Skogbrann i Noreg
Skogen i Noreg står sjeldan i flammar, men når han først tek fyr, kan brannen spreie seg raskt og nå uoversiktlege dimensjonar. I løpet av få timar kan fleire tusen mål skog leggjast i oske.
Ein liten gneiste er alt som skal til, og i eit klima som blir stadig varmare og tørrare, aukar sjansane for slike brannar, som blir meir og meir skadelege for natur og miljø. Det som tidlegare var sjeldan, kan i framtida bli ein meir vanleg og alvorleg naturfare.
1 / 2
Morgensoloppgang gjennom furutoppene i norsk skog
Kva er ein skogbrann?
Skogbrann er ei form for vegetasjonsbrann som oppstår utan kontroll i skogområde, ofte som følgje av varme, tørke og gneistar frå menneskeleg aktivitet. Brannane kan delast inn i tre hovudtypar: overflatebrann/løpebrann, der flammane spreier seg i det øvste jordlaget og tørre planterestar; kronebrann, som sluker trekroner og spreier seg gjennom tretoppane; og torvbrann, der eld ulmar djupt nede i torv- eller humuslag. Kronebrann er den mest intense og vanskelegaste typen å sløkkje, særleg i tett skog og kupert terreng.
Tre faktorar må vere til stades for at skogbrann skal utvikle seg: brennbart materiale, høg temperatur og låg fukt i vegetasjonen, og dessutan oksygentilførsel gjennom vind.
Samspelet mellom desse faktorane dannar det som ofte blir kalla branntrekanten – eit grunnleggjande omgrep innan brannteori. Når alle forhold ligg til rette, blir skogbrannen ikkje berre vanskeleg å kontrollere, men også uføreseieleg.
1 / 2
Luftfoto av skogbrann
Froland-brannen i 2008
I juni 2008 oppstod ein liten gneiste frå eit skogmaskineri i Froland kommune i Aust-Agder. Det hadde vore varmt og tørt i fleire veker. Skogbotnen var knusktørr, og vinden bles jamt. I løpet av få timar utvikla gneisten seg til ein enorm brann som herja ukontrollert i fleire dagar.
Nærare 30 kvadratkilometer med skog brann ned, eit areal som svarer til over 4000 fotballbanar. Over 200 menneske måtte evakuere heimane sine. Dyr omkom, og hytter og skog verde millionar gjekk tapt.
Naturen vart hardt ramma då store område med skog vart brende ned, dyr mista leveområda sine, og jordsmonnet vart skadd av intens varme. I etterkant tok det lang tid før plantelivet kom tilbake, og det biologiske mangfaldet i området vart redusert.
Brannen vart ein vekkjar for både lokale styresmakter og nasjonale beredskapsaktørar. Etter hendinga vart det sett i gang fleire tiltak for å forbetre varsling, sløkking og beredskap mot skogbrann.
1 / 2
Kart over sørlandet med Froland markert
Kvifor får vi skogbrann i Noreg?
I Noreg er klimaet ofte kjøligare og meir fuktig enn i mange andre land, noko som avgrensar talet på skogbrannar. Likevel har vi periodar med tørke og varme, særleg om våren og sommaren, og då kan brannfaren bli stor, særleg i område med tett barskog og mykje dødt materiale på bakken.
Risikoen aukar i takt med klimaendringane. Lengre tørkeperiodar, fleire hetebølgjer og mildare vintrar gir både ein lengre brannsesong og større mengder tørt, dødt brennbart materiale. Spesielt utsett er skogsområde på Austlandet, i Agder og Trøndelag, der både vêrforhold og vegetasjon gjer landskapet meir sårbart.
Skogbrannar oppstår sjeldan spontant. I Noreg er det anslått at rundt 9 av 10 skogbrannar kjem av menneskeleg aktivitet som grilling, bål, sigarettglør eller gneistar frå motorreiskapar. I tillegg kan lyn forårsake brann, særleg etter langvarig tørke.
Når vegetasjonen er uttørka, er tenntemperaturen låg, og sjølv ei svak varmeutvikling kan setje i gang ein brann.
1 / 2
Et konseptuelt bilde av jorden der den ene halvdelen viser frodig grøntområder og den andre halvdelen viser tørr, sprukken jord, som representerer miljøkontrast.
Korleis førebur vi oss på skogbrann?
