Hva er skuddår?
Når det er skuddår, får vi en ekstra dag, og det skjer hvert fjerde år. Men hvorfor har vi skuddår? Og hvorfor får vi den ekstra dagen i februar? Dette og mye annet spennende om kalenderen får du vite i denne artikkelen.
Hvor lang tid bruker jorda på å gå en runde rundt sola?
Et år. Ja, vi kaller det ett år. Men hvor mye er ett år?
Jo, det er 365 døgn tenker du kanskje. Og det er riktig … nesten. Hvis vi skal være helt nøyaktige, og det må vi jo være, så er dette ett kalenderår. Men jorda bruker egentlig 365,2422 døgn på å gå en runde rundt sola. Det er et solår. Det er altså 0,2422 døgn forskjell på et kalenderår og et solår. Det er jo nesten et kvart døgn.
For å undersøke dette nærmere, og forstå hvorfor vi har bestemt oss for å ha skuddår (omtrent) hvert fjerde år, må vi gå ganske langt tilbake i tid.
Sol- og månekalendere
For riktig lenge siden – ja lenge før vi fikk klokker, kalendere, dager og måneder – brukte vi sola og månen til å måle tiden. Det var natt når det var mørkt, og dag når det var lyst. Den gang var vi mennesker jegere og sankere og fant det vi trengte i naturen. Da tenkte vi at våren kommer når den kommer og ingen brydde seg om hva vi kalte dagene.
Jorda går rundt sin egen akse, månen går rundt jorda, og jorda og månen går rundt sola. Det er dette som bestemmer lengden på døgnet, måneden og året.
Dette var før vi ga dagene og månedene de navnene de har i dag, og før vi bestemte hvor mange dager vi skulle kalle et år, da hadde det ikke noen ting å si.
Etter hvert begynte vi å dyrke jorda, og vi ble fastboende og vi begynte med handel. Da trengte vi et felles system, sånn at vi kunne avtale når vi skulle møtes, og slik fikk vi de aller første kalenderne. Noen steder i verden lagde de solkalendere, andre steder lagde de månekalendere.
1 / 2
Den romerske kalenderen
Den gamle romerske kalenderen hadde ti måneder og startet 1. mars. Den var oppkalt etter krigsguden Mars. Månedene hadde vekselvis 30 og 31 dager, og desember var den tiende (decem=10) måneden i det 304 dager lange året. Dagene fra 30. desember til 1. mars var vinterdagene, og de telte ikke romerne med.
Det at kalenderen ikke fulgte årstidene, ble etter hvert et problem, og romerne bestemte seg for å putte inn to måneder til i kalenderen. De fikk navnet Januarius etter guden for all begynnelse Janus, og Februarius etter Februa, forsoningsfesten som romerne hadde rett før et nytt år tok til. Januar fikk 31 dager, og da var det bare 28 dager igjen til den siste måneden, for året skulle ifølge astronomene ha 355 dager.
Etter hvert oppdaget astronomene at året fremdeles var litt for kort i forhold til sola og årstidene. Derfor måtte de «skyte inn» en ekstra måned etter Februarius, men bare annenhvert år. Ganske komplisert, ikke sant?
1 / 3
Den julianske kalender 46 f.Kr
Da Julius Cæsar ble keiser i Romerriket var det fullstendig kalenderkaos. Babylonerne feiret nyttår første nymåne etter vårjevndøgn. I Hellas begynte et nytt år ved vintersolverv. Ja, og i Roma begynte det nye året i 1. mars.
Cæsar ville ordne opp i dette her, og han fikk hjelp av sine dyktige astrologer.
Astrologene kunne fortelle keiseren at jorda bruker 365 og en kvart dag på å gå rundt sola. Derfor må vi telle 365 dager i et helt år. De ekstra kvarte dagene kan vi samle sammen og gi året én ekstra dag hvert fjerde år. Årets siste dag var fremdeles 28. februar, så da fikk det være 29 dager i februar hvert 4. år.
For at kalenderne skulle stemme med sola og månen, bestemte Cæsar samtidig at dette året skulle vare i 445 dager, og deretter skulle 1. januar skulle være den første dagen i det nye året. Den nye tidsregningen ble kalt den julianske kalenderen.
1 / 3
Den gregorianske kalenderen
Den julianske kalenderen ble brukt i hele Europa, men etter noen hundreår ble det tydelig at kalenderåret og solåret ikke stemte lenger. På 1500-tallet fant pave Gregor XIII og hans astronomer ut at Cæsars astronomer hadde vært litt unøyaktige. Pavens astronomer hadde studert himmelen og regnet ut at det var ikke nøyaktig 365 døgn et kvart døgn i et solår.
La oss regne litt på det!
Det nøyaktige solåret
Nå må vi være helt nøyaktige! Det er altså 365,2422 dager i et solår. Da har vi 365 hele dager. En kvart dag ville været 0,25 og 0,2422 er litt mindre enn en kvart. Vi skulle jo samle opp disse kvarte dagene og på fire år så blir det 4*0,2422 = 0,9688 Det er bare nesten et helt døgn. Etter nøye beregninger, fant astronomene ut at hvert 100 år skulle vi ikke ha skuddår, men hvis hundreåret er delelig med fire, da skulle vi likevel ha skuddår. Komplisert, ikke sant!
År 1900 var altså ikke skuddår siden det er et 100-år, mens år 2000 var skuddår siden det er delelig med fire. Denne nye måten å beregne år og skuddår på ble kalt den Gregorianske kalenderen, etter nettopp pave Gregor.
1 / 2
Året vi «mista» elleve dager
I år 1700 bestemte regjeringa i Danmark-Norge at vi også skulle følge resten av Europa og begynne med den gregorianske kalenderen. Det året fikk februar bare 18 dager, og etter 18. februar kom 1. mars.
Kvinnene kan fri
Skuddårsdagen har vært omgitt av overtro og folklore gjennom historien og i forskjellige kulturer. Denne rare dagen var alt snudd på hodet.
En av de mest kjente tradisjonene knyttet til skuddårsdagen er at kvinner kan fri til menn, for i gamle dager var det slik at bare menn kunne fri. På skuddårsdagen, derimot, kunne kvinner fri, og hvis en mann skulle si nei, måtte han gi henne tolv par hansker så hun kunne skjule at hun ikke hadde noen ring på fingeren.
