og innhaldet i samfunnsdebatten

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Terrorisme og ekstremisme

Da to kaprede passasjerfly stupte inn i The World Trade Center i New York 11. september 2001, førte dette til økt oppmerksomhet om internasjonal terrorisme. Terrorisme som fenomen er absolutt ikke noe nytt, men de siste tiårene har det kanskje kommet tettere på folk flest. Under et terroranslag er det ofte tilfeldige og uskyldige mennesker som rammes. Hva skyldes denne trangen etter å skape frykt og terror?

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Kunne ta andres perspektiv
Etisk refleksjon
Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Demokratiforståing og deltaking
Identitetsutvikling og fellesskap

Fag

KRLE

Samfunnsfag

Kompetansemål

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

KRLE

4. trinn

samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen

7. trinn

utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags- og samfunnsutfordringer

10. trinn

utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning

Samfunnsfag

4. trinn

reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder

samtale om nokre viktige offentlege institusjonar og verksemder i Noreg og reflektere over kva dei betyr i livet til menneska

7. trinn

beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett

reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte

10. trinn

reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Hva er ideologi?

De politiske systemene i verden bygger på ulike ideologier. Mange av disse ideologiene ble til for flere hundre år siden, men de står for politiske prinsipper som fortsatt brukes. De ulike ideologiene sier noe om hvordan samfunnet bør organiseres.

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og sammenhenger
Demokratiforståelse og deltakelse
Bærekraftige samfunn
Identitetsutvikling og fellesskap
Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
Kunne ta andres perspektiv
Etisk refleksjon

Fag

Samfunnsfag

KRLE

Kompetansemål

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Samfunnsfag:

4. trinn:

reflektere over hvem som har makt, og hva et demokrati er, og utvikle forslag til hvordan man kan være med på å påvirke avgjørelser
samtale om noen viktige offentlige institusjoner og virksomheter i Norge og, reflektere over hva de betyr i livet til mennesker

7. trinn:

beskrive sentrale hendelser som har ført fram til det demokratiet vi har i Norge i dag, og sammenlikne hvordan enkeltmennesket har mulighet til å påvirke i ulike styresett
reflektere over hvordan møte mellom mennesker har bidratt til å endre hvordan mennesket har tenkt og ulike samfunn har vært organiserte

10. trinn:

reflektere over hvilke aktører som har makt i samfunnet i dag, og hvordan disse grunngir standpunktene sine
beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Norge i dag, og reflektere over sentrale utfordringer

KRLE:

4. trinn:

samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen

7. trinn:

utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags- og samfunnsutfordringer

10. trinn:

utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Verdensreligionene – islam

Islam er den yngste av verdensreligionene og den nest største. De troende kalles muslimer. De tror på Allah, som betyr 'Gud' på arabisk.

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Kjennskap til religioner og livssyn
Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
Kunne ta andres perspektiv
Etisk refleksjon

Fag

KRLE

Kompetansemål

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

7. trinn:

gjøre rede for historien til kristendom og andre religioner og livssyn i Norge, inkludert samers og nasjonale minoriteters religions- og livssynshistorie
beskrive og presentere noen sentrale rituelle praksiser og etiske normer fra østlige og vestlige religioner og livssynstradisjoner
utforske og sammenligne tekster og materielle uttrykk som kilder til kunnskap om kulturarv knyttet til kristendom og ulike religions- og livssynstradisjoner
utforske og samtale om mangfold både innenfor kristne trossamfunn og andre religionssamfunn
bruke fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn
samtale om og formidle etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner

10. trinn:

utforske og presentere sentrale trekk ved kristendom og andre religions- og livssynstradisjoner og deres utbredelse i dag
utforske og drøfte hvordan kristendom og andre religioner inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt
bruke og drøfte fagbegreper om religioner og livssyn
utforske og presentere hvordan elementer fra kristendom og andre religioner og livssyn kommer til uttrykk i medier og populærkultur
utforske og sammenligne etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner
utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Verdensreligionene – hinduismen

Hinduisme er en religion som begynte i India for flere tusen år siden. Det er 1,2 milliarder hinduer i verden. Troen har utviklet seg i mange forskjellige retninger.

