Ein naturleg naturfare
I Noreg har vi eit nært forhold til vatn. Vi bur i eit land med djupe fjordar, mektige elvar og rikeleg nedbør. Vatn er ei livgivande kraft, og den krafta gir oss energi, men ho kan også bli destruktiv. Det er i slike augneblinkar, når elvar forvandlar seg til kraftige straumar og fløymer over jorde og tettstader, at vi blir minte om makta til naturen.
Flaum er ein av dei mest hyppige og kostbare naturfarane i Noreg, og dei følgjer ofte tett på snøsmelting, langvarig regn eller kraftige nedbørsepisodar.
Flyfoto av boligområde rammet av flom, der elva har gått over breddene og oversvømmer hus og veier.
Flaumane i Gudbrandsdalen – systema vert sette på prøve
To gongar i løpet av tre år vart Gudbrandsdalen ramma av alvorlege flaumar. I mai 2011 fekk regionen svært mykje nedbør samtidig med snøsmelting i fjellet. Elvane Lågen og Otta gjekk langt over breiddene sine. Hus vart rivne med, jernbanespor og vegar vart øydelagde, og store jordbruksområde låg under vatn. I 2013 skjedde det igjen, denne gongen endå meir kraftig. Vassmassane grov ut jordsmonn, øydela fundament og isolerte heile bygder.
Desse hendingane vart eit nasjonalt vekkjarrop. Sjølv om varsla var relativt gode, var infrastrukturen mange stader dårleg førebudd. Sårbarheita i samfunnet var høg.
📸 Flaum 2013 Gudbrandsdalen E6. Foto: Arne T. Hamarsland / NVE
Klimaendringar gjer flaum meir sannsynleg
Noreg blir varmare og våtare. Ifølgje klimamodellar frå Meteorologisk institutt og Bjerknessenteret vil nedbørsmengdene auke, og vi vil få meir regn i korte, intense episodar, særleg om hausten. Vi får mildare og meir ustabile vintrar med vekslande regn og snø, og snøsmeltinga startar tidlegare og går raskare. Det betyr oftare og kraftigare flaumar, gjerne der vi ikkje ventar det.
Samtidig aukar risikoen for det vi kallar overvassflaumar i tettbygde strøk. Her klarer ikkje avløpssystema å ta unna vatnet raskt nok, og kjellarar og gater blir fløymde over. Kombinert med dårleg drenering og asfalterte flater skaper det nye utfordringar for kommunane. Klimatilpassing handlar derfor også om korleis vi byggjer byane våre og korleis vi handterer regnvatn i tettbygde strøk.
Kven varslar, og korleis vert varslane tolka?
Ansvar for flaumovervaking ligg hovudsakleg hos NVE (Noregs vassdrags- og energidirektorat), som driftar flaumvarslingssystemet i samarbeid med Meteorologisk institutt. Dei bruker vêrdata, snømålingar, vassføringsdata og avanserte modellar for å føreseie korleis vassmengdene vil utvikle seg.
Når ein flaum er varsla, får kommunar og beredskapsetatar beskjed, slik at dei kan setje i verk tiltak som evakuering, forsterking av elvebreidder og stenging av vegar. Tid er ein kritisk faktor, og geofagleg kunnskap er eit viktig verktøy i å forstå og tolke farevarsla.
📸 Flaumsikring av Brandbu. Foto: Stig Storheil /NVE
Besøke minne etter flaum?
Fleire lokale vasskraftverk og flaumsikringsanlegg kan vere verde eit besøk for å sjå korleis regulering og flaumsikring heng saman. Mange kommunar har også lokale flaumsteinar og andre minne, altså stader der vi sjølve kan sjå spor etter tidlegare vassmassar.
Kva med ei digital omvisning på Rånåsfoss kraftverk?
https://www.youtube.com/watch?v=t4SDJyjNHnk&t=3s
📸 Flommerke ved Hvåra bru ved Kvelde. Foto: Stig Storheil / NVE
Kjelder:
Bildekjelde:
Bilde seksjon 3:
Kjetil Lund og Tore Leirvik fra NVE på befaring, flomsikring av Brandbu.
Foto: Stig Storheil /NVE
Bilde seksjon 4:
Flom E6 Gudbrandsdalen (2013).
Foto: Arne T. Hamarsland / NVE
Bilde seksjon 6:
Flommerker ved Hvåra bru, Numedalslågen.
Foto: Stig Storheil / NVE