Jordskjelv i Noreg
Visste du at det ristar i bakken i Noreg kvart einaste år? Dei fleste jordskjelv er små, men av og til kan dei merkast over store område. I denne artikkelen lærer du kvifor jordskjelv skjer i Noreg, der dei førekjem, og korleis forskarar følgjer med på rørsler i jordskorpa.
Jordskjelv i Noreg – ein stille trussel
Sjølv om Noreg ligg trygt plassert midt på den eurasiske kontinentalplata, opplever vi likevel jordskjelv med jamne mellomrom. Dette overraskar mange, fordi folk flest knyter jordskjelv til område der to kontinentalplater møtest og skaper kraftige spenningar, slik som i Japan eller langs San Andreas-forkastinga i California. For å forstå kvifor, må vi gå litt grundigare inn i geologien bak.
Kvifor skjer det jordskjelv i Noreg?
I motsetning til område som ligg på aktive plategrenser, kjem norske jordskjelv hovudsakleg av det som blir kalla postglasial landheving. Etter siste istid, som slutta for omtrent 10 000 år sidan, har landet vårt vore i ferd med å heve seg fordi den tunge iskappa som pressa jordskorpa ned, smelta bort. Denne pågåande hevinga skaper spenningar i jordskorpa. Når desse spenningane over tid overstig styrken i bergartane, oppstår eit brot langs svakheitssoner, og eit jordskjelv blir utløyst.
I tillegg speler langtrekkjande tektoniske påverkingar ei rolle. Dette er spenningar som blir bygde opp i Atlanterhavet og på plategrensa der. Desse kan forplante seg inn mot det norske fastlandet. Vi ser derfor mest jordskjelv langs kysten, der jordskorpa er tynnare og meir oppsprokken.
Kvar og når skjer skjelva?
Dei mest aktive seismiske sonene i Noreg er:
- Møre og Romsdal
- Nordlandskysten, spesielt Ofoten og Lurøy-området
- Oslofeltet
Dei fleste jordskjelv i Noreg skjer langs kysten, særleg i Vestland, Møre og Romsdal, og Nordland. Dette er område der jordskorpa er spesielt urolig. I tillegg skjer det ein del ristingar ute i havet, spesielt i Norskehavet og Barentshavet.
Kvart år registrerer NORSAR og Universitetet i Bergen rundt 1 000 jordskjelv i Noreg og nærliggjande havområde. Dei aller fleste er små, men nokre har vore kraftige nok til å skape frykt, og i enkelte tilfelle skade.
Jordskjelv kan også forme landskapet over tid, sjølv i Noreg. Mindre synlege endringar som små forskyvingar i fjellformasjonar, som blir kalla forkastingar, og danning av sprekkar i bakken, kan sporast etter jordskjelv. Dette påverkar mellom anna grunnvassystem og kan bidra til ustabile fjellparti.
📸 Registrerte jordskjelv i og rundt Noreg, visualisert i NORSAR sitt kartverktøy.
Sunnmørsskjelvet i 1904 – eit historisk døme
Eit av dei mest analyserte historiske jordskjelva er sunnmørsskjelvet i 1904, som målte ca. 5,4 på Richters skala. Store delar av Sør-Noreg kjende ristingane. I Ålesund vart bygningar ramma, skorsteinar rasa, og folk sprang ut i gata i panikk. Sjølv i Oslo og på Sørlandet kjende folk skakingane. Sjølv om ingen omkom, vart skjelvet ein vekkjar, og eit varsel om at også Noreg må ta jordskjelv på alvor. Skjelvet i 1904 står framleis som det sterkaste vi har registrert på det norske fastlandet.
1 / 3
Kan det skje igjen?
Ja, og det vil skje igjen. Spørsmålet er berre når, og kor kraftig det blir. Geologane vurderer risikoen for svært store jordskjelv i Noreg som låg, men ikkje null. I område som Lurøy utanfor Helgelandskysten, Storfjorden på Svalbard og Oslofeltet følgjer dei med på små rørsler som kan tyde på aukande spenning i bakken.
Jordskjelv kjem brått, og vi kan ikkje føreseie nøyaktig tidspunkt. Men moderne teknologi gjer det mogleg å kartleggje soner med auka sjansar for aktivitet, og overvakinga har vorte langt meir presis enn før.
Jordskjelv i Oslo?
Sjå Conrad Lindholm frå NORSAR forklarer om jordskjelv.
Korleis måler vi jordskjelv?
