Sex i mente | Kva skjer i puberteten?

Kjønnsmoden? Kva vil det seie?

Eggløysing, mensen, sæd og utløysing. Kva er det? 

Dette er artikkel 3 i artikkelserien «Kva skjer i puberteten?» Det er i alt fem korte artiklar i serien, som tar for seg sentrale endringar unge gjennomgår i puberteten.

Kjønnsorgana veks

Både pung, penis og vulva endrar seg når ein kjem i puberteten. Dei veks, endrar farge og får nye oppgåver.

Vulva

Vulva er den delen av kjønnsorganet til jentene som er synleg, altså utanpå kroppen. Vulva består av indre og ytre kjønnslepper, klitoris, skjedeopninga og det vi kallar venusberget  – altså framme på kjønnsorganet der ein får hår i ei trekant-form. Dei ytre kjønnsleppene består av vanleg hud med hår på. Dei indre kjønnsleppene består av fuktige slimhinner og kjennest glatte.

Der kjønnsleppene møtest, finn du klitorishovudet. Det er veldig kjenslevart når du tek på det, og det kjennest herleg når du kiler eller gnir på det. Det er ikkje mogleg å seie korleis ein typisk vulva ser ut, for alle er ulike! Storleik, form og farge på kjønnsleppene varierer veldig. Hos nokon ser ein dei indre kjønnsleppene, hos andre er dei skjulte. Kjønnsleppene er også ofte ulike på kvar side.

Pung og testiklar

Både pungen og penisen blir endra i puberteten, både på utsida og innsida. Det første som skjer er at huda på pungen blir litt tynnare og meir raudleg.

Inne i pungen ligg testiklane – to eggforma kuler. I løpet av puberteten veks testiklane frå å vere på storleik med to små klinkekuler til å bli på storleiken med to valnøtter. Så fort ein har vorte kjønnsmoden – altså kan lage barn – lagar testiklane sædceller heile tida.

Når ein får ereksjon, onanerer eller har våte draumar, kan ein få utløysing. Då kjem det ut sæd av penis, og det kjennest godt. Sæd er ei kvitleg, litt tjukk væske som det er sædceller i.

Penis

Hormonet testosteron blir laga i testiklane. Dette hormonet får penis til å vekse. Penisar er like ulike som nasar til dømes er: nokon er større og nokon er mindre, nokon er rette og nokon er skeive. Kor lang eller kort penis er i slapp tilstand, seier lite om storleiken på penis i erigert tilstand – altså stiv penis. Då kan nokre penisar peike oppover og andre nedover. Nokon har ein bøyg til høgre eller venstre. Dette er også heilt normalt.

Forhuda strekkjer seg også i puberteten, og kan trekkjast tilbake over penishovudet. Det er viktig å trekkje forhuda tilbake og skylje penishovudet når ein dusjar. Ikkje bruk såpe, berre vatn. Dersom forhuda er trong, kan du snakke med legen din. Nokon har fjerna forhuda då dei var små. Då er penishovudet synleg heile tida.

Svamplekamar og ereksjon

I både penis og klitoris er det noko som heiter svamplekamar. Dei blir fylte med blod og blir større og harde når nokon tek på dei eller når ein blir kåt. Desse svamplekamane kan bli stive sjølv om ein eigentleg ikkje har lyst på sex.

Klitorishovudet – det vi kan sjå – er berre ein liten del av klitoris. Klitoris strekkjer seg inn i kroppen, bak vulva, på kvar side av skjeden. Også klitoris blir fylt med blod og svulmar opp når han blir teke på eller ein blir kåt. For både penis og vulva blir dette kalla ein ereksjon.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Mensen

Kjønnsmoden, ein skal ikkje ha barn endå

For jenter er det å få mensen – eller menstruasjon – ein viktig del av puberteten.

Mensen er blod som kjem ut av skjeden omtrent éin gong i månaden. Å få mensen er eit teikn på at ein er kjønnsmoden, altså at ein kan få barn.

Kvart månad slepper eggstokkane eitt eller fleire egg gjennom eggleiarane og ned til livmora. Samtidig gjer livmora seg klar til å ta imot egget – dersom det er befrukta. Slimhinnene på innsida av livmora blir tjukkare, slik at egget har noko å feste seg i. Viss egget ikkje er befrukta, slepper kroppen egget, slimhinnene og blod ut av kroppen. Det er dette som er mensen.

Sjølv om du har fått mensen, betyr ikkje det at du er klar for å få barn. Kroppen set i gang syklusen, altså runden frå mensen til ny eggløysing og neste mensen, lenge før ein er klar for ansvaret med å ta seg av eit barn.

Kvar mykje blør ein?

Vanlegvis blør ein mellom tre og sju dagar, men nokon blør lengre og nokon kortare. Det kjem gjennomsnittleg rundt ein halv desiliter blod kvar menstruasjon, ca 1 matskei kvar dag. Nokon blør meir, og nokon blør mindre. Blodet er raudt eller brunleg.

Sidan noko av mensen er delar av slimhinnene, kan det vere klumpar i blodet. Dette er heilt normalt og ikkje farleg.

Om du blør veldig mykje, kan du få jernmangel og bli sliten. Snakk med legen din eller helsesjukepleiar dersom du blør mykje.

Mensen er ofte uregelmessig dei første åra. Det vil seie at han ikkje alltid kjem nøyaktig kvar fjerde veke.

Plagar

Det er vanleg å ha vondt nedst i magen og korsryggen når ein har mensen. Nokon har litt vondt, medan andre har større plager. Smertene kjennest litt ut som kramper og kjem av at livmora trekkjer seg saman for å klemme ut blodet. Om du har store smerter, er det viktig at du snakkar med legen din. Det finst hjelp.

Før mensen opplever også mange PMS («premenstruelt syndrom»). Ein kan bli kvalm, få vondt i hovudet, vondt i magen, ømme puppar, vere oppblåst i kroppen og kjenne seg nedfor, uroleg eller irritert.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Bind, tampongar, menskopp og menstruse

Det finst ulike hjelpemiddel for å fange opp mensblodet. Det mest vanlege er bind og tampongar. Dette får du kjøpt i matbutikken. Bind er ei bitte lita bleie som du legg i trusa. Bindet kan du skifte når du ser det er nødvendig. Tampongar er som ein propp av bomull som du puttar opp i skjeden. Han kan sitje i 5–8 timar.

Menskoppen er eit alternativ til bind og tampongar. Han er vanlegvis laga av silikon, og du set han inn på same måten som ein tampong. Du kan gå med menskoppen i 12 timar før du tømmer han, skyl han og set han inn igjen.

Menstruse er ei truse du kan skylje, vaske og bruke mange gonger. Ho er laga i eit stoff som syg til seg menstruasjonsblodet. Menskopp og menstruse får du både kjøpt på apotek og på nett 🙂

På Pubertetscampen ser vi at det er viktig å lære korleis ein brukar tampongar på rett måte:

https://tv.nrk.no/serie/pubertetscamp/sesong/1/episode/MSUB60001019

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettar:

  1. Helene Brox
  2. Adobe Stock
  3. www.nrk.no
Close Icon

Loading...