Kva er hormon?
Hormon er små beskjedar som blir sende rundt i kroppen saman med blodet. Det er hjernen som bestemmer når hormonfabrikkane til kroppen skal byrje å jobbe.
Kroppen har mange hormonfabrikkar. Det blir laga hormon i hjernen, nyrene, binyrene, skjoldbruskkjertelen og ikkje minst … i kjønnsorgana.
I puberteten byrjar kroppen å lage ekstra mykje kjønnshormon. Da gir hjernen beskjed til testiklane og eggstokkane om at festen kan starte.
Sjefen som startar festen!
Sjefen som startar festen, har eit litt vanskeleg namn: Gonadotropin-frigjerande hormon, eller GnRH. GnRH er som den kule vennen som «hostar» ein heime-aleine-fest.
Sjefen bur i ein del av hjernen som blir kalla hypothalamus. Herfrå gir han beskjed til ein liten, viktig «meisterkjertel» som heiter hypofysen, om at festen skal starte. Hypofysen ber deretter hormona LH og FSH om å byrje planlegginga.
Festkomiteen
Luteiniserande hormon (LH) og follikkelstimulerande hormon (FSH) gjer alle festførebuingane.
Hos gutane set LH i gang produksjonen av testosteron i testiklane. No startar produksjonen av sperm, og gutane får djupare stemme, meir kroppshår og større musklar.
Hos jentene får FSH eggstokkane til å produsere østrogen. No får jentene mensen, rundare former og større bryst.
Testosteron – muskelbunten på festen
Testosteron gjer stemma til gutane djupare. Samtidig veks musklane, og dei får meir kroppshår.
Jenter har òg litt testosteron, og derfor får dei òg litt djupare stemme, større musklar, former – og litt meir hår på kroppen.
Østrogen – den glamorøse stjerna på festen
Viss testosteron er muskelbunten, er østrogen den glamorøse stjerna på festen. Østrogen bidrar til å gi jentene rundare former og større bryst, og sørgjer for at dei får menstruasjon.
Progesteron – ryddar opp og held orden
Progesteron passar på at alt går som det skal på festen.
Hos jentene sørgjer progesteron og østrogen for å regulere menstruasjonssyklusen og førebu ein mogleg graviditet.
Da er vi i gang
Hormona er hovudpersonane på pubertetsfesten – ei tid med store endringar.
Hjernen er ikkje van med desse hormona, og derfor kan du oppleve å bli veldig sint, aggressiv eller kjenslevar.
Puberteten er ein berg-og-dal-bane av fysiske og kjenslemessige opplevingar, men til slutt blir du ein sterkare og meir mogen versjon av deg sjølv!
Utolmodig?
Som regel kjem ein i puberteten i 9- til 15-årsalderen, men det kan skje tidlegare eller seinare òg.
Nokre vil bli fort vaksne, mens andre synest det er greitt å vere barn så lenge som mogleg.
Mika på PubertetsCamp ønskjer seg større puppar, men er det så lurt? Følg med her:
https://tv.nrk.no/serie/pubertetscamp/sesong/1/episode/MSUB60001519
Kjelder:
- NHI.no – Pubertet Hentet fra: https://nhi.no/sok?q=pubertet
- Store norske leksikon – Hormoner Hentet fra: https://sml.snl.no/hormoner
- Ung.no – Pubertet Hentet fra: https://www.ung.no/kropp/pubertet
- NRK Super – PubertetsCamp
https://tv.nrk.no/serie/pubertetscamp?utm_source=chatgpt.com
