Hva er Skolerom?

Skolerom er et tverrfaglig verktøy for gode leseopplevelser og nivåtilpasset læring.

Hva er en læringssti?

På Skolerom lager du læringsstier som fungerer som elevenes digitale lærebok. Læringsstiene bygger du av artikler og oppgaver inne på Skolerom. På denne måten kan du tilpasse undervisningen til dine elever og trinnets tverrfaglige plan.

Slik ser en læringssti ut!

Rett læremiddel til rett tid

«Skolerom er et godt digitalt supplement til andre læreverk i undervisningen. Vi valgte Skolerom fordi det er spennende, annerledes og riktig priset. Her får vi lekre, visuelle og tverrfaglige tekster tilpasset ulike lesenivåer. Det at vi lærere selv kan lage og dele læringsstier med andre lærere er fremtiden!»

– Magnus Johansson, IKT rådgiver, Askerskolen

@psyktdeg x Skolerom = Livsmestring 🌟

Maria Østhassel (psykologen bak @psyktdeg på Instagram) serverer nå lekne samtalestartere på Skolerom! Maria har jobbet som kommunepsykolog i Farsund, og hun brenner for forebygging og åpenhet rundt disse temaene. Hun har en leken tilnærming til livsmestring, og ønsker å skape en uanstrengt inngang til samtaler som tradisjonelt sett er vanskelige å starte.

Prøv Marias samtalestartere her

PED-prat:
Broen mellom folkehelse og livsmestring

Hva er «gode, ansvarlige livsvalg»? Hva kan skolen gjøre som ikke andre arenaer kan? Og hvordan påvirker dette lærerrollen? Bli med når vi avmystifiserer Folkehelse og livsmestring med Maria bak @psyktdeg. 🤯

Finn skoleartikler

Klassetrinn

Fag

Kjerneelementer

Tverrfaglig tema

Kompetansemål

Source

Kaffepause – trenger vi det?

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
Jorda og livet på jorda
Helsefremjande kosthald
Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Demokratiforståing og deltaking
Berekraftige samfunn
Identitetsutvikling og fellesskap

Fag

Samfunnsfag

Mat og helse

Naturfag

Kompetansemål

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Mat og helse

4. trinn

fortelje om kva som kjenneteiknar sunn og variert mat og kvifor det er viktig for helsa

7. trinn

vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse

10. trinn

drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging
gjere greie for og kritisk vurdere påstandar, råd og informasjon om kosthald og helse
utforske klimaavtrykket til matvarer og gjere greie for korleis matval og matforbruk kan påverke miljøet, klimaet og matsikkerheita

Naturfag

10. trinn

gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold

Samfunnsfag

7. trinn

samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk, personleg økonomi og sjølvbilete
utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra

10. trinn

vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår
beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Hva er bærekraft?

Du har sikkert hørt om bærekraft i alle mulige sammenhenger, og stadig oftere de siste årene. Men hva betyr bærekraft? Hva rommer dette store ordet?

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Demokratiforståing og deltaking
Berekraftige samfunn
Identitetsutvikling og fellesskap

Fag

Samfunnsfag

Kompetansemål

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Samfunnsfag

7. trinn

utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra

10. trinn

beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn
reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Rent mel i posen

Mennesket lærte å dyrke korn for over 10 000 år siden. Hvordan hadde kostholdet vært uten det? Korn og mel brukes over hele verden, og er helt avgjørende for at folk skal overleve. Tenk litt på det neste gang du baker brød eller boller. Kornet og melet du bruker er noe av det viktigste naturen har gitt oss.

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Helsefremjande kosthald
Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk

Fag

Mat og helse

Kompetansemål

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

Mat og helse

4. trinn

fortelje om kva som kjenneteiknar sunn og variert mat og kvifor det er viktig for helsa
utnytte lokale matvarer i matlaging og presentere ledda i produksjonskjeda frå råvare til måltid

7. trinn

vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Kampen mot matsvinn

I Norge kaster hver og en av oss over 40 kilo mat hvert år! Produksjon av mat slipper ut enorme mengder klimagasser – og dette ødelegger klimaet. Kaster vi mindre mat, slipper vi å produsere så mye. Dette kan være med på å redde jordkloden vår.

