Hvorfor begynner vi med oppmerksomhet?
Vane 1 kommer først av de fem gode vanene fordi oppmerksomhet er en grunnleggende forutsetning for mye av det vi ønsker at barna skal utvikle videre. Barna må først legge merke til hva som skjer, før de kan regulere følelsene sine, rette fokus mot en oppgave, tåle frustrasjon eller bevege seg tilbake til samspill når noe er vanskelig.
Økt oppmerksomhet kan øves på flere måter, og spesielt Mindfulness har blitt studert i flere intervensjoner med barn og unge i barnehage og skole. Mindfulness beskrives nettopp som en form for villet og ikke-dømmende oppmerksomhet mot det som skjer i øyeblikket, og som en måte å regulere oppmerksomheten på slik at man blir mer bevisst sine egne mentale prosesser. Denne koblingen mellom oppmerksomhet og selvregulering er sentral for hele vanen Vær oppmerksom.
Arbeid med oppmerksomhet er ikke en universalløsning, men en av mange veier der barn og unge lærer å gjenkjenne egne tanker, følelser og kroppslige signaler, og deretter bruke denne bevisstheten til å handle mer hensiktsmessig. Nettopp derfor gir det mening å plassere denne vanen først: Oppmerksomhet er ikke bare én vane blant flere, men en inngang til de andre vanene og til mye av det pedagogiske arbeidet vi ellers forsøker å fremme.
Tenk på et barn som blir sint. Hvis barnet ikke merker at det begynner å bli sint, kommer reaksjonen ofte veldig raskt og kan overraske både barnet selv og oss som er rundt. Hvis barnet derimot kjenner at «nå blir jeg varm i kroppen» eller «nå knyter det seg i magen», får det et lite øyeblikk til å stoppe opp. Det er dette øyeblikket vi ønsker å hjelpe barna med å utvikle.
Vi voksne kan gjerne si «ro deg ned» eller «tenk deg om», men for mange barn er dette vanskelig, ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke rekker å oppdage hva som skjer før reaksjonen kommer. Oppmerksomhet handler derfor om å hjelpe barn til å legge merke til ting litt tidligere.
1 / 4
Øvelse 1: Stå i balanse
La oss starte med en øvelse:
Reis deg opp, og lukk gjerne øynene. La vekten hvile jevnt på hele fotsålen. Vipp kroppen forsiktig litt framover, og legg merke til hva som skjer når tyngdepunktet flytter seg mot tærne. Gå rolig tilbake til midten. Vipp deretter kroppen litt bakover, og merk hva som skjer når tyngden flytter seg mot hælene. Tilbake til balanse igjenm og stans. Registrer forskjellen mellom ytterpunktene og midtpunktet.
Bruk ett halvt minutt på å legge merke til kroppen og spesielt pusten etterpå. Hvilke ord beskriver best det du kjenner i kroppen akkurat nå?
Mye av forskningen på mindfulness i skolen bruker slike øvelser som knytter oppmerksomhet til pust, kroppslige fornemmelser og rolige bevegelser. Tilsvarende fremhever oversiktsprotokollen til Perrier og kolleger at mindfulness for barn ofte tilpasses gjennom korte, konkrete og sanselige aktiviteter, blant annet sanselek, tegning og enkle kroppslige erfaringer. For pedagogisk praksis betyr dette at oppmerksomhet ikke bør introduseres som noe verbalt eller teoretisk, men som noe barn kan erfare gjennom kroppen her og nå.
Barn og elever kan få kjenne hvordan det oppleves å stå støtt, lytte etter en lyd, følge pusten med hånden på magen eller registrere hva som skjer i kroppen når de blir ivrige, sinte eller usikre.
Målet er ikke at barn og unge skal bli stille for de voksnes skyld, men at de gradvis utvikler et indre språk for det som skjer, slik at regulering blir mulig.
1 / 2
Ønsker du å lese hele artikkelen?
Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.
Logg inn med Feide
Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!
Relaterte yrker
Synes du dette var spennende lesning? Her har vi forslag til noen yrker du kan utforske:
