En million arter i fare!
Visste du at over en million arter står i fare for å bli utryddet på jorda? Bare i Norge trues over 2700 arter. Hvorfor forsvinner dyr og planter, og hva betyr det for det biologiske mangfoldet?
📷 Papegøyerørsoppen er en kritisk truet art i Norge.
Papegøyerørsopp
Biologisk mangfold
På jorda har vi et rikt dyre- og planteliv. Det finnes bitte små insekter, enorme dyr i havet og millioner av grønne planter. Dette kaller vi et biologisk mangfold.
Mange av artene forsvinner. De forsvinner raskere enn noen gang tidligere i historien. FN har regnet ut at en million arter er i fare. Hovedgrunnen er måten vi mennesker lever på.
1 / 1
Insekthus i en hage bygd av naturlige materialer fra naturen
Rapport fra FN
FNs naturpanel ble opprettet i 2012 for at forskere og politikere sammen skulle løse klimaproblemene. I den siste rapporten fra FNs naturpanel kan vi lese om klimaendringer de siste femti årene. Rapporten er basert på tusenvis av dokumenter fra hele verden.
Nå har FNs naturpanel sagt fra at det haster å forandre måten vi bruker jorda på.
Hele jordkloden påvirkes
Forskerne så at bestandene av dyr og planter blir mindre over hele kloden. Antall fugler, pattedyr, reptiler og amfibier har blitt mer enn halvert siden 1970. I dag har vi åtte millioner arter på jorda. Flere hundre tusen av disse artene står i fare for å dø ut.
Alt henger sammen med alt i naturen. Med det menes at naturen over hele jordkloden påvirkes. Naturen følger ikke landegrensene. Hvis regnskogen hogges ned i Amazonas, får dette konsekvenser for alle!
1 / 2
Sjøku svømmer i Crystal river, Florida
De viktige insektene
Hvis insektene blir utryddet, er det en katastrofe for jorda.
Mange dyr lever av å spise insekter, og insektene er viktige for matproduksjonen vår.
Insektene tar med seg pollen fra blomst til blomst, og slik blir blomstene befruktet. Uten befruktning får vi verken frukt eller bær.
75 prosent av verdens matproduksjon er avhengig av at insektene sprer pollen.
Det er liv under bakken
Vi legger kanskje ikke så godt merke til livet i jorden.
Det lever millioner av små dyr og sopp i jorden. Disse kaller vi nedbrytere. Disse små dyrene og soppene bryter ned organisk materiale som blader, kvister og døde dyr. Dette blir til næring for nye planter.
Hvis vi mister dette mangfoldet, vil planter og trær vokse dårligere.
1 / 2
Termitter bygger et rede under et tre
Plantelivet
En av fire planter på kloden står i fare for å bli utryddet. Du kan finne en oversikt over arter som er truet i Norge hos Artsdatabanken.
Vi er helt avhengig av å ha planter rundt oss. Planter og trær gjør at vi får oksygen å puste i.
Det at planter og trær gjør om karbondioksid og vann til oksygen og næring, kalles fotosyntesen.
Jord- og leirskred
Plantene lager ikke bare oksygen, de holder også jorda på plass ved hjelp av røttene sine.
Dersom mange planter og trær forsvinner, kan mye av matjorda bli skylt bort når det regner. Da kan vi også få jord- og leirskred.
1 / 2
Villgress på fjellet i solnedgang
Fremmede arter
Arter som ikke naturlig hører hjemme i et område, kan fortrenge de artene som er der fra før.
I Norge har vi sett hvordan brunsneglen utkonkurrerer andre sneglearter og ødelegger blomster og planter.
Dyr som vanligvis spiser snegler, liker ikke brunsnegler. Det betyr at disse dyrene får mindre mat.
Stillehavsøsters
De siste somrene har stillehavsøstersen slått seg ned i den norske skjærgården.
Der fortrenger den andre arter, og ødelegger mye for dem som skal bade. Den har nemlig superskarpe skjell som er vonde å tråkke på!
