Hva er Skolerom?

Skolerom er et tverrfaglig verktøy for gode leseopplevelser og nivåtilpasset læring.

Hva er en læringssti?

På Skolerom lager du læringsstier som fungerer som elevenes digitale lærebok. Læringsstiene bygger du av artikler og oppgaver inne på Skolerom. På denne måten kan du tilpasse undervisningen til dine elever og trinnets tverrfaglige plan.

Slik ser en læringssti ut!

Rett læremiddel til rett tid

«Skolerom er et godt digitalt supplement til andre læreverk i undervisningen. Vi valgte Skolerom fordi det er spennende, annerledes og riktig priset. Her får vi lekre, visuelle og tverrfaglige tekster tilpasset ulike lesenivåer. Det at vi lærere selv kan lage og dele læringsstier med andre lærere er fremtiden!»

– Magnus Johansson, IKT rådgiver, Askerskolen

@psyktdeg x Skolerom = Livsmestring 🌟

Maria Østhassel (psykologen bak @psyktdeg på Instagram) serverer nå lekne samtalestartere på Skolerom! Maria har jobbet som kommunepsykolog i Farsund, og hun brenner for forebygging og åpenhet rundt disse temaene. Hun har en leken tilnærming til livsmestring, og ønsker å skape en uanstrengt inngang til samtaler som tradisjonelt sett er vanskelige å starte.

Prøv Marias samtalestartere her

PED-prat:
Broen mellom folkehelse og livsmestring

Hva er «gode, ansvarlige livsvalg»? Hva kan skolen gjøre som ikke andre arenaer kan? Og hvordan påvirker dette lærerrollen? Bli med når vi avmystifiserer Folkehelse og livsmestring med Maria bak @psyktdeg. 🤯

Finn skoleartikler

Tett på fanget til en jente i kjole. HUn holder to matpakker i hendene. Ene matpakka inneholder brødskiver, frukt og bær, mens den andre inneholder loff med syltetøy, potetgull og sjokolade.

Matpakka – drivstoff gjennom dagen

En næringsrik og mettende lunsj er viktig for å holde oppe konsentrasjonen – og ikke minst humøret – gjennom en lang dag i klasserommet. Den vil også bidra til en bedre skoledag, både faglig og sosialt. Men hvordan kan vi vite om matpakka gir oss den næringen vi trenger?

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Helsefremjande kosthald
Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk
Kropp og helse
Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar

Fag

Samfunnsfag

Mat og helse

Naturfag

Kompetansemål

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Mat og helse

4. trinn

fortelje om kva som kjenneteiknar sunn og variert mat og kvifor det er viktig for helsa

samtale om korleis skulemåltidet kan bidra til ein god skulekvardag

7. trinn

vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse

bruke matmerking og kostmodellar til å setje saman eit sunt, variert og berekraftig kosthald og reflektere rundt vala sine

10. trinn

drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging

Naturfag

4. trinn

samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse

Samfunnsfag

4. trinn

utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Smilende ung jente med stripete skolesekk. Mor i bagrunnen som legger matboks i sekken.

Ja, vi elsker matpakka!

Matpakkens historie i Norge går langt tilbake i tid. Den klamme skiven med svett gulost og en myk paprikaring. Noen grøsser av tanken, mens andre minnes den med varme. Hvordan ble denne tradisjonen egentlig til?

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Helsefremjande kosthald
Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk
Kropp og helse
Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Identitetsutvikling og fellesskap
Demokratiforståing og deltaking
Berekraftige samfunn

Fag

Naturfag

Samfunnsfag

Mat og helse

Kompetansemål

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Mat og helse

4. trinn

fortelje om kva som kjenneteiknar sunn og variert mat og kvifor det er viktig for helsa

lage enkle måltid og bidra til å skape ei triveleg ramme rundt måltid saman med andre

7. trinn

vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse

bruke matmerking og kostmodellar til å setje saman eit sunt, variert og berekraftig kosthald og reflektere rundt vala sine

10. trinn

planleggje og bruke eigna reiskap, teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse

drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging

Naturfag

4. trinn

samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse

Samfunnsfag

4. trinn

utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla

utforske kulturminne og korleis menneska levde i den tida kulturminna er frå, og samanlikne med korleis vi lever i dag

10. trinn

reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

To menneskefigurer med hjortehoder sitter foran PC og ser på noe sammen.

