Vikingene

Hvordan var vikingenes religion?

Du har kanskje hørt om Tor med hammeren og Odin, og kanskje Valhall eller Ragnarok. Hvordan var egentlig vikingenes religion?

Norrøn treskjæring
Norrøn treskjæring

Norrøn religion

Vikingene levde i Skandinavia for over 1000 år siden. Dette var like før kristendommen kom til Norge. Vikingene trodde på guder som Tor og Odin. De trodde også på mange andre guder, gudinner og makter. Ordet norrøn kommer fra gammelnorsk og betyr ‘som kommer fra nord’.

Kart over Skandinavia
Kart over Skandinavia

Før-kristen folkereligion

En folkereligion tilhører et folk, altså en etnisk gruppe. Folkereligioner baserer seg på hvilke hellige handlinger (riter) menneskene gjennomfører. Ritene er viktigere enn hva de faktisk tror på. Vikingenes folkereligion var polyteistisk. Det vil si at den hadde mer enn én gud.

📷   Amuletter for beskyttelse mot «det onde øyet», Tyrkia.

Religioner som islam og kristendommen er monoteistiske. Det betyr at de bare har én gud. Folkereligioner anerkjenner at andre folkeslag har sine egne guder. Derfor sier man at folkereligioner er tolerante og ikke misjonerende.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mange amuletter for beskyttelse mot 'det onde øyet' som henger på en gren
Mange amuletter for beskyttelse mot 'det onde øyet' som henger på en gren

Overtro

Vikingene var svært overtroiske. De brukte amuletter og ofringer for å ha gode forhold til maktene. Vikingene trodde at naturen var full av magiske vesener og ånder. For at ting skulle gå bra, måtte man ha vennskap med disse åndene.

⬅ Trollkors, et bøyd jernstykke som bæres som en amulett for å avverge ondsinnet magi.

Vikingene trodde at gudene og åndene sørget for at det var akkurat nok vind, regn, frost og solskinn. Ubalanse i forholdet til maktene kunne bety katastrofe.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Trollkorssymbol
Trollkorssymbol

Makter

Det var de religiøse handlingene som satte menneskene i stand til å få kontakt med maktene. En god kontakt var nødvendig for individets og slektens velstand og fremgang. En tilstand som fred eller krig ble tilskrevet maktene.

📷   «Idise» av Emil Doepler. Diser som frigir fanger og  holder en hær under kontroll.

Hver guddom og hver makt hadde sin spesielle egenskap. Forskjellige situasjoner hadde sine egne guder og makter. Krigere ofret til Odin og makter for seier i krig. Bønder ofret til fruktbarhets- og værguder som Frøya og Tor for å få de beste forholdene for sine avlinger.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Gammelt maleri av diser, kvinnelige åndevesener, som frigir fanger under en krig.
Gammelt maleri av diser, kvinnelige åndevesener, som frigir fanger under en krig.

Norrøn mytologi

Norrøn mytologi er forskjellige historier som forklarer gudeverdenen innen vikingenes religion. Disse historiene svarer på spørsmål som: Hvordan oppstod verden? Hvordan er universet ordnet? Hva skjer når man dør? Disse spørsmålene finner vi svar på i alle religioner – også i folkereligionen til vikingene.

📷   «Ragnarok» av Johannes Gehrts.

Ifølge norrøn mytologi oppstod verden i møtet mellom ild og is. Verden bestod av tre deler som var forbundet med treet Yggdrasil. Disse tre delene het Åsgard, Midgard og Utgard.

Døden ble ikke sett på som en endelig slutt. De døde fortsatte å være en del av slekten. Samtidig levde de et annet sted som døde. Verdens undergang ble kalt Ragnarok. Ragnarok var også starten på en ny verden.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Det siste slaget mellom gudene i Åsgård og Loke og hans barn under Ragnarok
Det siste slaget mellom gudene i Åsgård og Loke og hans barn under Ragnarok

Snorres Edda

Vikingene skrev ikke ned sin egen religion. Vi finner mye informasjon om deres religion i Snorre Sturlasons Edda. Denne boken ble skrevet av islendingen et par hundre år etter kristningen av Norge og etter slutten på vikingtiden. Vikingenes religion ble forbudt i Norge i år 1015. Likevel levde historiene videre i flere hundre år blant folket. Snorre beskrev vikingenes gudelære som en konges synsbedrag. Dette gjorde han for å unngå å bli straffet for å være en kjetter – en som driver med vranglære.

Framsiden av Snorres Edda viser Odin (øverst i midten) med ravnene Hugin og Munin på hver si side. På venstre side viser illustrasjonene hammeren Mjølner, guden Heimdall med Gjallarhornet og hesten Sleipner. På høyre side viser illustrasjonene kua Audhumbla og Fenrisulven. Nederst i midten er Valhall.

Gudenes oppgave

Vikingene kalte sine guder for æser og åsynjer. Æser var de mannlige gudene. Åsynjer var de kvinnelige gudinnene. Odin var den mektigste av alle æsene. Frøya var den mektigste kvinnelige gudinnen. Vanene tilhørte en annen gudeslekt enn æsene. Vanene var forbundet med fruktbarhet, fiske, handel og rikdom.

