Mitt skip er lastet
med appelsiner

I Norge elsker vi appelsiner, og vi spiser tonnevis av dem i påsken. I adventstiden spiser vi klementiner som om det var godteri. Sunt for kroppen, ja – men er det sunt for jorda vår?

Containerskip fullastet med appelsiner
Containerskip fullastet med appelsiner

Høytidsfrukter

Rápido! Rápido!

I Spania er det store lager med sitrusfrukter. Nå må de pakkes og fraktes til Norge. Hvert år fraktes 37 000 tonn sitrusfrukter til Norge. Fruktene er sunne for kroppen, men å dyrke dem og frakte dem – hvor sunt er det for kloden?

Masse mandariner som ligger i sola
Masse mandariner som ligger i sola

Spansk sitrus

Mange av appelsinene og klementinene i norske butikker er fra Spania. De har reist nordover ved hjelp av store trailere. Sitrusfrukter som skal bli til juice, kommer fra Brasil og Sør-Afrika. De fraktes med skip. Å spise appelsiner opplever vi som like naturlig som å spise norske epler. For hva er vel en påsketur uten appelsin i sekken? Eller en adventstid uten klementiner?

Appelsintre i sollys ved spansk landsby
Appelsintre i sollys ved spansk landsby

Deilig og sunn

Appelsinen kom til Norge for første gang på slutten av 1950-tallet. Den gangen var de fleste appelsinsortene sure. Da hjalp det å kutte av toppen og stappe en sukkerbit ned i appelsinen. I dag er appelsinene vi importerer, mye søtere.

Det norske ordet «appelsin» er hentet fra det tyske ordet «apfelsine». Det betyr ‘eple fra Kina’. I Kina er appelsinen selve symbolet på rikdom og makt.

Fordi den var så god, ble appelsinen fort veldig populær. Frukten er også veldig sunn. Appelsinen er nemlig stappfull av gode og nyttige vitaminer. Disse styrker immunforsvaret og holder oss friske.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mange skiver av appelsin
Mange skiver av appelsin

Populær turmat

Appelsinen er både mat og drikke i ett. Derfor er den fin som turmat. Frukten har bare vært en del av kosten vår i cirka 70 år. Likevel kan vi si at det er «typisk norsk» å ha appelsinen med i sekken. Nesten like typisk som tacofredag med guacamole som viktigste tilbehør. Ingen av delene er egentlig norske.

I Norge spiser vi mest appelsiner i påsken. I perioden fra desember til april, er de nemlig ekstra søte. Over halvparten av appelsinene vi spiser i løpet av et år, spises derfor i påskehøytiden. Dette tilsvarer omtrent 5000 tonn.

Mange steder i Norge har fått tilnavn som «Appelsinstedet» eller «Appelsinåsen». Her har helt sikkert mange stoppet for å spise en appelsin.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Frakt

For at appelsinen kan bli med oss på tur, må den først fraktes fra Spania. Fra appelsinbyen Álora sør i landet og til Norge, er det 3525 kilometer. Traileren som frakter appelsinene, bruker 3–4 dager på turen opp til Norge.

I Norge skal vi redusere utslippene av klimagasser med 50–55 prosent innen 2030. 30 prosent av alle gassutslippene våre kommer fra transportsektoren. Derfor kan det være vanskelig å forsvare importen av appelsiner.

Containerskip bidrar også til store utslipp. Den internasjonale skipstrafikken står for 3 prosent av klimagassutslippene i verden. I dag utvikler man nye, gassdrevne skip. Mange får et lavere utslipp. Likevel går de aller fleste lasteskipene fortsatt på diesel eller tungolje.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En lastebil som kjører i en tunnel
En lastebil som kjører i en tunnel

Konsentrat?

På juicekartongen står det ofte «fra konsentrat». Det betyr at juicen er presset i utlandet og at vannet er dampet av. Det som blir igjen – selve appelsinsmaken – tar dermed mye mindre plass når den fraktes til Norge. Derfor er appelsinjuice fra konsentrat mer miljøvennlig enn ferskpresset appelsinjuice.

Juice fra konsentrat er dessverre ikke like sunn. Noen av næringsstoffene har gått tapt i prosessen. Ferskpresset juice er altså sunnest for deg, men juice fra konsentrat er sunnest for kloden.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En jente som drikker et glass juice imens hun scroller på pcen
En jente som drikker et glass juice imens hun scroller på pcen

En krevende plante

Et av FNs bærekraftsmål er å sikre et bærekraftig forbruks- og produksjonsmønster. Vi må begrense kjøp av varer som må transporteres langt. Oppfordringen lyder: Spis kortreiste matvarer når du kan!

Betyr det av vi må bytte ut appelsinen? I så fall med hva? Kan vi kanskje dyrke vår egen frukt?

Klimaet i Norge egner seg ikke til å dyrke appelsiner. Planten er tross alt fra det tropiske Asia. Vil du høste dine egne appelsiner, må du være veldig tålmodig. Fra du planter et appelsintre til det vokser appelsiner på det, kan det ta 8–10 år.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
FNs bærekraftsmål nummer 12
FNs bærekraftsmål nummer 12

Sprøyteskrekk

På de store appelsinplantasjene utsettes frukttrærne for skadedyr og sykdommer. Dyrkingen krever derfor også sprøytemidler. Dette er giftige, kjemiske stoffer som skal ta knekken på skadedyrene, men det har også en negativ effekt på miljøet.

En mann spyler planter med sprøytemiddel
En mann spyler planter med sprøytemiddel

Nordens appelsin

Heldigvis finnes det alternativer til appelsinen. Et eksempel er kålrot. Den er rik på C-vitamin og inneholder også B12 og folat. Dette stoffet reduserer tretthet og utmattelse. Kostfiberet er også bra for fordøyelsen. Derfor har kålroten fått tilnavnet «Nordens appelsin».

Det finnes altså et godt alternativ til appelsinen. Kålroten er minst like sunn. Men kan den måle seg med appelsinen på smak?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Bilde av kålrot som høstes inn
Bilde av kålrot som høstes inn

Kilder:

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Nasjonalbiblioteket
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images