Tankeeksperiment: Artsmangfoldet på Stortinget

Hva om vi fylte Stortinget med alle dyrearter i Norge, og antallet arter i de ulike artsgruppene fikk definere hvor mange seter hver gruppe fikk? Hvordan ville regjeringen vår sett ut da, tror du?

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Jorda og livet på jorda
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Demokratiforståing og deltaking
Berekraftige samfunn
Identitetsutvikling og fellesskap

Fag

Naturfag

Samfunnsfag

Kompetansemål

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Naturfag

7. trinn

gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk

gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet

foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning

utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen

10. trinn

gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold

Samfunnsfag

7. trinn

samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn

utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra

10. trinn

beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn

reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine

beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Streikende på en fabrikk ser opp på sjefene som står i en trapp over dem.

Hvorfor streiker vi?

Våren 2021 streiket mange tusen mennesker i Norge. Det var lærere, helsearbeidere og andre ansatte i kommunene. Hvorfor streiket de, egentlig? Hvilken rett har noen til å stanse jobben sin for å streike? Går ikke dette ut over noen andre?

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Demokratiforståing og deltaking
Berekraftige samfunn
Identitetsutvikling og fellesskap

Fag

Samfunnsfag

Kompetansemål

1. trinn

2. trinn

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

2. trinn:

utvikle og presentere samfunnsfaglege spørsmål
reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val

4. trinn:

utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla
samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar
reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder

7. trinn:

samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei
reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte

10. trinn:

reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
vurdere korleis arbeid, inntekt og forbruk kan påverke personleg økonomi, levestandard og livskvalitet
reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine
beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt
beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Offisielt bilde av Deres Majesteter Kongen og Dronningen, Deres Kongelige Høyheter Kronprinsen og Kronprinsessen. Kongen og Kronprinsen i uniform, og Dronningen og Kronprinsessen i gallakjoler.

Republikk eller monarki?

Norge har vært et monarki i over 1000 år. Mange andre land er republikker, og velger en president. Hvorfor er Norge et monarki, egentlig? Hvem bestemmer det? Hvorfor har ikke Norge president? Og hva er forskjellen på monarki og republikk?

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Demokratiforståing og deltaking
Identitetsutvikling og fellesskap

Fag

Samfunnsfag

Kompetansemål

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Samfunnsfag

4. trinn

reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder

7. trinn

beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett

reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte

10. trinn

beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Hva er algoritmer?

Vi hører stadig om algoritmer på nettet og i sosiale medier, men hva er de egentlig?

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Identitetsutvikling og fellesskap
Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Demokratiforståing og deltaking
Utforsking og problemløysing
Abstraksjon og generalisering

Fag

Matematikk

Samfunnsfag

Kompetansemål

1. trinn

2. trinn

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Matematikk

3. trinn

lage og følgje reglar og trinnvise instruksjonar i leik og spel knytte til koordinatsystemet

4. trinn

lage algoritmar og uttrykkje dei ved bruk av variablar, vilkår og lykkjer

5. trinn

lage og programmere algoritmar med bruk av variablar, vilkår og lykkjer

8. trinn

utforske korleis algoritmar kan skapast, testast og forbetrast ved hjelp av programmering

Samfunnsfag

2. trinn

samtale om moglegheiter og utfordringar ved digital samhandling

4. trinn

samtale om reglar og normer for personvern, deling og beskyttelse av informasjon og om kva det vil seie å bruke dømmekraft i digital samhandling

7. trinn

samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn

reflektere over korleis ein sjølv og andre deltek i digital samhandling, og drøfte kva det vil seie å bruke dømmekraft sett i lys av reglar, normer og grenser

10. trinn

vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår

utforske og reflektere over eigne digitale spor og høvet til å få sletta spora og å verne om retten ein sjølv og andre har til privatliv, personvern og opphavsrett

utforske ulike plattformer for digital samhandling og reflektere over korleis digital deltaking og samhandling påverkar forma på og innhaldet i samfunnsdebatten

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Terrorisme og ekstremisme

Da to kaprede passasjerfly stupte inn i The World Trade Center i New York 11. september 2001, førte dette til økt oppmerksomhet om internasjonal terrorisme. Terrorisme som fenomen er absolutt ikke noe nytt, men de siste tiårene har det kanskje kommet tettere på folk flest. Under et terroranslag er det ofte tilfeldige og uskyldige mennesker som rammes. Hva skyldes denne trangen etter å skape frykt og terror?