Gudene var som menneskene i at de levde i familiegrupper. Gudene hadde styrker og svakheter, og deres oppgave var å opprettholde orden i verden.

Åsgard og Midgard

Æsene bodde i Åsgard. Her hadde gudene og gudinnene sine hjem og festhaller. Menneskene bodde i Midgard. Det lå i en sirkel utenfor Åsgard. Ytterst i verden lå Utgard. Dette var jotnenes og kaosmaktenes hjem. Åsgard og Midgard var forbundet med en bro kalt Bifrost. Denne broen kunne menneskene se som regnbuen.

📷   «Heimdall som vokter Bifrost» av Emil Doepler.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Heimdall vokter broen Bifrost fra Midgard til Åsgård
Heimdall vokter broen Bifrost fra Midgard til Åsgård

Odin og Sleipner

Odin var den eldste og mektigste guden i norrøn mytologi. Han var visdommens og krigernes gud. Odin var sønn av Bor og Bestla. Odin skapte menneskenes verden sammen med sine brødre Ve og Vile. Odin kunne reise inn i dødsriket Hel på sin hest Sleipner. Ingen levende kunne reise på besøk til dødsriket. Sleipner var verdens raskeste hest. Den hadde åtte bein.

Odin rir på Sleipner. Illustrasjon i et islandsk manuskript fra det 18. århundret.

Valhall og Folkvang

Valkyrjer var kvinnelige vesener som hadde makt over krig og død. De var forbundet med Odin. Når en viking falt i slag, førte valkyrjene de falne til Valhall eller til Folkvang.

📷   «Valkyrien» av Peter Nicolai Arbo.

Odins festhall i Åsgard kalles Valhall. Herfra kunne Odin se alt som foregikk i verden. Halvparten av de falne ble ført til Odins Valhall. Her serverte valkyrjene mjød til både æsene og de døde krigerne. Den andre halvparten førte valkyrjene til Folkvang. Dette var Frøyas område i Åsgard.

Odin og Frøya delte de falne mellom seg. De tapreste kom til Valhall for å bli en del av gudenes hær. Denne hæren skulle kjempe mot verdens undergang (Ragnarok). De mer ærbare og mindre blodtørstige kom til Folkvang. Også kvinner som døde en ærbar død, kom til Folkvang.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Maleriet Valkyrien, av Peter Nicolai. Kvinneskikkelser ridende til hest med skjold og spyd
Maleriet Valkyrien, av Peter Nicolai. Kvinneskikkelser ridende til hest med skjold og spyd

Frøya / Frigg

Man sier i dag at Frøya og Frigg var to sider av samme gudinne. Ukedagen fredag er oppkalt etter henne. I vikingtid ville det bringe lykke å gifte seg på en fredag. Dette var fordi Frøya var erotikken og kjærlighetens gudinne. Hun hadde også seid, blot og død som ansvarsområder.

📷   «Frøya søker sin make» av Nils Blommér.
Seid

Seid er en form for magi med dyp kjennskap til liv og død. I dag kan man kalle det for sjamanisme. Den gamle samiske religionen var sjamanistisk. Sjamanen var en åndelig leder. Han var bindeleddet mellom menneskene og åndenes verden.

Blót

Blót var vikingenes store festseremonier. Her ble det servert nyslaktede dyr, øl og mjød (honningvin). Ved første fullmåne etter vintersolverv stelte de i stand jólablót. Vintersolverv er årets mørkeste og lengste natt. Under jólablót takket vikingene gudene og hverandre med gaver. Seremonimesteren var enten en mann eller en kvinne.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Frøya søker sin make. Frøya sitter i en vogn trukket av katter. Engler flyr rundt vognen.
Frøya søker sin make. Frøya sitter i en vogn trukket av katter. Engler flyr rundt vognen.

Tor med hammeren

Tor er guden for naturkrefter. Han er også guden for torden. Han har et heftig temperament og er veldig sterk. Hammeren til Tor heter Mjølner. Denne bruker han for å forsvare æsene. Tor treffer alt han sikter på, og hammeren kommer alltid tilbake til ham. Tor er sønn av Odin og jotunkvinnen Jord. Det ble sagt at lyn og torden skapes av at Tor kjører over himmelen med sin vogn.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Tor med hammeren i strid med jotnene. Gammelt maleri.
Tor med hammeren i strid med jotnene. Gammelt maleri.

Jotunheimen og Loke

Jotnene bodde i Jotunheimen. De var vesener som var motstanderne til gudene. Men jotnene var også vise og kloke og hjalp gudene. Det var jotnene som oppstod først ifølge norrøn mytologi.

Loke var kjent som en luringgud som fant på rampestreker og spøk. Loke var en jotun av opphav, men ble Odins blodsbror. Det vil si at Loke var en halvgud. Derfor fikk Loke fritt spillerom i Åsgard. Dette forårsaket intriger og maktspill i gudenes hjem.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Loke finner Gullveigs hjerte. Gammelt maleri.
Loke finner Gullveigs hjerte. Gammelt maleri.

