Kva er kroppspress?

Kroppspress handlar ikkje berre om korleis vi ser ut, men også om korleis vi har det med oss sjølve. Når vi ser bilde av andre på sosiale medium, i reklamar eller hos venner, kan vi begynne å kjenne oss mindre bra. Kvifor blir det sånn, og kva kan vi gjere for å sleppe presset?

Accessibility icon Kva er kroppspress?

Kva er kroppspress?

Vi ser ofte bilde av «perfekte» kroppar på sosiale medium og i reklamar. Då kan ein kjenne seg dårleg eller tenkje at ein ikkje er fin nok. Men kven bestemmer kva som er perfekt?

Illustrasjon av en jente som sitter og holder armene i kryss foran seg for å beskytte seg mot omverdenen. Mange hender peker på henne.
Illustrasjon av en jente som sitter og holder armene i kryss foran seg for å beskytte seg mot omverdenen. Mange hender peker på henne.

Kroppspress betyr at ein føler at kroppen må sjå ut på ein viss måte. Mange bilde er redigerte og viser ikkje røyndommen. Det gjer at vi samanliknar oss med andre og kjenner oss mindre verdt.

Men kroppen vår er ikkje eit prosjekt som skal bli så perfekt som mogleg – han er heimen vår. Det er viktig å vite at vi er bra nok som vi er.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av to mobiltelefoner eller nettbrett som viser sosiale medier innlegg av to selvsikre mennesker. En mann og en dame.
Illustrasjon av to mobiltelefoner eller nettbrett som viser sosiale medier innlegg av to selvsikre mennesker. En mann og en dame.

Jakta på det perfekte

Mange unge spør seg: «Er eg bra nok?»

Kroppspress handlar ikkje berre om korleis vi ser ut, men om korleis vi samanliknar oss med andre.

Sosiale medium og reklamar påverkar korleis vi tenkjer om kroppen vår. Vi ser bilde som får oss til å kjenne oss mindre verdt.

 

Men vi kan ta tilbake kontrollen. Vi må hugse at vi er bra nok – akkurat som vi er.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av en kvinne som ser seg i speilet og ser en pollert versjon av seg selv.
Illustrasjon av en kvinne som ser seg i speilet og ser en pollert versjon av seg selv.

Megareksi – når musklar blir eit problem

 

Megareksi er nesten det motsette av anoreksi. Her blir ein veldig oppteken av å få store musklar.

 

Personar med megareksi trenar mykje, et strengt og kan bruke kosttilskot eller farlege stoff. Dette kan verke veldig sunt, men det kan ta all merksemda til personen.

Dei som har megareksi kan bli slitne, einsame og få helseproblem. Det er mest gutar som får det, fordi mange kjenner kroppspress.

 

Å vere høg og muskuløs blir sett på som «perfekt». Men dette idealet er ofte umogleg å nå, og det kan gjere unge gutar sjuke både i kroppen og i hovudet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av en misfornøyd gutt som løper på tredemølle med en snakkeboble som viser et surt fjes. Bak han ser man bilder av en veltrent mann i bar overkropp, en mann med hår og skjegg også i bar overkropp og en veltrent dame i bikini med en paraplydrink i hånden.
Illustrasjon av en misfornøyd gutt som løper på tredemølle med en snakkeboble som viser et surt fjes. Bak han ser man bilder av en veltrent mann i bar overkropp, en mann med hår og skjegg også i bar overkropp og en veltrent dame i bikini med en paraplydrink i hånden.

Å høyre til er viktig når ein er ung

Når ein er ungdom, skjer det mykje i kroppen og hjernen. Kjensler blir sterkare, og ein tenkjer ikkje alltid så langt fram. Derfor kjennest ros og «likes» ekstra godt, medan kritikk og avvising kan gjere ekstra vondt.

I ungdomstida prøver ein å finne ut kven ein er. Ein ser på venner, førebilde og folk på nettet for å forstå seg sjølv. Å bli godteken av andre gjer at ein kjenner seg trygg og verdifull.

 

Om ein kjenner seg utanfor, kan det gjere like vondt som å slå seg. Hjernen reagerer faktisk på same måten.

Vi menneske treng å høyre til. Ungdom må bli sett og akseptert for den dei er, ikkje berre for utsjånaden. Då får dei eit sterkare sjølvbilde.