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Kjerneelementer

Kjennskap til religioner og livssyn
Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
Kunne ta andres perspektiv
Etisk refleksjon

Fag

KRLE

Kompetansemål

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

7. trinn:

gjøre rede for historien til kristendom og andre religioner og livssyn i Norge, inkludert samers og nasjonale minoriteters religions- og livssynshistorie
beskrive og presentere noen sentrale rituelle praksiser og etiske normer fra østlige og vestlige religioner og livssynstradisjoner
utforske og sammenligne tekster og materielle uttrykk som kilder til kunnskap om kulturarv knyttet til kristendom og ulike religions- og livssynstradisjoner
utforske og samtale om mangfold både innenfor kristne trossamfunn og andre religionssamfunn
bruke fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn
bruke filosofiske tenkemåter i samtale og undring
samtale om og formidle etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner

10. trinn:

utforske og presentere sentrale trekk ved kristendom og andre religions- og livssynstradisjoner og deres utbredelse i dag
utforske og presentere religiøst mangfold og religiøse praksiser utenfor etablerte religionssamfunn
bruke og drøfte fagbegreper om religioner og livssyn
utforske og presentere hvordan elementer fra kristendom og andre religioner og livssyn kommer til uttrykk i medier og populærkultur
utforske og sammenligne etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Verdensreligionene – buddhismen

Buddhismen er en religion som ble stiftet av Buddha for 2500 år siden. Rundt 7 prosent av verdens befolkning er buddhister.

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Kjerneelementer

Kjennskap til religioner og livssyn
Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
Kunne ta andres perspektiv
Etisk refleksjon

Fag

KRLE

Kompetansemål

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

7. trinn:

gjøre rede for historien til kristendom og andre religioner og livssyn i Norge, inkludert samers og nasjonale minoriteters religions- og livssynshistorie
beskrive og presentere noen sentrale rituelle praksiser og etiske normer fra østlige og vestlige religioner og livssynstradisjoner
utforske og sammenligne tekster og materielle uttrykk som kilder til kunnskap om kulturarv knyttet til kristendom og ulike religions- og livssynstradisjoner
utforske og samtale om mangfold både innenfor kristne trossamfunn og andre religionssamfunn
bruke fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn
samtale om og formidle etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner

10. trinn:

utforske og presentere sentrale trekk ved kristendom og andre religions- og livssynstradisjoner og deres utbredelse i dag
utforske og presentere religiøst mangfold og religiøse praksiser utenfor etablerte religionssamfunn
bruke og drøfte fagbegreper om religioner og livssyn
utforske og sammenligne etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner
reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Verdensreligionene – jødedommen

Jødedom er en av de eldste verdensreligionene vi har i dag. Jødene tror på én Gud og at de tilhører ett bestemt folk.

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Kjennskap til religioner og livssyn
Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
Kunne ta andres perspektiv
Etisk refleksjon

Fag

KRLE

Kompetansemål

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

7. trinn:

gjøre rede for historien til kristendom og andre religioner og livssyn i Norge, inkludert samers og nasjonale minoriteters religions- og livssynshistorie
beskrive og presentere noen sentrale rituelle praksiser og etiske normer fra østlige og vestlige religioner og livssynstradisjoner
utforske og sammenligne tekster og materielle uttrykk som kilder til kunnskap om kulturarv knyttet til kristendom og ulike religions- og livssynstradisjoner
utforske og samtale om mangfold både innenfor kristne trossamfunn og andre religionssamfunn
bruke fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn
gjøre rede for ulike syn på barndom, familie og samliv i religioner og livssyn
samtale om og formidle etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner
gjøre rede for hva menneskerettighetene innebærer for ytringsfrihet, religionsfrihet og religiøse minoriteters situasjon i Norge

10. trinn:

utforske og presentere sentrale trekk ved kristendom og andre religions- og livssynstradisjoner og deres utbredelse i dag
utforske og drøfte hvordan kristendom og andre religioner inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt
utforske og presentere religiøst mangfold og religiøse praksiser utenfor etablerte religionssamfunn
bruke og drøfte fagbegreper om religioner og livssyn
utforske og sammenligne etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner
utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Verdensreligionene – kristendommen

Kristendommen er verdens største religion. Den består av mange ulike kirkesamfunn, men alle kristne har til felles at de tror på Jesus som Guds sønn og verdens frelser.

