Jordskjelv i Noreg
Visste du at det ristar i bakken i Noreg kvart einaste år? Dei fleste jordskjelv er små, men av og til kan dei merkast over store område. I denne artikkelen lærer du kvifor jordskjelv skjer i Noreg, der dei førekjem, og korleis forskarar følgjer med på rørsler i jordskorpa.
Jordskjelv i Noreg
Sjølv om Noreg ligg trygt plassert midt på den eurasiske kontinentalplata, opplever vi likevel jordskjelv med jamne mellomrom. Dette overraskar mange, fordi folk flest knyter jordskjelv til område der to kontinentalplater møtest og skaper kraftige spenningar, slik som i Japan eller langs San Andreas-forkastinga i California. For å forstå kvifor, må vi gå litt grundigare inn i geologien bak.
Kvifor skjer det jordskjelv i Noreg?
I motsetning til område som ligg på aktive plategrenser, kjem norske jordskjelv hovudsakleg av det som blir kalla postglasial landheving. Etter siste istid, som slutta for omtrent 10 000 år sidan, har landet vårt vore i ferd med å heve seg fordi den tunge iskappa som pressa jordskorpa ned, smelta bort. Denne pågåande hevinga skaper spenningar i jordskorpa. Når desse spenningane over tid overstig styrken i bergartane, oppstår eit brot langs svakheitssoner – og eit jordskjelv blir utløyst.
I tillegg speler langtrekkjande tektoniske spenningar ei viktig rolle. Spenningar som byggjer seg opp ved plategrensene i Atlanterhavet, særleg langs den midtatlantiske ryggen, kan overførast over store avstandar og påverke jordskorpa i Noreg. Dette fører til at vi ofte ser jordskjelv langs kysten, der jordskorpa er tynnare og meir oppsprokken, og dermed meir mottakeleg for slike fjernpåverknader.
Ønsker du å lese hele artikkelen?
Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.
Logg inn med Feide
Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!