 

Derfor er det viktig at lærarar, venner og vaksne viser at alle er verdifulle, uansett kropp, stil eller bakgrunn.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Illustrasjon av en venninnegjeng som holder rundt hverandre.
Illustrasjon av en venninnegjeng som holder rundt hverandre.

Sosiale medium påverkar ungdomskjensler

Sosiale medium gjer at mange ungdommar får eit sterkt behov for å bli likt. Hjernen vår liker stadfesting. Når vi får eit «like» eller ein hyggeleg kommentar, sender hjernen ut dopamin – eit stoff som gir ei god kjensle. Då vil vi gjerne ha meir. Derfor sjekkar mange mobilen ofte, tel likes og legg ut nye bilde for å få fleire reaksjonar.

Hos ungdom er dette ekstra sterkt. I puberteten er hjernen meir kjenslevar for ros og merksemd. Reaksjonar frå andre betyr mykje for korleis ein ser på seg sjølv. Når ein legg ut noko, får ein raskt svar på om folk liker det. Det kan kjennast som ei måling av eigen verdi, sjølv om det eigentleg ikkje seier noko om kven du er.

Sosiale medium gjer også at vi samanliknar oss med andre. Vi ser bilde av folk som ser bra ut, har det gøy og får mykje merksemd. Men vi ser ikkje alt som skjer bak bilda. Det kan kjennast som om alle andre har det betre enn oss. Dette blir kalla samanlikningsfella.

 

Då kan ein prøve å vise ein «betre» versjon av seg sjølv for å få fleire likes. Men det kan gjere at ein mister seg sjølv litt.

Sosiale medium bruker også algoritmar. Dei lærer kva du liker, og viser deg meir av det same. Om du klikkar på éin treningsvideo, får du snart mange liknande innlegg. Då kan det verke som om alle ser perfekte ut – sjølv om det ikkje stemmer.

Sosiale medium kan vere fine for kontakt og fellesskap. Men vi må bruke dei med hovudet. Hugs at «likes» ikkje viser kor mykje du er verd. Ingen har eit perfekt liv – sjølv om det ser sånn ut på skjermen. Å vere ekte, også på nettet, er modig.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Illustrasjon av ei jente som ser på mobiltelefonen sin. Det er illustrasjoner rundt henne av sosiale medier, som snakkeboble, hjerte og spill-av-video-tegn.
Illustrasjon av ei jente som ser på mobiltelefonen sin. Det er illustrasjoner rundt henne av sosiale medier, som snakkeboble, hjerte og spill-av-video-tegn.

Å byggje eit sterkare sjølvbilde

Eit godt sjølvbilde handlar ikkje om å vere perfekt. Det handlar om å tole at ein ikkje er det. Eit sterkt sjølvbilde betyr at du veit at du har verdi, også når ting går gale, eller du ikkje ser ut slik du ønskjer.

For å få eit betre sjølvbilde må du øve på å vere snill mot deg sjølv. Tenk over kva du seier til deg sjølv når du ser deg i spegelen. Snakkar du som ein venn, eller som ein streng kritikar?

 

Om du klarer å vere vennleg mot seg sjølv, toler du motgang betre. Vi kallar det sjølvmedkjensle. Det betyr at du godtek at du har feil, slik alle har, men at det er heilt greit.

Det er også viktig å tenkje på kva kroppen din kan gjere. Ikkje berre korleis han ser ut. Kan du le, springe, synge, danse, klemme? Når du ser kroppen som ein del av livet, endrar tankane seg.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Illustrasjon av en smilende mann som står rak i ryggen og peker på seg selv med tommelen.
Illustrasjon av en smilende mann som står rak i ryggen og peker på seg selv med tommelen.

Eit sterkt sjølvbilde handlar også om fellesskap. Du treng menneske rundt deg som får deg til å kjenne deg verdifull. Og du treng å vere eit slikt menneske for andre.

Når du gir nokon eit kompliment som ikkje handlar om utsjånad, styrkjer du også deg sjølv. Når du følgjer folk på nettet som har eit sunt forhold til kropp og sjølvbilde, blir du påverka på ein god måte.

Å stå imot kroppspress betyr ikkje at du sluttar å bry deg. Det betyr at du bryr deg på ein klok måte om det som verkeleg betyr noko.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Illustrasjon av en person som blir kastet opp i luften av en vennegjeng.
Illustrasjon av en person som blir kastet opp i luften av en vennegjeng.
Close Icon

Loading...