Eldre litteraturhistorie på null komma niks:
Del 4: Opplysningstid
Hvorfor skal du lese om skalden Gunlaug som ofret livet for sin store kjærlighet Helga? Eller om fantasiene til den forvirrede ridderen Don Quijote? Hva er vitsen med å lese eldgamle salmer om himmel og helvete? Eller komedien om stakkaren Jeppe som omtrent drikker seg i hjel? Alle disse tekstene er flere hundre år gamle. Holder det ikke å lese litteratur fra vårt eget århundre?
Magisk bok ligger åpen på et skrivebord med stabler av bøker på hver side, og sidene i boka lyser.
Eldre tekster kan lære oss mye om fortiden
Eldre tekster kan lære oss mye om samfunnet på den tiden de ble skrevet. Eldre litteratur er som en nøkkel til å forstå hvilke ideer, tanker og verdier som var viktige den gang. Vi blir kjent med mennesker som vokste opp under andre forhold enn vi gjør nå.
Gulnet papir, blekkhus og en fjærpenn ligger på et gammelt trebord.
Litteratur deles inn i historiske perioder
Eldre litteratur deles inn i ulike litteraturhistoriske perioder. De ulike periodene ble preget av den tids tanker og syn på verden. Mange av disse kjennetegnene finner man også i kunst, musikk og arkitektur.
Dette er den fjerde teksten i serien «Eldre litteraturhistorie på null komma niks». Den handler om opplysningstiden.
En tid for de store spørsmålene
«Frihet, likhet, brorskap» ble det ropt under den franske revolusjonen på 1700-tallet. De ordene kan oppsummere de viktige ideene på denne tiden. Den enkeltes frihet var viktig. Fornuft og kunnskap om verden var viktig. Kirken og Gud mistet noe av sin troverdighet. Likevel hadde man en sterk tro på at fornuften var Guds gave til mennesket. Det var en tid for å stille de store spørsmålene om verden, mennesket og Gud.
Kobberstikk av mange pent kledde menn som sitter eller står mens de skriver eller samtaler med hverandre.
All myndighet må utgå fra folket
Teksten i den franske menneskerettighetserklæringen fra 1789 ble viktig for hvordan samfunnet skulle styres. I den står det tydelige tanker om demokrati og fordeling av makt. Men også om likhet og personlig frihet. Et av punktene i erklæringen sier: «All myndighet må utgå fra folket». Et annet sted står det at man ikke skal tillatte «aktiviteter som er til skade for samfunnet».
Litteratur formidler opprørske tanker
Den nye frihetstanken som vokste frem på 1700-tallet, inspirerte forfattere, filosofer og historikere. Litteraturen ble brukt for å formidle politiske og opprørske tanker og store spørsmål om livet. De hadde en tro på at mennesket kunne endre samfunnet gjennom kunnskap og fornuft.
1 / 2
Kobberstikk av en nasjonalforsamling med mange menn.
Litteraturen utfordret utdaterte tankesett
En del av litteraturen utfordret gamle holdninger og hvordan samfunnet ble styrt. I Danmark-Norge er det spesielt en forfatter som utmerker seg – Ludvig Holberg. Han brukte humor og satire for å kritisere autoriteter i samfunnet.
Tidlig fantasy
Fantasyromanen «Niels Klims reise til den underjordiske verden» er et eksempel på litteratur der forfatteren kritiserer myndighetene indirekte. Han la handlingen til en underjordisk verden, og kunne derfor forsvare at det var fantasi. Det var streng sensur på den tiden, og Holberg måtte derfor tenke smart for å få gitt ut boka. Mange som leste den, forstod hvem han egentlig kritiserte.
1 / 2
Portrett av Ludvig Holberg.
