Derfor bør du sy egne klær
Det har aldri være lettere og billigere å skaffe seg nye klær. Likevel mener Fæbrik at det er mange gode grunner til å sy sine egne.
Jentene i Fæbrik på kontoret sitt
Verden flommer over
Det har aldri være lettere og billigere å skaffe seg nye klær. Handlegater flommer over av billigkjeder, og rabattkodene for raske og billige trender flommer over i feeden og på blogger. Blakk blir du heller ikke. Det er egentlig ganske imponerende å klare å ikke fylle opp klesskapet sitt.
Hvorfor sy?
Så hvorfor skal man gidde å bruke masse tid på å sy sine egne klær når det er så utrolig lett å skaffe seg klær nærmest uten å løfte en finger?
Jo, det er det mange og gode grunner til. Vi hadde trengt tre og en halv jordklode om alle skulle hatt et forbruk som oss nordmenn. Tempoet til klesindustrien har akselerert til et nivå som har gjort industrien til verdens nest mest forurensende. Klær står for 1,2 milliarder tonn med CO2-utslipp i året. Det er mer enn all fly- og skipstrafikk til sammen.
Trendene pumpes ut i kjedebutikkene i et tempo det er nærmest umulig å henge med på. Plaggene sys fort og dårlig, i dårlige materialer og kvaliteter, av folk som lider under dårlige arbeidsforhold og mottar luselønn. Det er dette tempoet som gjør at man kaller denne typen billige trender for «fast fashion».
1 / 2
Vil senke tempoet
Det å sy sine egne klær, spesielt av gjenbruksmaterialer, er en del av bølgen som er en motreaksjon til fast fashion, nemlig «slow fashion». Gjennom å ta et gammelt håndverk inn i fremtiden, ønsker vi i Fæbrik å senke tempoet til klesindustrien.
Fast fashion
På 90-tallet begynte kleskjedene å produsere klær i en fart man tidligere ikke hadde sett maken til. Det tok bare noen få uker fra designeren hadde tegnet et nytt plagg til plagget var å finne i butikken.
Nå produseres det 100 milliarder klesplagg i året. Det er over tolv nye klesplagg til hvert eneste menneske på jorda – hvert år! Trenger vi egentlig det?
Kanskje, for de fleste plaggene ender opp i søpla etter kort tid … Slik har det ikke alltid vært.
1 / 2
Tre jenter med klær fra 90-tallet
Tekstiler var dyrebart
På 1600-tallet kastet man aldri tekstiler. Man anså tekstiler som et dyrebart materiale, og man visste at det tok lang tid og var mye jobb å produsere det.
En fin skjorte ble ofte først brukt av en rik person, så gikk den i arv et par generasjoner, og når den var misfarget og slitt, ble den brukt som arbeidsskjorte. Når den ble helt fillete, rev man den opp og brukte den som skurefille eller til å tette sprekker i husvegger og liknende.
På 1800-tallet laget man klær som skulle vare livet ut. Det var først på 1960-tallet at man begynte å lage klær av billige og dårlige materialer, senket prisene og fikk forbrukerne til å kjøpe mer og mer og mer klær.
1 / 3
En del av en jakke som skal sys
Ny syrevolusjon
Vi lever i en paradoksal tid: Miljøengasjementet har aldri vært sterkere – og vi vil redde jorda – men på den andre siden har det aldri vært viktigere for mange å uttrykke seg gjennom klær og stil.
Med sosiale medier er publikummet og bekreftelsesbehovet større enn noen gang, og dette medfører et større behov for å fornye seg. Man kan tro at disse to interessene ikke kan forenes: at du må velge klær eller miljø. Men det stemmer ikke. Vi elsker klær, vi elsker å uttrykke oss gjennom klær, og vi elsker følelsen av å ha noe nytt vi har ønsket oss.
Og vi har god miljøsamvittighet, fordi det aller, aller meste er kjøpt brukt eller sydd selv, helst av gjenbrukstekstiler. Så lenge vi bruker det som allerede er produsert, kan vi meske oss og fornye oss med klær så mye vi bare ønsker!
Vår største glede er å se at flere hiver seg med på sybølgen! Vi blir så inspirert, og vi verdsetter følelsen av at vi sammen er i ferd med å skape en aldri så liten revolusjon – et opprør mot hvordan klesindustrien styrer oss og tukler med jorda vår. Nok er nok.
1 / 4
Jenny Skavlan som poserer med egen sydd jakke
Denne artikkelen er laget i samarbeid med Fæbrik. Innholdet er sakset fra Fæbriks stoff og skreddersydd til Skoleroms format.
Bilder og illustrasjoner: Fæbrik / Adobe Stock
