1. verdenskrig

På begynnelsen av 1900-tallet skjedde det store endringer i Europa, og Europa gikk fra å være små stater til å bli større land. Det førte til konflikter og var oppstarten til 1. verdenskrig.

Accessibility icon 1. verdenskrig

Europa erobrer kolonier

Tyskland, Storbritannia og Frankrike var stormakter som ønsket å legge under seg «resten av verden». De erobret land i Afrika og Asia for å skaffe seg kolonier. Kolonier er land som styres av et annet land. De som bestemmer, bor ofte i et land langt unna.

Utnyttet folket

Mange av de som bodde i koloniene, ble brukt som billig arbeidskraft. De jobbet hardt blant annet for å finne gull og for å dyrke bomull og kaffebønner. Det var mye uro i koloniene, men det var uroligheter i Europa som førte til 1. verdenskrig. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av afrikanske slaver som høster inn bomull mens hvite slaveeiere ser på.
Illustrasjon av afrikanske slaver som høster inn bomull mens hvite slaveeiere ser på.

Et annerledes europakart

På starten av 1900-tallet så europakartet helt annerledes ut enn i dag. Store deler av Europa ble styrt av Storbritannia, Russland, Frankrike og Østerrike-Ungarn. Det var flere folkeslag som ønsket å frigjøre seg for å få sitt eget land. Spesielt i Østerrike-Ungarn.

Nasjonalisme

I en slik prosess kunne det oppstå det vi kaller nasjonalisme. Det er en følelse av tilhørighet til et område eller et folk. Her i Norge føler mange en sterk nasjonalfølelse på 17. mai. Vi står samlet som folk og nasjon.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Gammelt gulnet kart over Europa.
Gammelt gulnet kart over Europa.

Fremmedhat

Noen folk og land mener at de er bedre enn mennesker som bor i andre land. Da kan nasjonalisme bli farlig og kan føre til hat og rasisme. Rasisme er å mene at noen er bedre enn andre på grunn av rase eller hudfarge.

Tyskland og Italia

Mange områder rundt Tyskland ble samlet til ett land der folket hadde felles språk og kultur. Det samme skjedde med områdene rundt i Italia. På begynnelsen av 1900-tallet ble disse landene veldig nasjonalistiske.

📷  Benito Mussolini, med bånd over skulderen, ble en sterk leder i Italia.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Benito Mussolini leder marsjen i Rome
Benito Mussolini leder marsjen i Rome

Store uroligheter

Tyskland og Italia ønsket å samle folk med felles språk, historie og kultur. I Østerrike-Ungarn var det folkegrupper som ønsket sitt eget land. Derfor var det mye uroligheter i Europa på begynnelsen av 1900-tallet.

Samarbeid i tilfelle krig

All uroen gjorde at mange ble redde for krig. Derfor begynte noen land å samarbeide. Storbritannia, Russland og Frankrike var enige om å hjelpe hverandre. Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia gjorde det samme.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Sort hvitt bilde der en mann holder tale til en stor folkemengde.
Sort hvitt bilde der en mann holder tale til en stor folkemengde.

Serbisk frigjøring

Serbia ønsket å bli et eget land sammen med Bosnia, som tilhørte Østerrike-Ungarn. En bosnisk-serbisk gruppe som kalte seg Den sorte hånd jobbet hardt for å få til dette. De forberedte blant annet en aksjon i Bosnias hovedstad Sarajevo.

Skuddene i Sarajevo

I juni 1914 besøkte tronarvingen i Østerrike-Ungarn, Franz Ferdinand, Sarajevo. Mange mennesker hadde samlet seg i gatene for å se ham og kona Sophie. Plutselig springer en ung mann fram og skyter begge to!

📷  Fem minutter før Franz Ferdinand og Sophie blir skutt.

Den sorte hånd

Drapsmannen var med i gruppa Den sorte hånd. De mente drapet på Franz Ferdinand ville hjelpe dem til å få sitt eget land. Disse skuddene kalles «Skuddene i Sarajevo», og førte til at 1. verdenskrig startet.

1. verdenskrig starter

Etter drapet erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia. Russland støttet Serbia. Tyskerne erklærte derfor krig mot Russland. Frankrike, som støttet Russland, erklærte krig mot Tyskland. Storbritannia valgte å støtte Frankrike.