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Helsefremjande kosthald
Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Identitetsutvikling og fellesskap
Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk
Undring og utforsking
Demokratiforståing og deltaking
Berekraftige samfunn

Fag

Samfunnsfag

Mat og helse

Kompetansemål

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Mat og helse

7. trinn

utnytte matvarer og restar frå matlaging og reflektere over eige matforbruk

10. trinn

planleggje og bruke eigna reiskap, teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse
bruke sansane til å vurdere kvaliteten på matvarer, utforske og kombinere smakar i matlaginga og forbetre oppskrifter, menyar og anretning av mat
utforske klimaavtrykket til matvarer og gjere greie for korleis matval og matforbruk kan påverke miljøet, klimaet og matsikkerheita

Samfunnsfag

7. trinn

reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk, personleg økonomi og sjølvbilete
utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra

10. trinn

beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Tidens tann

Tennene våre er noe av det viktigste vi har. Uten dem blir det vanskelig å spise noe annet enn suppe og yoghurt. Derfor er det viktig å rengjøre tennene våre hver dag, helst med både tannbørste og tanntråd.

Tverrfaglig tema

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Kropp og helse
Helsefremjande kosthald

Fag

Naturfag

Mat og helse

Kompetansemål

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

Naturfag

4. trinn

samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse

Mat og helse

4. trinn

fortelje om kva som kjenneteiknar sunn og variert mat og kvifor det er viktig for helsa

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Fingre som holder en saltkrystall. Rosa bakgrunn.

Med en klype salt

Salt er livsviktig for oss, men vi skal ikke ha for mye av det. Salt er en kjemisk forbindelse mellom natrium og klor, og finnes mange steder på jorda. Kan du tenke deg å spise hardkokt egg uten salt, eller droppe salt på popcornet?

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Helsefremjande kosthald
Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
Utforsking og problemløysing
Resonnering og argumentasjon
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
Energi og materie
Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk

Fag

Mat og helse

Naturfag

Matematikk

Kompetansemål

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Mat og helse

4. trinn

bruke reiskap, rom- og vektmål og enkle teknikkar i samband med matlaging

7. trinn

bruke reiskap, grunnleggjande teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse
bruke sansane til å utforske og vurdere matens smak og tekstur og til å utforske anretning av mat
kjenne att og greie ut om grunnsmakar i matvarer og fortelje om og diskutere korleis smak kan påverke matpreferansar og matval
bruke oppskrifter i matlaging og rekne ut og vurdere mengda i porsjonane både med og utan bruk av digitale ressursar

10. trinn

planleggje og bruke eigna reiskap, teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse
bruke sansane til å vurdere kvaliteten på matvarer, utforske og kombinere smakar i matlaginga og forbetre oppskrifter, menyar og anretning av mat
drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging
gjere greie for og kritisk vurdere påstandar, råd og informasjon om kosthald og helse

Matematikk

4. trinn

bruke ikkje-standardiserte måleiningar for areal og volum i praktiske situasjonar og grunngi valet av måleining

Naturfag

4. trinn

utforske og beskrive hvordan noen stoffer kan endre seg når de blandes med andre stoffer

7. trinn

bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag
utforske faseoverganger og kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem
bruke partikkelmodellen til å forklare faseoverganger og egenskapene til faste stoffer, væsker og gasser

10. trinn

bruke atommodeller og periodesystemet til å gjøre rede for egenskaper til grunnstoffer og kjemiske forbindelser

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Vår vakre verden – Amerika

Bli med å utforske Amerikas mest spesielle steder.

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Berekraftige samfunn
Identitetsutvikling og fellesskap
Tekst i kontekst
Undring og utforsking
Demokratiforståing og deltaking

Fag

Norsk

Samfunnsfag

Kompetansemål

1. trinn

2. trinn

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Norsk

4. trinn

lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven

7. trinn

lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold

Samfunnsfag

2. trinn

utforske og beskrive kulturminne og kultur- og naturlandskapet i nærmiljøet
utforske og presentere korleis menneska levde for éin til to menneskealdrar sidan

4. trinn

utforske kulturminne og korleis menneska levde i den tida kulturminna er frå, og samanlikne med korleis vi lever i dag

7. trinn

beskrive geografiske hovudtrekk i ulike delar av verda og reflektere over korleis desse hovudtrekka påverkar menneska som bur der
utforske korleis menneske i fortida livnærte seg, og samtale om korleis sentrale endringar i livsgrunnlag og teknologi har påverka og påverkar demografi, levekår og busetjingsmønster

10. trinn

drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Psykt deg – Det er lov å si «nei»

Synes du det er vanskelig å si «nei»? Mange havner i situasjoner hvor de gjør ting som egentlig strider imot egne behov, ønsker og verdier.

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Demokratiforståing og deltaking
Identitetsutvikling og fellesskap
Kropp og helse
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter

Fag

Naturfag

Samfunnsfag

Kompetansemål

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

Naturfag

4. trinn

samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse

7. trinn

gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet

Samfunnsfag

4. trinn

samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar
samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet

7. trinn

reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Hvem bestemmer hva i Norge?