Mytiske dyr

I norrøn mytologi finner vi flere mytiske dyr. Midgardsormen er en enorm og fryktelig orm som ligger rundt havets ytterkant. Fenrisulven er et uhyre i ulveskikkelse. Odin har to ravner som forteller Odin om alt de ser. Ravnene heter Hugin og Munin.

📷   Lokes barn: Hel, Fenrisulven og Midgardsormen. Av Emil Doepler.
Maleri av Lokes barn, Hel, Fenris og Midgardsormen
Maleri av Lokes barn, Hel, Fenris og Midgardsormen

Moderne åsatro

Troen på æsene kalles i dag åsatro. Moderne åsatro er inspirert av norrøn mytologi. Det er ikke så nøye hvilke guder man tror på. Det som er viktig, er å feire sammen. Det kalles felles praksis. Livet her og nå er betydningsfullt. Det er faktisk mer betydningsfullt enn det som eventuelt skjer etter døden. Hvordan man oppfører seg som menneske, er veldig viktig. Det er viktigere enn religiøse påbud og forbud.

📷   Det islandske åsatrulaget Ásatrúarfélagið utfører et blot ved solverv i 2009.
Et åsatrulag som utfører en blotning ved solverv.
Et åsatrulag som utfører en blotning ved solverv.

Hedendom

I vikingtiden ble tro og religiøse handlinger omtalt som «skikk». Da kristendommen kom, fikk den gamle skikken betegnelsen den hedenske skikken. I dag brukes ordet hedning om en som ikke tilhører en av de største religionene. Det er også et ord som betyr fritenker.

Kilder:

  • Store norske leksikon (2005-2007); Nordbø, Børge: Snorres Edda i Store norske leksikon på snl.no.
    Henta 21. november 2023 frå https://snl.no/Snorres_Edda
  • Magerøy, Hallvard; Næss, Ellen Marie: Odin i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. november 2023 fra https://snl.no/Odin
  • Store norske leksikon (2005-2007); Næss, Ellen Marie: Valhall i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. november 2023 fra https://snl.no/Valhall
  • Store norske leksikon (2005-2007); Næss, Ellen Marie: valkyrjer i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. november 2023 fra https://snl.no/valkyrjer
  • Næss, Ellen Marie: Frøya i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. november 2023 fra https://snl.no/Frøya
  • Store norske leksikon (2005-2007): Folkvang i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. november 2023 fra https://snl.no/Folkvang
  • Næss, Ellen Marie: Loke i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. november 2023 fra https://snl.no/Loke
  • Store norske leksikon (2005-2007); Næss, Ellen Marie: Sleipner i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. november 2023 fra https://snl.no/Sleipner
  • Store norske leksikon (2005-2007): seid i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. november 2023 fra https://snl.no/seid
  • Store norske leksikon (2005-2007); Næss, Ellen Marie: norner i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. november 2023 fra https://snl.no/norner
  • Store norske leksikon (2005-2007): volve i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. november 2023 fra https://snl.no/volve
  • Nordbø, Børge: Voluspå i Store norske leksikon på snl.no.
    Henta 21. november 2023 frå https://snl.no/Voluspå
  • Store norske leksikon (2005-2007); Næss, Ellen Marie: Midgardsormen i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. november 2023 fra https://snl.no/Midgardsormen
  • Store norske leksikon (2005-2007); Næss, Ellen Marie: Fenrisulven i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. november 2023 fra https://snl.no/Fenrisulven
  • Store norske leksikon (2005-2007); Næss, Ellen Marie: Hugin og Munin i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. november 2023 fra https://snl.no/Hugin_og_Munin
  • Andersen, Øivind: oldtiden i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. november 2023 fra https://snl.no/oldtiden
  • Brégaint, David; Imsen, Steinar; Scott, Ida: middelalderen i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. november 2023 fra https://snl.no/middelalderen
  • Hatlehol, Gunnar D.; Omland, Atle; Roede, Lars: hakekors i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. november 2023 fra https://snl.no/hakekors
  • Borgland, Jens Wilhelm: svastika i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. november 2023 fra https://snl.no/svastika
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. RootOfAllLight (CC BY-SA 4.0)
    5. Emil Doepler / Offentlig eiendom
    6. Johannes Gehrts / Offentlig eiendom
    7. Offentlig eiendom
    8. Emil Doepler / Offentlig eiendom
    9. Jakob Sigurðsson / Offentlig eiendom
    10. Peter Nicolai Arbo /offentlig eiendom
    11. Nils Blommér / Nasjonalmuséet i Stockholm / Offentlig eiendom
    12. Mårten Eskil Winge / Nasjonalmuséet i Stockholm / Offentlig eiendom
    13. Marvel Entertainment – YouTube
    14. John Albert Bauer / Offentlig eiendom
    15. Emil Doepler / Offentlig eiendom
    16. Haukurth (CC BY-SA 3.0)
    17. Getty Images