  1. verdenskrig hadde startet.
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Franz Ferdinand og Sophie på vei ned rådhustrappa i Sarajevo i 1914.
Franz Ferdinand og Sophie på vei ned rådhustrappa i Sarajevo i 1914.

Skyttergravskrig

Da Tyskland erklærte krig, måtte de kjempe på to fronter. De kjempet mot Storbritannia og Frankrike i vest og mot Russland i øst. Områdene hvor hærene møtte hverandre, ble kalt Vestfronten og Østfronten.

Langs Vestfronten ble det gravd skyttergraver. Disse ble laget for å beskytte soldatene og for å forsvare seg mot fienden. Området mellom disse ble kalt for ingenmannsland.

Soldatene lå i skyttergravene på hver side og skjøt mot hverandre. Noen ganger løp de over ingenmannsland for å kjempe mot fienden med gevær og bajonetter. Bajonetter er lange kniver som festes foran på geværet.

Røntgenutstyr til fronten

Under 1. verdenskrig fikk Marie Curie bygget 150 biler utstyrt med røntgenutstyr. Dette brukte de for å hjelpe soldatene ved fronten. Det var kun kvinner som arbeidet med dette.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Skyttergrav fra 1. verdenskrig
Skyttergrav fra 1. verdenskrig

Østfronten og Vestfronten

På Østfronten kjempet tyskerne hardt mot russerne. Russerne måtte til slutt be om fred på grunn av at det brøt ut revolusjon i deres eget land.

På Vestfronten lå soldatene og skjøt på hverandre fra skyttergravene. Den som klarte å holde ut lengst, ville vinne til slutt. Storbritannia forsøkte å stoppe alle tyske skip, slik at de tyske soldatene fikk lite mat og utstyr. Likevel klarte tyskerne å slå tilbake med et nytt og effektivt våpen: ubåten.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Britiske soldater i en skyttergrav fra 1. verdenskrig.
Britiske soldater i en skyttergrav fra 1. verdenskrig.

Ubåtkrig

Tyskerne trengte mat og utstyr. Derfor måtte de få bort de britiske skipene som stengte havnene. Tyskerne angrep britiske skip med ubåter og senket mange av dem. I 1915 senket tyskerne et passasjerskip. Mange amerikanere omkom, og dermed erklærte USA krig mot Tyskland i 1917.

📷   Den tyske ubåten U-14.
Tysk ubåt fra første verdenskrig.
Tysk ubåt fra første verdenskrig.

Fredsforhandlinger

Da USA gikk inn i krigen, gikk det raskt dårligere for Tyskland. Tyskerne ble tvunget tilbake, og i november 1918 var 1. verdenskrig over. Seierherrene møttes i Versailles i Frankrike til fredsforhandlinger. Derfor fikk fredsavtalen navnet Versailles-traktaten.

📷  Signering i speilsalen 28. juni 1919. Maleri: Wiiliam Orpen.
Maleri av fredsforhandlingene i Versailles 1918.

De som vant krigen, bestemte at Tyskland måtte straffes hardt. Tyskland måtte gi fra seg landområder og kolonier. Tyskland fikk ikke lov til å ha mange soldater og våpen. De måtte betale mange penger for alt som var blitt ødelagt under krigen.

Tyskerne måtte godta avtalen, men de mente den var veldig urettferdig. Da Adolf Hitler kom til makten på 1930-tallet, ønsket han å gjøre Tyskland til et mektig rike igjen. Det var dette som førte fram til 2. verdenskrig.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

En av de dødeligste krigene

1. verdenskrig er en av tidenes dødeligste kriger. Rundt 9 millioner ble drept. Mye på grunn av teknologi som fly, ubåter og stridsvogner. Under 2. verdenskrig ble teknologien utviklet videre, og den krigen ble enda verre enn den første verdenskrigen.

📷  Håndkolorert fotografi fra slaget ved Passchendaele i Belgia 1917.
Håndkolorert fotografi fra slaget ved Passchendaele i Belgia 1917.
Håndkolorert fotografi fra slaget ved Passchendaele i Belgia 1917.

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Public domain
    6. Getty Images
    7. Public domain
    8. Public domain
    9. William Orpen / Public domain
    10. Public domain