Eit viktig omgrep i denne samanhengen er seismiske bølgjer. Når eit jordskjelv oppstår, blir energi send ut i form av P-bølgjer (primærbølgjer) og S-bølgjer (sekundærbølgjer). P-bølgjene bevegar seg raskast og kjem først, medan S-bølgjene rører langsamare på seg.
I dag blir det brukt både seismometer og infralydstasjonar for å måle jordskjelv. Eit seismometer registrerer bere- og skjerbølgjer som breier seg gjennom jordas indre. I tillegg finst det infralydstasjonar, mellom anna på Bardufoss og Svalbard, som kan registrere lågfrekvente lydbølgjer som oppstår ved kraftige hendingar.
Eit anna viktig fagomgrep her er hyposenter, som er det faktiske punktet under bakken der brotet skjer. Rett over dette punktet på jordoverflata finn vi episenteret, som er den staden der jordskjelvet blir merka sterkast.
Både NORSAR og Universitetet i Bergen samlar inn desse dataa. Dei tolkar dei med hjelp av geofysiske modellar som estimerer kvar skjelvet oppstod, kor djupt det gjekk og kor kraftig det var.
1 / 2
Jordskjelvrisiko og samfunnstryggleik
Sjølv om Noreg har moderat jordskjelvrisiko samanlikna med meir aktive område som Japan eller California, må vi ta risikoen på alvor. Område med svak grunn eller dårleg fundamentering er mest utsett, sjølv ved små skjelv.
For å redusere skadepotensialet stiller byggteknisk forskrift (TEK17) krav om jordskjelvsikring i spesifikke soner. Dette inneber auka krav til armering, materialval og fundamenteringsmetodar. Geofaglege kart blir også brukte i arealplanlegging for å unngå å byggje på dei mest utsette stadene.
Kven overvaker jordskjelv i Noreg?
NORSAR, med hovudkontor på Kjeller utanfor Oslo, er den viktigaste aktøren for seismisk overvaking i Noreg. Dei driv eit nettverk av måleinstrument som registrerer ristingar frå både naturlege jordskjelv og menneskeskapte hendingar som sprengingar.
Universitetet i Bergen har også eit nasjonalt seismisk nettverk og samlar data som blir brukte både i forsking og samfunnsberedskap. Begge institusjonane samarbeider med internasjonale overvakingsorgan og bidreg til globale databasar.
📸 Infralydstasjon i Målselv (IS37) | Foto: NORSAR
Teknologi og overvaking
Noreg deltek i internasjonale nettverk for seismisk overvaking, mellom anna gjennom det globale CTBTO-nettverket (Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty Organization) som overvaker atomsprengingar. Den teknologiske utviklinga har gitt oss sanntidsdata frå seismiske stasjonar, som blir analyserte med hjelp av avanserte algoritmar og numeriske modellar. Desse modellane byggjer på fysiske lover som elastisitetsteori og bølgjeforplantning, og hjelper både med rask varsling og med å forstå dei underliggjande geologiske prosessane betre.
Ved å kombinere feltdata, historiske registreringar og modellberekningar kan forskarane kartleggje risiko på ein stadig meir presis måte, noko som styrkjer samfunnstryggleiken.
Kva gjer vi for å verne oss?
I Noreg har vi byggtekniske forskrifter som tek omsyn til jordskjelvrisiko i enkelte soner. Det blir til dømes stilt krav til fundamentering og materialval i delar av Vestlandet og Nord-Noreg. Likevel er ikkje beredskapen like synleg som ved meir umiddelbare naturfarar, kanskje nettopp fordi jordskjelv kjem utan forvarsel.
Samtidig er kunnskap det viktigaste verktøyet vi har. Ved å lære korleis jordskjelv oppstår, kvar dei skjer, og korleis vi best sikrar oss, står vi betre rusta til å handtere dei når dei først rammar.
Kjelder:
NORSAR. (2024). Jordskjelv i Norge.
Henta frå https://www.jordskjelv.no/om-jordskjelv/jordskjelv-i-norge/
www.NORSAR.no Hva er et jordskjelv?
https://www.jordskjelv.no/om-jordskjelv/hva-er-et-jordskjelv/
NGU – Norges geologiske undersøkelse. (2025). Norge – et av Nord-Europas mest aktive jordskjelvområder. Henta frå https://www.ngu.no/nyheter/norge-et-av-nord-europas-mest-aktive-jordskjelvomrader
Norges geologiske undersøkelse. (u.å.). Jordskjelv. Henta 16. juli 2025 frå https://www.ngu.no/geologi-og-risiko/jordskjelv