1 / 2
Brunsnegler i en brun plastikboks i en hage
Utrydding er naturlig
Det er ikke noe nytt at arter forsvinner. Sånn har det alltid vært. Vi kan finne fossiler av dyr som har levd tidligere, og som nå er utdødd. Det nye er at artene utryddes raskere enn før.
Tidligere skjedde utryddelsen over millioner av år. Nå skjer den i løpet av noen hundre år. Siden 1500-tallet har 570 plantearter og 700 dyrearter over hele verden blitt utryddet.
📷 Av det nordlige stumpneshornet finnes det bare 2 eksemplarer igjen på planeten. Det er en mor med sin datter. Tidligere fantes de i tusentalls i Sentral-Afrika.
Stumpnesehornmamma og kalv på den afrikanske savannen
Flere pandemier
Mennesker bruker mer og mer av naturen. Ikke bare for å dyrke mat, men også for å bygge bolighus. Da kommer vi tettere på dyrelivet.
Det igjen kan føre til flere pandemier. Virus kan smitte fra ville dyr til våre husdyr, og deretter til mennesket. Covid-19 er et eksempel på et slikt virus.
1 / 1
Flaggermus hengende i et tre
Hvordan påvirker mennesker det biologiske mangfoldet?
FNs rapport viser til fem hovedårsaker til at mennesker påvirker det biologiske mangfoldet.
• Vi bruker større deler av naturen
• Vi utnytter planter og dyr
• Vi er med på å endre klimaet
• Vi forurenser naturen
• Vi innfører og sprer fremmede, skadelige arter
London skyline dekket med trær
Vi bruker mer av naturen
Alle dyr og planter lever i det vi kaller habitater. Når disse områdene blir mindre og færre, sliter dyr og planter med å overleve. Jorda har ikke lenger så mange områder med uberørt natur.
Store havområder blir også overtatt av mennesker. Ikke minst gjennom oppdrettsanlegg og oljeplattformer. Og vi må ikke glemme all plasten som havner i havet!
Mennesker overtar naturen
Mennesket har forandret 75 prosent av alt land på jorda som ikke er dekket av is. Tenk at mennesket tar så mye plass!
Det er allerede ryddet nok land til å sikre den produksjonen vi trenger. Likevel rydder vi enda mer land. Hva tror du skjer med dyrene som har bodd i disse områdene?
1 / 2
Oppdrettsanlegg i Lofoten
Kvegdrift
Kveg er det pattedyret det finnes flest av i verden. Over halvparten av alle pattedyr er kveg. Ville dyr utgjør bare 4 prosent, og mennesker utgjør 36 prosent av alle pattedyr. Det er altså mange kuer på jorda!
En firedel av alt isfritt land på jorda blir faktisk brukt som beitemark for kveget.
Hva kunne beiteområdene vært brukt til hvis det ble mindre kvegdrift?
Kveg på et jorde
Overfiske
Overfiske betyr at vi fisker for mye fisk fra havet. Dette skjer når store fiskebåter tar opp så mye fisk at det ikke er nok igjen til å holde bestanden levedyktig.
En «bestand» er antallet fisker av samme slag i havet. Hvis vi fisker for mye, blir det ikke nok voksne fisker til å lage yngel. Dette skader hele økosystemet i havet.
I løpet av de siste 40 årene har mennesker fisket så mye at over halvparten av alle fiskebestander er blitt redusert kraftig.
Industriell fisking. Store mengder fisk fanget i garn
Havet tømmes
For å kontrollere problemet med overfiske, har noen land innført regler som kalles fiskekvoter. Dette betyr at det er en grense for hvor mye fisk man kan fange.
Dessverre hender det at disse reglene ikke blir fulgt, og folk fisker mer enn det som er lov. Noen fisker ulovlig fordi de vil tjene mer penger, andre gjør det fordi de trenger mat. Det kan skade fiskebestandene enda mer.
Mengder av fisk på en båt
Jakt på truede arter
Mange tjener milliarder av kroner på å selge sjeldne dyr. Jo færre gjenlevende dyr det er av en art, desto mer kan de ta betalt for dem.
