Hva skjer med biler når de dør?

Se deg rundt i klasserommet. Ser du noe som er laget av metall? Kanskje beina på pulten? Kanskje håndtaket på døra inn til klasserommet? Det metallet kan være fra en gammel bil. Nå skal vi vise deg hvordan metall fra gamle biler kan gjenvinnes til nye ting.

Et klasserom der vi ser bena til n oen elever og stolene de sitter på.
Et klasserom der vi ser bena til n oen elever og stolene de sitter på.

Når bilene blir ubrukelige

I Norge har vi regler som sier at alle gamle og ødelagte biler skal gjenvinnes. Dette har EU og myndighetene i Norge bestemt. De som lager biler, må følge disse reglene. Ellers får de ikke selge bilene sine i Norge. 

Les mer om EU
Parkeringsplass med veldig mange biler sett ovenfra.
Parkeringsplass med veldig mange biler sett ovenfra.

Hvorfor gjenvinner vi biler?

Tenker du at gamle biler bare kan ruste bort? Det er i alle fall en dårlig ide. Det er mye bedre å bruke ting om igjen. Mye i naturen kan nemlig brukes opp. For eksempel metaller. Vi kaller det derfor begrensede ressurser.

Sirkulærøkonomi

Sirkulærøkonomi betyr at tingene våre bør vare lenge før vi lager noe nytt. Når ting blir ødelagt, bør vi derfor reparere dem eller bruke dem til noe annet.

FNs bærekraftsmål

FN har satt seg mange mål for å passe på jordkloden. De kaller det bærekraftsmål. Nesten 200 land er medlem av FN. Disse landene samarbeider om å stanse fattigdom, forurensing og utrydding av dyr. Når vi bruker metall om igjen, er vi med og bidrar til at FN kan nå målene sine. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Bil som står og ruster bort i skogen.
Bil som står og ruster bort i skogen.

Litt som å pante flasker

I Norge har vi vrakpant på biler. Det har vi hatt siden 1978. Det er litt som å pante flasker. Du får noe igjen hvis du leverer noe til gjenvinning. I 2022 får alle 3000 kroner for å levere bilen til gjenvinning.

Millioner av biler

Hvert år samles det inn nesten 140 000 biler til gjenvinning i Norge. Vi er verdensmestere i å pante flasker. Kanskje vi kan bli verdens beste til å pante gamle biler også?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilbransjen tok ansvar!

Det var bilbransjen selv som tok ansvar for å gjenvinne gamle biler. De startet opp Autoretur AS i 2007. Der kan vi levere bilene våre til gjenvinning. Autoretur klarer å gjenvinne over 97 prosent av hver bil! 

Bilopphoggeriet plukker bilene fra hverandre

Det er mer enn 140 steder i Norge som tar i mot vrakbiler. Disse stedene kalles ofte et bilopphoggeri. De som jobber her, er mekanikere, lastebilsjåfører og gravemaskinførere.

Her fjernes alt farlig avfall

Bilopphoggeriene fjerner alt farlig avfall fra bilene: batterier, olje, bremsevæske, bensin, diesel og airconditionvæske. Alt dette kan skade naturen hvis det bare renner ut.

Fra bildekk til sprengningsmatter

Bilopphuggeriene fjerner batterier fra elbiler. De tar også av gummidekkene på alle biler. Noe av gummien blir brukt til å lage sprengningsmatter. Disse brukes når man skal sprenge bort fjell. Mattene gjør at de løse steinene ikke fyker i alle retninger. Hva annet kan gamle bildekk brukes til?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Store mengder bildekk som ses ovenfra.
Store mengder bildekk som ses ovenfra.

Bilene knuses!

Etter at de farlige og giftige tingene i bilen er fjernet, blir bilen presset flat. Deretter sendes de flattrykte bilene til en fabrikk der bilene blir revet fra hverandre. Disse fabrikkene kalles fragmenteringsverk.

Fra bil til metallstøv!

I denne filmen følger du en bil hele veien gjennom et fragmenteringsverk. Inne i fragmenteringsverket knekkes og rives bilen i mindre og mindre biter. Til slutt er det smådeler og metallstøv igjen.