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Kunne ta andres perspektiv
Etisk refleksjon
Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Demokratiforståing og deltaking
Identitetsutvikling og fellesskap

Fag

KRLE

Samfunnsfag

Kompetansemål

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

KRLE

4. trinn

samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen

7. trinn

utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags- og samfunnsutfordringer

10. trinn

utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning

Samfunnsfag

4. trinn

reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder

samtale om nokre viktige offentlege institusjonar og verksemder i Noreg og reflektere over kva dei betyr i livet til menneska

7. trinn

beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett

reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte

10. trinn

reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Hva er ideologi?

De politiske systemene i verden bygger på ulike ideologier. Mange av disse ideologiene ble til for flere hundre år siden, men de står for politiske prinsipper som fortsatt brukes. De ulike ideologiene sier noe om hvordan samfunnet bør organiseres.

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Undring og utforsking
Samfunnskritisk tenking og sammenhenger
Demokratiforståelse og deltakelse
Bærekraftige samfunn
Identitetsutvikling og fellesskap
Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
Kunne ta andres perspektiv
Etisk refleksjon

Fag

Samfunnsfag

KRLE

Kompetansemål

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Samfunnsfag:

4. trinn:

reflektere over hvem som har makt, og hva et demokrati er, og utvikle forslag til hvordan man kan være med på å påvirke avgjørelser
samtale om noen viktige offentlige institusjoner og virksomheter i Norge og, reflektere over hva de betyr i livet til mennesker

7. trinn:

beskrive sentrale hendelser som har ført fram til det demokratiet vi har i Norge i dag, og sammenlikne hvordan enkeltmennesket har mulighet til å påvirke i ulike styresett
reflektere over hvordan møte mellom mennesker har bidratt til å endre hvordan mennesket har tenkt og ulike samfunn har vært organiserte

10. trinn:

reflektere over hvilke aktører som har makt i samfunnet i dag, og hvordan disse grunngir standpunktene sine
beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Norge i dag, og reflektere over sentrale utfordringer

KRLE:

4. trinn:

samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen

7. trinn:

utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags- og samfunnsutfordringer

10. trinn:

utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Verdensreligionene – islam

Islam er den yngste av verdensreligionene og den nest største. De troende kalles muslimer. De tror på Allah, som betyr 'Gud' på arabisk.

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Kjennskap til religioner og livssyn
Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
Kunne ta andres perspektiv
Etisk refleksjon

Fag

KRLE

Kompetansemål

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

7. trinn:

gjøre rede for historien til kristendom og andre religioner og livssyn i Norge, inkludert samers og nasjonale minoriteters religions- og livssynshistorie
beskrive og presentere noen sentrale rituelle praksiser og etiske normer fra østlige og vestlige religioner og livssynstradisjoner
utforske og sammenligne tekster og materielle uttrykk som kilder til kunnskap om kulturarv knyttet til kristendom og ulike religions- og livssynstradisjoner
utforske og samtale om mangfold både innenfor kristne trossamfunn og andre religionssamfunn
bruke fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn
samtale om og formidle etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner

10. trinn:

utforske og presentere sentrale trekk ved kristendom og andre religions- og livssynstradisjoner og deres utbredelse i dag
utforske og drøfte hvordan kristendom og andre religioner inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt
bruke og drøfte fagbegreper om religioner og livssyn
utforske og presentere hvordan elementer fra kristendom og andre religioner og livssyn kommer til uttrykk i medier og populærkultur
utforske og sammenligne etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner
utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Verdensreligionene – hinduismen

Hinduisme er en religion som begynte i India for flere tusen år siden. Det er 1,2 milliarder hinduer i verden. Troen har utviklet seg i mange forskjellige retninger.

