La Niña og el Niño
Kvart tredje til sjuande år endrar Stillehavet rytme. Havet blir anten uvanleg varmt eller kaldt, og dette kan påverke veret over heile verda. Vi kallar det El Niño og La Niña. Dette påverkar klima, økosystem og menneskeliv – også langt utanfor tropane.
Når havet styrer veret
Nokre år verker det som om veret har mista balansen. Regnet uteblir der det vanlegvis ausar ned, medan tørre område plutseleg blir ramma av overfløyming. Havtemperaturen stig, fiskebestandane forsvinn, og orkanane blir både fleire og kraftigare. Bak desse globale verforstyrringane ligg to motstridande klimafenomen – den varme El Niño og den kalde La Niña.
Desse to utgjer dei motsette fasane i det som blir kalla El Niño–Southern Oscillation, eller ENSO. Saman representerer dei ein slags rytme i samspelet mellom hav og atmosfære, og dei påverkar ver, havstraumar og økosystem over store delar av kloden. ENSO er med andre ord ikkje berre eit lokalt fenomen i Stillehavet – det er ei global svinging som pregar heile klimasystemet.
Luftfoto av havbølger. Blå vannbakgrunn
Konsekvensar for veret på kloden
El Niño og La Niña påverkar ikkje berre havet, dei endrar også vermønstra i verda. Når El Niño oppstår, blir store delar av Stillehavet varmare enn vanleg. Det varme havet gir frå seg meir energi til atmosfæren, og dette kan føre til høgare temperaturar globalt.
I Australia, Indonesia og Sør-Amerika kan El Niño føre til tørke, hetebølgjer og skogbrannar. Samtidig får delar av USA ofte meir regn om vinteren, og nordlege område kan få mildare klima.
La Niña har motsett effekt. Då blir havet kaldare, og det kan føre til lågare temperaturar globalt. Land som Indonesia, Filippinane og Aust-Afrika får meir regn, medan Atlanterhavet ofte opplever fleire og sterkare orkanar.
Sjølv i Noreg kan vi merke desse endringene indirekte. Under La Niña har enkelte vintrar vore prega av stabilt høgtrykk og kaldt ver i Europa.
Spor frå fortida – kva fortel paleoklima?
For å forstå korleis klimaet har endra seg gjennom tidene, brukar forskarar naturen sine eigne arkiv. Desse gir oss spor frå fortida, altså paleoklima, og hjelper oss å sjå korleis El Niño og La Niña har påverka jorda i tusenvis av år.
Sedimentkjerner
Éin metode er å hente opp sedimentkjerner frå botnen av innsjøar og hav. Desse prøvene består av lag med sand, leire og organisk materiale som har samla seg over tid. Ved å analysere innhaldet i kvart lag, kan forskarane finne ut korleis temperatur, vind og havstraumar har vore tidlegare.
Korallar
Korallar gir også viktig informasjon. Dei veks lag for lag, og tek opp stoff frå sjøvatnet medan dei veks. Forholdet mellom ulike oksygenisotopar i korallane fortel om havet var varmt eller kaldt då dei vart danna. Dette gir spor etter tidlegare ENSO-hendingar.
Iskjerner
Ein tredje metode er å bore ut iskjerner frå innlandsisen i område som Grønland og Antarktis. Kvart år legg det seg eit nytt lag med snø i polområda. Over tid blir snøen pakka saman til is, og små luftbobler blir fanga inni. Desse boblene inneheld «gammal luft» som viser kva slags drivhusgassar som fanst i atmosfæren før, og forholdet mellom isotopar i isen gir informasjon om tidlegare temperaturar.
Alderen på et isfjell kan bestemmes av lagene - hvert lag representerer et år - isfjell i antarktiske farvann nær en øy i Sør-Georgia
Eksistert i minst 11 000 år
Forskning på desse naturlege arkiva viser at El Niño og La Niña har eksistert i minst 11 000 år. I varme periodar var dei svakare og sjeldnare, medan dei i kaldare tider var kraftigare og meir vanlege. I dag skjer endringane raskare, og det kan gjere ENSO-hendingar meir intense enn før.
skyer stiger over skogen. vær med høy luftfuktighet. tåkete atmosfære. mystisk naturbakgrunn om morgenen
ENSO og ekstremver på land
På land påverkar ENSO nedbør og temperatur i tropiske område. El Niño gir ofte tørke i Indonesia, Australia og delar av Sør-Amerika, noko som aukar risikoen for skogbrannar og skadar jordbruket. Samtidig kan andre område, som Aust-Afrika og vestkysten av Sør-Amerika, få ekstremt mykje regn og flaum.
La Niña snur på dette mønsteret. Då får nokre av dei tørre områda flaum, medan andre opplever uvanleg kalde og tørre forhold.
Konsekvensar for folkehelsa
Desse endringane påverkar også helsa til folk. Under El Niño aukar risikoen for vassborne sjukdommar som kolera og hepatitt, særleg i område med flaum og dårleg vasskvalitet. Tørke og hete kan føre til luftvegssjukdommar og underernæring. La Niña kan gi vedvarande regn og høg luftfukt, som gjer det lettare for sjukdommar som malaria og denguefeber å spreie seg.
Advarselsskilt på slitt murvegg som varsler om mulig forurenset vann, det står: «FARE: Vannet kan være forurenset. Ikke drikk».
Helse og samfunn i eit klima i endring
I mange delar av verda forsterkar ENSO effektane av eit klima som allereie er i endring. Når ekstremver blir vanlegare, får det store konsekvensar for både natur og menneske. Samtidig gir betre forståing av ENSO moglegheit for å varsle slike hendingar tidlegare – og dermed verne liv og helse.
Eit klima i balanse – eller på vippen?
El Niño og La Niña viser oss kor skjørt klimasystemet på jorda eigentleg er. Når temperaturen i havet endrar seg med berre nokre få gradar, kan det påverke veret over heile kloden. Det er som om havet har si eiga rytme, og når denne vert endra, følgjer atmosfæren med.
Vi kan ikkje kontrollere desse naturlege svingingane, men vi kan lære å forstå dei. Di meir vi veit om korleis ENSO fungerer, dess betre kan vi føreseie kva som kjem og tilpasse oss deretter. Kunnskap om El Niño og La Niña gir ikkje berre betre vervarsel, men også innsikt i korleis hav, luft og klima heng saman.
I ei tid med raske klimaendringar blir denne innsikta endå viktigare, slik at vi kan planleggje, verne naturen og ta vare på menneske. Når havet endrar “pusterytma” si, påverkar det ikkje berre bølgjene og veret – det påverkar også framtida vi deler.