I Norge er det mange som bestemmer. Men hvem bestemmer hva, egentlig? Dommeren i en fotballkamp bestemmer, og dommeren i en rettssal bestemmer. Kongen bestemmer noe. Stortinget bestemmer mye. Rektoren på skolen bestemmer, og du kan bestemme en god del over ditt eget liv.

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Demokratiforståing og deltaking
Identitetsutvikling og fellesskap

Fag

Samfunnsfag

Kompetansemål

1. trinn

2. trinn

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Samfunnsfag

2. trinn

reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val
utforske og gi døme på korleis barn kan påverke avgjerder og samarbeide om demokratiske prosessar

4. trinn

reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder
samtale om nokre viktige offentlege institusjonar og verksemder i Noreg og reflektere over kva dei betyr i livet til menneska

7. trinn

beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett
reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei

10. trinn

beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar
reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Slik fungerer valget

Mandag 13. september 2021 er det stortingsvalg i Norge. Hvordan fungerer et valg, og hvorfor er det så viktig at vi bruker stemmeretten vår? Kunne ikke de med flest penger og høyest stemme, bare styre landet? Hvordan vet vi at et demokratisk valg blir riktig gjennomført? Og hva er egentlig sperregrense?

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Demokratiforståing og deltaking
Undring og utforsking
Identitetsutvikling og fellesskap

Fag

Samfunnsfag

Kompetansemål

1. trinn

2. trinn

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Samfunnsfag

2. trinn

reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val

4. trinn

reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder

7. trinn

reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte

10. trinn

reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine
beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Kan man elske hvem man vil?

Er det en menneskerett å elske hvem man vil?

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Identitetsutvikling og fellesskap
Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Undring og utforsking
Demokratiforståing og deltaking
Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
Kunne ta andres perspektiv
Etisk refleksjon
Kjennskap til religioner og livssyn
Kropp og helse
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter

Fag

KRLE

Samfunnsfag

Naturfag

Kompetansemål

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

KRLE

4. trinn

beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn

7. trinn

gjøre rede for ulike syn på barndom, familie og samliv i religioner og livssyn

10. trinn

gjøre rede for og reflektere over ulike syn på kjønn og seksualitet i kristendom og andre religioner og livssyn
identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

Naturfag

4. trinn

samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon

7. trinn

gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet

10. trinn

drøfte spørsmål knyttet til seksuell og reproduktiv helse

Samfunnsfag

4. trinn

samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet

7. trinn

reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne
drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering

10. trinn

reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Tett på fanget til en jente i kjole. HUn holder to matpakker i hendene. Ene matpakka inneholder brødskiver, frukt og bær, mens den andre inneholder loff med syltetøy, potetgull og sjokolade.

Matpakka – drivstoff gjennom dagen

En næringsrik og mettende lunsj er viktig for å holde oppe konsentrasjonen – og ikke minst humøret – gjennom en lang dag i klasserommet. Den vil også bidra til en bedre skoledag, både faglig og sosialt. Men hvordan kan vi vite om matpakka gir oss den næringen vi trenger?

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Helsefremjande kosthald
Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk
Kropp og helse
Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar

Fag

Mat og helse

Samfunnsfag

Naturfag

Kompetansemål

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Mat og helse

4. trinn

fortelje om kva som kjenneteiknar sunn og variert mat og kvifor det er viktig for helsa

samtale om korleis skulemåltidet kan bidra til ein god skulekvardag

7. trinn

vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse

bruke matmerking og kostmodellar til å setje saman eit sunt, variert og berekraftig kosthald og reflektere rundt vala sine

10. trinn

drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging

Naturfag

4. trinn

samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse

Samfunnsfag

4. trinn

utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Vis alle

Hva er Skolerom?

Hva er en læringssti?

Rett læremiddel til rett tid

@psyktdeg x Skolerom = Livsmestring 🌟

PED-prat: Broen mellom folkehelse og livsmestring

Finn skoleartikler

FILTER

Klassetrinn

Fag

Kjerneelementer

Tverrfaglig tema

Kompetansemål

Source

Kaffepause – trenger vi det?

Hva er bærekraft?

Rent mel i posen

Kampen mot matsvinn

Tidens tann

Med en klype salt

Vår vakre verden – Amerika

Psykt deg – Det er lov å si «nei»

Hvem bestemmer hva i Norge?

Slik fungerer valget

Kan man elske hvem man vil?

Matpakka – drivstoff gjennom dagen

PED-prat:
Broen mellom folkehelse og livsmestring