Niels Klims reise til den underjordiske verden
Hovedpersonen Niels Klim er i Bergen. Her faller han ned i en hule og ender opp i Potu. I Potu har kvinner og menn byttet roller. Kvinnenes ansvar er å styre staten. Menn gjør husarbeid. I tillegg er det trosfrihet. Niels Klim besøker flere steder i denne verdenen, og han blir til slutt keiser. Den makten misbruker han, og blir jaget bort. Han må gjemme seg i en hule, og til slutt er han tilbake i Bergen.
Samfunnskritikk pakket inn i humor og satire
Romanen kan leses som et bilde på det samfunnet Holberg selv levde i. På den måten er Holberg viktig for opplysningstiden. Han drev samfunnskritikk ved bruk av humor og satire. Så er det litt kult at «Niels Klims reise til den underjordiske verden» er en tidlig utgave av fantasy og science fiction. Sjangere som er veldig populære i dag.
1 / 2
En mann står på en stor stein i en underjordisk hule der sollyset lyser ned fra huleåpningen.
Litteraturen skulle endre samfunnet
Holberg brukte litteraturen til å kritisere samfunnet. Gjennom skriving utfordres ytringsfrihet, likhet for loven, kjønnsroller og maktfordeling. Litteraturforskeren Georg Brandes sier at litteraturens viktigste oppgave er å sette samfunnsproblemer under debatt. Akkurat slik Holberg gjorde med «Niels Klims reise til den underjordiske verden». Han brukte litteraturen som et virkemiddel for å endre holdningene og samfunnet i opplysningstiden.
Portrett av Georg Brandes.
Kritisk litteratur er fortsatt viktig
Spol frem til i dag. Den norske forfatteren Maja Lunde gir fra 2015 til 2022 ut fire romaner. Det er en skjønnlitterær serie som kalles «Klimakvartetten». Forfatteren skriver kritisk om hvordan vi mennesker jobber med klima og miljø.
Zeshan Shakar
I 2022 gir Zeshan Shakar ut romanen «De kaller meg ulven». Den er en av flere romaner av Shakar som tar for seg utfordringene man kan møte som flerkulturell i det norske samfunnet.
Sigrid Agnethe Hansen
I 2020 ga Sigrid Agnethe Hansen ut ungdomsromanen «Ser du dette?» En roman som viser hvordan det er å være ung i vårt moderne samfunn i dag. Mange opplever at livet skjer på nett, og at nakenbilder kan komme på avveie.
1 / 3
En hånd som blar et ark med bilde av en tørr ørken slik at det kommer fram et ark med grønn natur.
Holberg har ikke gått ut på dato
Listen med samfunnskritiske forfattere er lang. Målet deres er det samme. Litteratur skrevet i dag og på 1700-tallet kan brukes for å lage debatt om problemer. Derfor blir både Holberg fra opplysningstiden og dagens forfattere viktige. Gjennom sin skjønnlitterære diktning inviterer de oss andre til å skape debatt om samfunnet.
Blyant med glødende og rykende spiss på sort bakgrunn.
Ble du nysgjerrig på andre litteraturhistoriske perioder?
Åpen bok ligger på et skrivebord med stabler av bøker på hver side, og sidene i boka avgir et skinnende lys.
Kilder:
- Krefting, Ellen: opplysningstiden i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. februar 2023 fra https://snl.no/opplysningstiden
- Sejersted, Jørgen Magnus: Ludvig Holberg i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. februar 2023 fra https://snl.no/Ludvig_Holberg
- Brøndsted, Mogens: Georg Brandes i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. februar 2023 fra https://snl.no/Georg_Brandes
- Blaker Strand, Vibeke: Verdenserklæringen om menneskerettigheter i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. februar 2023 fra http://snl.no/Verdenserkl%C3%A6ringen_om_menneskerettigheter
- Drangsholt, Janne Stigen: Zeshan Shakar i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. februar 2023 fra https://snl.no/Zeshan_Shakar
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Offentlig eiendom
-
Getty Images
-
Offentlig eiendom
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