I møte med auka skogbrannfare har Noreg styrkt beredskapen stort. I dag har vi eit tett samarbeid mellom Meteorologisk institutt, DSB (Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap) og NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi). Desse institusjonane utviklar modellar som bereknar brannfare basert på vêrdata og fukt i jordsmonn og vegetasjon. Resultata blir presenterte som skogbrannfarekart på varsom.no, som blir oppdaterte dagleg i skogbrannsesongen.
Når det er høg skogbrannfare, innfører kommunane ofte forbod mot open eld. Samtidig har mange distrikt eigne skogbrannlag og frivillige beredskapsstyrkar som blir trena opp til rask innsats. Sløkking med helikopter er eit viktig supplement i utilgjengeleg terreng. I tillegg jobbar mange kommunar saman med skogeigarar for å etablere branngater og halde drenering og tilkøyringsvegar ved like, slik at både førebygging og sløkking blir lettare.
Ein må også sørgje for å ha nok vatn i vassmagasina ved ein eventuell skogbrann, og kommunar sender ut sms til innbyggjarane om å spare på vatn i tørre periodar.
1 / 3
Kven overvaker dette?
Ansvaret for skogbrannberedskap er delt mellom fleire aktørar. Meteorologisk institutt og NIBIO samlar inn vêr- og vegetasjonsdata som blir brukt i skogbrannfaremodellar. DSB har overordna ansvar for beredskap og samordning på nasjonalt nivå og samarbeider med lokale brannvesen, kommunar og fylkesmenn. Også Sivilforsvaret og Forsvaret kan bidra med mannskap og utstyr i større hendingar.
Ein viktig del av overvakinga skjer gjennom fjernmåling, som bruk av satellittdata og dronar, som kan oppdage varmeutvikling og røyk. Dette gjer det mogleg å oppdage brannar tidleg, også i avsidesliggjande skogsområde.
Kart over Sør-Norge som viser områder med stor skogbrannfare, markert i gult og oransje, fra Stavanger til Lillehammer og Lom.
Kva er konsekvensane?
Skogbrannar kan ha store konsekvensar for både natur, menneske og økonomi. Økologisk kan ein brann forstyrre heile økosystem, drepe trua artar, og vi kan miste viktige naturtypar som gammalskog, myrkantar, rik edellauvskog og beiteområde for hjortevilt.
Slike område har ofte høg biologisk verdi og er leveområde for sjeldne artar som er tilpassa stabile og fuktige forhold. Når slike naturtypar brenn, kan det ta fleire tiår før dei etablerer seg på nytt, om dei i det heile gjer det.
På kort sikt fører brannen til avskoging, tap av dyreliv og forureining av luft og vatn. Røyken kan gi helseproblem for menneske langt unna, særleg for barn og eldre.
Brannsløkking krev innsats frå mange mannskap og helikopter, og det kan ta veker før situasjonen er under kontroll. Evakuering av innbyggjarar og stenging av vegar og jernbane kan føre til store samfunnsøkonomiske tap. I tillegg kan skogressursar gå tapt – tømmer som kunne vorte brukt til bygningar, papir eller møblar blir øydelagt, og område som tidlegare vart brukte til friluftsliv, jakt og bærplukking, kan bli utilgjengelege i lang tid.
Globalt fører skogbrannar til utslepp av store mengder klimagassar, særleg karbondioksid (CO₂). Dette bidreg til ytterlegare oppvarming og set i gang ein vond sirkel: varmare klima gir meir brann, som igjen gir meir klimagassutslepp. Store brannar i område som Canada, Australia og Amazonas påverkar ikkje berre lokale økosystem, men også atmosfæriske forhold på den andre sida av jordkloden.
1 / 2
Helikopter slukker skogbrann. Bergen, Norge.
Kva gjer vi i framtida?
Framtidas skogbrannfare er tett knytt til klimaendringar. FNs klimapanel har varsla at skogbrannar vil auke både i hyppigheit og omfang i fleire delar av verda, mellom anna i Nord-Amerika, Sør-Europa og Sibir. Også Noreg er sårbart, spesielt i eit scenario med tre til fire grader høgare temperatur mot slutten av hundreåret.
For å møte desse utfordringane trengst det både teknologiske og sosiale løysingar. DSB har laga dokumentet Skogbrannteori, som gir ei grundig innføring i korleis skogbrannar fungerer og korleis dei kan nedkjempast. Kunnskap om brannspreiing, vêrforhold, terreng og vegetasjon er avgjerande for å planleggje rett innsats.