Lager nye ting av brukt metall

Metall er noe vi finner i gruver dypt under jorda, eller inne i fjellet. Slike gruver er ofte skadelige for miljøet. For å kunne bruke metallene slik vi ønsker, må vi ofte blande dem med noe. Dette kalles legering.

Vrakmetall er allerede legert

Vrakmetall er allerede legert. Derfor er det best å bruke dette til nye ting. Da slipper vi å utvinne nytt metall hele tiden.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Oversiktsbilde av en gruve i goldt landskap.
Oversiktsbilde av en gruve i goldt landskap.

Flytende metall gir nytt liv

Se en gang til under pulten din. Beina til pulten er sikkert laget på et støperi. I et støperi lager man ting av smeltet og flytende metall. Vi har mange støperier i Norge.

Noen støperier bruker aluminium fra vrakbiler til å lage nye ting. Blant annet nye bildeler og stolbein. Noen støperier bruker skrapmetall for å lage armeringsjern. Dette brukes når man skal støpe noe i betong. For eksempel en terrasse. Da legges armeringsjern ned i betongen for å gjøre den mer holdbar. 

På Ulefos i Telemark bruker de jern og stål fra vrakbiler til å lage kumlokk. Andre jernstøperier bruker vrakmetall til å lage ovner, gryter, lyktestolper, handlekurver, vindmøller, teltstenger, griller og sykler.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Nesten hele bilen blir brukt om igjen

Minst 95 prosent av hver vrakbil skal gjenvinnes. Dette tallet kaller vi gjenvinningsgrad. I 2021 var gjenvinningsgraden i Norge på 97,8 prosent.

📷   Graf som viser gjenvinningsgraden. Autoretur AS.
Graf som viser gjenvinningsgraden fra 2007 til 2021.
Graf som viser gjenvinningsgraden fra 2007 til 2021.

Elbiler må også gjenvinnes

Ingen land i verden har flere elbiler per innbygger enn Norge. I 2024 var det for første gang flere el-biler enn bensinbiler i Norge. På slutten av året, 2024, var det nesten 800 000 elbiler, noe som viser at de veldig populære, og flere og flere kjøper slike biler.
Disse bilene må også gjenvinnes, men på en litt annen måte enn andre biler.
Her kan du følge med på hvor mange el-biler vi har, og hvor i landet du finner dem:

Gjenvinning av batterier

Batteriene på elbiler må gjenvinnes på en spesiell måte. I Norge er det Batteriretur som tar seg av det. Metall og plast blir sortert og gjenvunnet på vanlig måte. Battericellene der strømmen blir lagret, blir sendt til spesialfabrikker.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Rød el-bil som står til lading.
Rød el-bil som står til lading.

Karantene

Når elbilen leveres inn til gjenvinning, må batteriene sjekkes med en gang. Elbilen blir plassert ute i noen dager for å se at batteriene ikke er skadet. Vi kaller dette karantene.

Spesiell utdannelse

Hvis batteriene ikke er skadet, tømmes de for strøm. Batteriene har så mye strøm i seg at de kan drepe et menneske. Derfor trengs det spesiell utdannelse for å jobbe med dette.

Sjeldne metaller

Batteriene inneholder sjeldne metaller som koster veldig mye. I mange land er det fabrikker som gjenvinner de sjeldne metallene, slik at de kan brukes om igjen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Medarbeider jobber med å demontere elbilbatterier.
Medarbeider jobber med å demontere elbilbatterier.

Tenk på alt som er laget av returmetall!

Det er jo helt fantastisk at vi kan gjenbruke nesten 100 prosent av de gamle bilene våre. Med det gjøres en stor innsats for miljøet. Og det kan alle som har bil, være med på.

Et samarbeid mellom:

Kilder:

  • LOOP – Stiftelsen for Kildesortering og Gjenvinning; Lystad, Henrik; Nordal, Ola: gjenvinning i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14. juni 2022 fra https://snl.no/gjenvinning

Bilde- og videorettigheter:

    1. Autoretur Skolerom
    2. Autoretur Skolerom
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. NG-metall
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Autoretur AS
    12. Autoretur Skolerom
    13. Autoretur Skolerom
    14. Autoretur Skolerom