I Afrika er det populært å jakte på «de fem store». Det er bøffel, neshorn, elefant, tiger og løve. Neshorn og elefant blir også jaktet på fordi deres horn og støttenner er så verdifulle.
Dyr i havet er også truet. Der jakter man på hai bare for å tak i haifinnene. Disse brukes blant annet til suppe.
En flokk elefanter i Serengenti
Tjener penger på gammel overtro
Mange, spesielt i asiatiske land, tror at horn og støttenner kan helbrede alvorlige sykdommer.
I de fleste tilfeller er dette bare gammel overtro, og en del av kultur og kinesisk tradisjonell medisin. De som selger slike produkter, kan tjene masse penger.
Elfenbenornamenter
Forbruk og forurensing
Det er vanskelig å løse den globale krisen som FNs naturpanel peker på. Vi lever på en slik måte at vi trenger mer og mer av det som finnes i naturen.
Det er ikke bare fordi vi har blitt flere mennesker på jorda. Vi forbruker også mye mer enn før.
Fabrikkene forurenser luft, vann og jord, og dette bidrar også til tap av biologisk mangfold.
Giftstoffer
Giftstoffer som havner i naturen, sprer seg når dyr spiser hverandre. Til slutt får vi mennesker giften i oss.
I verste fall kan vi dø av det, men det kan også føre til at vi ikke kan få barn. De siste årene har vi sett at plast fungerer som en «gift» i naturen, ikke minst i havet.
1 / 2
Mikroplast i en skje
Klimaendringer
Klimaendringer er ikke bra for noen. Verden blir varmere, og havet forurenses av plast.
Mange land forsøker å begrense utslipp og forurense mindre, men det tar lang tid å snu utviklingen.
Målet er å ikke øke den globale temperaturen med mer enn 2 grader. Det høres lite ut, men er helt avgjørende for klimaet.
Stor trussel for planter og dyr
Klimaendringer gjør at dyrene får det vanskelig. De finner mindre mat, får færre unger og må stadig flytte på seg.
Høyere temperatur fører til at enkelte dyr ikke kan overleve i sine naturlige habitater. De må forflytte seg til områder som er kaldere. Men til slutt er det ingen steder igjen som er kalde nok. Klimaendringer kan være den største trusselen for dyr og planter.
1 / 2
Isbjørn på isflak
Så hva kan vi gjøre?
Forskere peker på noen endringer som må til.
Flere land må investere mer i fornybare energikilder som sol og vind. Det må lages miljølover som gir kraftige bøter hvis de brytes.
Hvis alle land forbyr import av varer som ikke er produsert bærekraftig, stiller alle leverandører likt. Da må de omstille seg.
Hva vil du gjøre?
Vi må forstå at naturen har en verdi, og at vi må betale det den koster. Vi har ikke råd til å la være. Vi har bare én jordklode vi kan leve på.
Alle land må samarbeide for å redde klimaet. Hvis alle bidrar med noe, kan vi gjøre mye. Det letteste er å redusere forbruket vårt.
Hva vil du gjøre med ditt forbruk?
1 / 2
Innsjøer formet som fotavtrykk i en grønn skog.
Kilder:
- ipbes.net (01.11.22): Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services
https://ipbes.net/global-assessment
- fn.no (01.11.22): Menneskelig aktivitet truer eksistensen til én million arter
https://www.fn.no/nyheter/fns-naturpanel-menneskelig-aktivitet-truer-eksistensen-til-en-million-arter
- miljodirektoratet.no (01.11.22): Truede arter i Norge
https://miljostatus.miljodirektoratet.no/Truede-arter/
- wwf.no (01.11.22): Nesehorn
https://www.wwf.no/dyreleksikon/neshorn?utm_source=1400&gclid=Cj0KCQjwjIKYBhC6ARIsAGEds-JYXwllJsdShgsKsrqkshn6LOfhw_lBxVPhLvKdAewuJfxUjodXgfIaAhyZEALw_wcB
- Frafjord, Karl: skjelldyr i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 1. november 2022 fra https://snl.no/skjelldyr
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