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Kjerneelementer

Kjennskap til religioner og livssyn
Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
Kunne ta andres perspektiv
Etisk refleksjon

Fag

KRLE

Kompetansemål

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

7. trinn:

gjøre rede for historien til kristendom og andre religioner og livssyn i Norge, inkludert samers og nasjonale minoriteters religions- og livssynshistorie
beskrive og presentere noen sentrale rituelle praksiser og etiske normer fra østlige og vestlige religioner og livssynstradisjoner
utforske og sammenligne tekster og materielle uttrykk som kilder til kunnskap om kulturarv knyttet til kristendom og ulike religions- og livssynstradisjoner
utforske og samtale om mangfold både innenfor kristne trossamfunn og andre religionssamfunn
bruke fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn
bruke filosofiske tenkemåter i samtale og undring
samtale om og formidle etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner

10. trinn:

utforske og presentere sentrale trekk ved kristendom og andre religions- og livssynstradisjoner og deres utbredelse i dag
utforske og presentere religiøst mangfold og religiøse praksiser utenfor etablerte religionssamfunn
bruke og drøfte fagbegreper om religioner og livssyn
utforske og presentere hvordan elementer fra kristendom og andre religioner og livssyn kommer til uttrykk i medier og populærkultur
utforske og sammenligne etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Verdensreligionene – buddhismen

Buddhismen er en religion som ble stiftet av Buddha for 2500 år siden. Rundt 7 prosent av verdens befolkning er buddhister.

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Kjerneelementer

Kjennskap til religioner og livssyn
Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
Kunne ta andres perspektiv
Etisk refleksjon

Fag

KRLE

Kompetansemål

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

7. trinn:

gjøre rede for historien til kristendom og andre religioner og livssyn i Norge, inkludert samers og nasjonale minoriteters religions- og livssynshistorie
beskrive og presentere noen sentrale rituelle praksiser og etiske normer fra østlige og vestlige religioner og livssynstradisjoner
utforske og sammenligne tekster og materielle uttrykk som kilder til kunnskap om kulturarv knyttet til kristendom og ulike religions- og livssynstradisjoner
utforske og samtale om mangfold både innenfor kristne trossamfunn og andre religionssamfunn
bruke fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn
samtale om og formidle etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner

10. trinn:

utforske og presentere sentrale trekk ved kristendom og andre religions- og livssynstradisjoner og deres utbredelse i dag
utforske og presentere religiøst mangfold og religiøse praksiser utenfor etablerte religionssamfunn
bruke og drøfte fagbegreper om religioner og livssyn
utforske og sammenligne etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner
reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Verdensreligionene – jødedommen

Jødedom er en av de eldste verdensreligionene vi har i dag. Jødene tror på én Gud og at de tilhører ett bestemt folk.

Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer

Kjennskap til religioner og livssyn
Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
Kunne ta andres perspektiv
Etisk refleksjon

Fag

KRLE

Kompetansemål

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn

9. trinn

10. trinn

7. trinn:

gjøre rede for historien til kristendom og andre religioner og livssyn i Norge, inkludert samers og nasjonale minoriteters religions- og livssynshistorie
beskrive og presentere noen sentrale rituelle praksiser og etiske normer fra østlige og vestlige religioner og livssynstradisjoner
utforske og sammenligne tekster og materielle uttrykk som kilder til kunnskap om kulturarv knyttet til kristendom og ulike religions- og livssynstradisjoner
utforske og samtale om mangfold både innenfor kristne trossamfunn og andre religionssamfunn
bruke fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn
gjøre rede for ulike syn på barndom, familie og samliv i religioner og livssyn
samtale om og formidle etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner
gjøre rede for hva menneskerettighetene innebærer for ytringsfrihet, religionsfrihet og religiøse minoriteters situasjon i Norge

10. trinn:

utforske og presentere sentrale trekk ved kristendom og andre religions- og livssynstradisjoner og deres utbredelse i dag
utforske og drøfte hvordan kristendom og andre religioner inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt
utforske og presentere religiøst mangfold og religiøse praksiser utenfor etablerte religionssamfunn
bruke og drøfte fagbegreper om religioner og livssyn
utforske og sammenligne etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner
utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning

Les spor 1 Les spor 2 Les spor 3

Vis alle

Hva er Skolerom?

Hva er en læringssti?

Rett læremiddel til rett tid

@psyktdeg x Skolerom = Livsmestring 🌟

PED-prat: Broen mellom folkehelse og livsmestring

Finn skoleartikler

Matpakka – drivstoff gjennom dagen

Ja, vi elsker matpakka!

Tankeeksperiment: Artsmangfoldet på Stortinget

Hvorfor streiker vi?

Republikk eller monarki?

Hva er algoritmer?

Terrorisme og ekstremisme

Hva er ideologi?

Verdensreligionene – islam

Verdensreligionene – hinduismen

Verdensreligionene – buddhismen

Verdensreligionene – jødedommen

PED-prat:
Broen mellom folkehelse og livsmestring