Hva er baroklin ustabilitet?
Når atmosfæren er baroklin, er den i en slags «spent» tilstand, der energi kan frigjøres og føre til utvikling av vær. Det motsatte er en barotrop atmosfære, der temperatur og trykk er jevnt fordelt, og det skjer lite.
Hvor skjer det?
Baroklin ustabilitet skjer oftest rundt 50–60 breddegrader, som i Norge, der kald luft fra nord møter varmere luft fra sør. Dette er typisk for polarfronten, og det er her mange av våre lavtrykk og ekstremvær oppstår.
Hvorfor er det viktig?
Baroklin ustabilitet er drivkraften bak mange av de kraftigste værhendelsene vi opplever i Norge, som:
- lavtrykk som fører til ekstremnedbør
- kraftig vind og stormer
- dannelsen av værfronter
Enkelt forklart
Du kan tenke deg at atmosfæren «bølger seg» når kald og varm luft møtes. Hvis vinden endrer seg med høyden, kan disse bølgene vokse seg større – akkurat som når du blåser på en dam og små krusninger utvikler seg til store bølger. Når de blir store nok, får vi et lavtrykk eller en storm. Det er dette som er baroklin ustabilitet.
Baroklin ustabilitet handler rett og slett om hvordan kald og varm luft som møtes kan lage bølger i lufta. Disse bølgene kan bli til vær som vi merker, som stormer eller kraftig regn. Når kald luft fra nord møter varm luft fra sør, kan det bli litt som når varmt og kaldt vann blandes og begynner å lage små bølger. Og hvis vinden forandrer seg med høyden (vindskjæring, kan disse bølgene vokse seg til store værfenomener.
Se visualisering av dette her: https://www.youtube.com/watch?v=CatIj6DU6ss
1 / 2
Hvorfor er dette relevant for ekstremvær?
Baroklin ustabilitet er en nøkkelprosess bak mange av de ekstremværene vi opplever i Norge, fra høststormer til vinterlavtrykk. Når temperaturkontrastene er store og vindskjæringen sterk, kan lavtrykk utvikle seg raskt og bli ordentlig kraftige. Det er derfor vi ofte ser at ekstremvær oppstår nettopp i overgangssoner mellom kald og varm luft, og hvorfor forståelsen av baroklin ustabilitet er så viktig i moderne værvarsling.
Se det i praksis
I denne videoen demonstreres en klar og visuell gjennomgang av hvordan temperaturgradienter og vindskjær skaper bølger i atmosfæren som kan utvikle seg til stormsystemer.
YouTube-video fra MIT som demonstrerer fenomenet:
Kilder:
Bjerknessenteret for klimaforskning. (2020, 3. februar). Nøkkelen til ekstremvær i stratosfæren ligger i troposfæren under den. Hentet fra: https://www.bjerknes.uib.no/aktuelt/nokkelen-til-ekstremvaer-i-stratosfaeren-ligger-i-troposfaeren-under-den
CICERO Senter for klimaforskning. (2021, 15. november). Klimaendringene øker raskere. Hentet fra: https://cicero.oslo.no/no/posts/klima/klimaendringene-oker-raskere
Grønås, S. 2012. Hvordan-klimaet-kan-endres-Del3-Forutsigbarhet-for-var-og-klimaendringer. Bergen Open Research Archive
Meteorologisk institutt. (2020). Hva er ekstremvær? Hentet fra: https://www.met.no/vaer-og-klima/klimasvar/hva-er-ekstremvaer
Meteorologisk institutt. (u.å.). Lavtrykk og høytrykk. Hentet fra: https://www.met.no/vaer-og-klima/klimasvar/lavtrykk-og-hoytrykk
Norsk Polarinstitutt. (2018). Klima: prosesser og drivkrefter. https://www.npolar.no/tema/klima-prosesser-og-drivkrefter/
SNL (u.å.) Rossbybølger Hentet fra: https://snl.no/rossbyb%C3%B8lger
