Ein naturleg naturfare
I Noreg lever vi i tett samspel med krinsløpet til vatnet. Elvar og bekkar renn som blodårar gjennom landskapet, og nedbøren formar naturen vår og kvardagen vår. Men når klimaet endrar seg og intensiteten i vêret aukar, viser vatnet også ei destruktiv side.
Flaum er ikkje berre eit naturleg fenomen, men ein naturfare som stadig utfordrar både infrastruktur, busetjing og samfunnsberedskap. For å forstå flaum som prosess og risiko, må vi kombinere kunnskap frå meteorologi, hydrologi og geografi, og dessutan og forstå korleis menneskeleg aktivitet og klimaendringar forstyrrar ein allereie kompleks balanse.
Flyfoto av boligområde rammet av flom, der elva har gått over breddene og oversvømmer hus og veier.
Klimaendringar gjer flaum meir sannsynleg
Klimaforskinga viser at Noreg blir varmare og våtare. Vi får meir ekstremnedbør, altså kortvarige og intense regnepisodar som skaper rask avrenning og høg flaumfare. I tillegg blir snøsesongen endra. Mildare vintrar gjer at snøgrensa kryp oppover, og snøsmeltinga skjer tidlegare og bråare. Dette forstyrrar den naturlege balansen mellom akkumulering (snølagring) og ablasjon (smelting), noko som gir større vårflaumar og meir uføreseielege vassmengder.
Endringar i kryosfæren, altså snø, is og brear, påverkar avrenningsregimet og gir meir ujamne tilsig til vassdraga. Når bresystem krympar, mistar vi den forseinkinga dei tidlegare gav til smeltevatnet. Resultatet blir auka risiko for både tidleg vårflaum og seinvinterflaum i overgangsperiodane.
Urbanisering forsterkar effekten. Asfaltering og nedbygging av naturlege flaumvegar reduserer evna landskapet har til å halde igjen vatnet. Retensjon, altså evna til å halde tilbake vatn, blir borte. I byane må vi derfor tenkje nytt: grøne tak, opne bekkar og fordrygingsanlegg som forseinkar og regulerer vegen til vatnet gjennom tettstader.
Minne etter flaum
For dei som ønskjer å sjå flaum i eit historisk lys, finst det spor etter tidlegare hendingar over heile landet. Flaumsteinar – der vasstanden er rissa inn i stein eller bygningar – finst mellom anna ved Fossum bru og på Hamar.
Eit besøk ved eit kraftverk, som Rånåsfoss, gir innsikt i korleis vasskraftproduksjon og flaumsikring heng saman. Der ser vi både dei tekniske løysingane og sårbarheita.
Flaum er ikkje berre eit geofagleg fenomen, det er også eit samfunnsfagleg tema som gjeld infrastruktur, helse, beredskap og berekraftig byutvikling. Nettopp derfor treng vi tverrfagleg innsikt og fagleg djupn for å forstå korleis vi kan leve med og tilpasse oss ei stadig meir flaumutsett framtid.
📸 Flaummerke ved Hvåra bru ved Kvelde. Foto: Stig Storheil / NVE
Kjelder:
Bildekjelde:
Bilde seksjon 3:
Kjetil Lund og Tore Leirvik fra NVE på befaring, flomsikring av Brandbu.
Foto: Stig Storheil /NVE
Bilde seksjon 4:
Flom E6 Gudbrandsdalen (2013).
Foto: Arne T. Hamarsland / NVE
Bilde seksjon 6:
Flommerker ved Hvåra bru, Numedalslågen.
Foto: Stig Storheil / NVE