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Kjerneelementer

Kjennskap til religioner og livssyn
Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
Kunne ta andres perspektiv
Etisk refleksjon
Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar

Fag

KRLE

Kompetansemål

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

7. trinn:

gjøre rede for historien til kristendom og andre religioner og livssyn i Norge, inkludert samers og nasjonale minoriteters religions- og livssynshistorie
beskrive og presentere noen sentrale rituelle praksiser og etiske normer i kristendom
utforske og samtale om mangfold både innenfor kristne trossamfunn og andre religionssamfunn
bruke fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn
bruke filosofiske tenkemåter i samtale og undring
samtale om og formidle etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner

10. trinn:

utforske og presentere sentrale trekk ved kristendom og andre religions- og livssynstradisjoner og deres utbredelse i dag
utforske og drøfte hvordan kristendom og andre religioner inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt
bruke og drøfte fagbegreper om religioner og livssyn
utforske og presentere hvordan elementer fra kristendom og andre religioner og livssyn kommer til uttrykk i medier og populærkultur
utforske og sammenligne etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Hva skal jeg bli når jeg blir stor?

Hva skal du bli når du blir stor? Det er for mange et vanskelig spørsmål å svare på. Andre vet nøyaktig hva de skal bli. Vi blir påvirket av foreldre og familie, venner og miljøet rundt oss. Hva er det som bestemmer hva du blir når du blir stor?

Tverrfaglig tema

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Karrierekompetanse

Fag

Utdanningsvalg

Kompetansemål

8. trinn

9. trinn

10. trinn

beskrive egne styrker og egenskaper og interesser, og kunne se dette i sammenheng med utdannings- og yrkesønsker og livsmestring
samle, analysere og bruke informasjon om utdanning og arbeid
utforske utdanningsmuligheter på varierte måter, og gjøre rede for ulike utdanningsveier og hvilke yrkesområder de kan føre til
tilegne seg kunnskap om arbeidslivet gjennom utprøving og utforskning og reflektere over hvordan bærekraftsmål, konjunkturer og teknologi påvirker arbeidsmarked, yrker og arbeidsmåter
diskutere konsekvenser av utenforskap og forstå økonomisk og sosial verdi av arbeid på individ- og samfunnsnivå
gjøre rede for hva og hvem som kan påvirke karrierevalg og hva dette har å si for egne valg
utforske og drøfte kjønnsrelaterte perspektiver i karrierevalg
se muligheter og omsette egne idéer til handling og valg, og reflektere sammen med andre over konsekvenser av karrierevalg
utvikle og bruke mestringsstrategier for å håndtere overganger og utfordringer relatert til utdanning og karriere
tolke stillingsannonser, skrive CV og jobbsøknad og tilegne seg kunnskap om hvordan man gjør et godt jobbintervju

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Immunsystemet

Bli med på innsiden av kroppens immunsystem – ditt eget fantastiske forsvarsverk som holder deg frisk og rask.

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
Jorda og livet på jorda
Kropp og helse

Fag

Naturfag

Kompetansemål

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

7. trinn:

bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag
gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk
gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen

10. trinn:

stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere avhengige og uavhengige variabler og samle data for å finne svar
gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap
beskrive kroppens immunforsvar og hvordan vaksiner virker, og gjøre rede for hva vaksiner betyr for folkehelsen

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Hva er religion?

Helt siden forfedrene våre satt rundt bålet og fortalte hverandre historier, har vi hatt behovet for å samles i troen på at det finnes noe guddommelig eller åndelig, en høyere mening med livet. Men hva er religion, og hvorfor tror vi?

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Kjerneelementer

Kjennskap til religioner og livssyn
Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
Kunne ta andres perspektiv
Etisk refleksjon
Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar

Fag

KRLE

Kompetansemål

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

7. trinn:

gjøre rede for historien til kristendom og andre religioner og livssyn i Norge, inkludert samers og nasjonale minoriteters religions- og livssynshistorie utforske og samtale om mangfold både innenfor kristne trossamfunn og andre religionssamfunn
bruke fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn
bruke filosofiske tenkemåter i samtale og undring
reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til menneskets levesett og levekår og klodens framtid

10. trinn:

utforske og drøfte hvordan kristendom og andre religioner inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt
undersøke og presentere sentrale ideer fra livssynshumanisme og andre ikke-religiøse livssyn
bruke og drøfte fagbegreper om religioner og livssyn
utforske og sammenligne etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner
utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Hvorfor må vi jobbe?

Jobben vår har mange funksjoner i livet vårt. Det mest åpenbare er at vi jobber for å tjene penger til mat på bordet, og et hus å bo i. Likevel er det mange andre gode grunner til å jobbe. Det er fordeler både for deg selv, samfunnet og de du lever sammen med.

Tverrfaglig tema

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Karrierekompetanse

Fag

Utdanningsvalg

Kompetansemål

8. trinn

9. trinn

10. trinn

beskrive egne styrker og egenskaper og interesser, og kunne se dette i sammenheng med utdannings- og yrkesønsker og livsmestring
samle, analysere og bruke informasjon om utdanning og arbeid
utforske utdanningsmuligheter på varierte måter, og gjøre rede for ulike utdanningsveier og hvilke yrkesområder de kan føre til
tilegne seg kunnskap om arbeidslivet gjennom utprøving og utforskning og reflektere over hvordan bærekraftsmål, konjunkturer og teknologi påvirker arbeidsmarked, yrker og arbeidsmåter
diskutere konsekvenser av utenforskap og forstå økonomisk og sosial verdi av arbeid på individ- og samfunnsnivå
gjøre rede for hva og hvem som kan påvirke karrierevalg og hva dette har å si for egne valg
utforske og drøfte kjønnsrelaterte perspektiver i karrierevalg
se muligheter og omsette egne idéer til handling og valg, og reflektere sammen med andre over konsekvenser av karrierevalg
utvikle og bruke mestringsstrategier for å håndtere overganger og utfordringer relatert til utdanning og karriere
tolke stillingsannonser, skrive CV og jobbsøknad og tilegne seg kunnskap om hvordan man gjør et godt jobbintervju

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Vaksiner

Uten de vaksinene vi har i dag, ville 2,5 millioner barn dø hvert år. Vaksiner forbereder immunforsvaret for en eventuell smitte, slik at kroppen senere kan beskytte deg mot den aktuelle sykdommen.

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Kropp og helse
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter

Fag

Naturfag

Kompetansemål

1. trinn

2. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

2. trinn:

gi eksempler på noen vanlige sykdommer og samtale om hva man kan gjøre for å verne kroppen mot smittsomme sykdommer

7. trinn:

gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen

10. trinn:

beskrive kroppens immunforsvar og hvordan vaksiner virker, og gjøre rede for hva vaksiner betyr for folkehelsen.

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Hva er «fake news»?

«Fake news» kan være tilsynelatende ufarlige løgner. Men i ytterste konsekvens kan de ende opp med å utfordre demokratiet og bidra til dannelsen av voldelige bevegelser.

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Demokratiforståing og deltaking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Undring og utforsking
Identitetsutvikling og fellesskap
Berekraftige samfunn
Kritisk tilnærming til tekst
Muntlig kommunikasjon
Skriftlig tekstskaping

Fag

Norsk

Samfunnsfag

Kompetansemål

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Samfunnsfag:

7. trinn:

gjennomføre ei samfunnsfagleg undersøking og presentere resultata ved hjelp av eigna digitale verktøy
presentere ei aktuell nyheitssak og reflektere over forskjellar mellom fakta, meiningar og kommersiell bodskap i mediebiletet

10. trinn:

vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår
utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur

Norsk:

7. trinn:

orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster

10. trinn:

bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Hvorfor betaler vi skatt?

Skatt er en innbetaling fra landets innbyggere til staten. Disse pengene skal brukes til det beste for fellesskapet. Hvor lenge har vi betalt skatt i Norge? Hvor mye skal vi betale, og hvem bestemmer beløpet? På hvilken måte kan skatt påvirke et demokrati?

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Utforsking og problemløsing
Modellering og anvendelser
Resonering og argumentasjon
Matematiske kunnskapsområder
Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og sammenhenger
Demokratiforståelse og deltakelse
Bærekraftige samfunn

Fag

Samfunnsfag

Matematikk

Kompetansemål

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Matematikk:

5. trinn:

lage og løse oppgaver i regneark som omhandler personlig økonomi

6. trinn:

formulere og løse problemer fra sin egen hverdag som har med desimaltall, brøk og prosent å gjøre, og forklare egne tenkemåter

7. trinn:

utvikle og bruke hensiktsmessige strategier i regning med brøk, desimaltall og prosent og forklare tenkemåtene sine

10. trinn:

gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark og gjere greie for berekningar og presentere resultata

Samfunnsfag:

4. trinn:

reflektere over sammenhengen mellom personlig økonomi og forbruk hos den enkelte

7. trinn:

reflektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruk, personlig økonomi og selvbilde

10. trinn:

beskrive hovedtrekk i norsk økonomi og hvordan den henger sammen med den globale økonomien

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3