Er identitet noe som er medfødt?

Vår identitet sier noe om hvem vi er. Alle er unike mennesker, så identiteten vår er forskjellig. Kan vi forandre identiteten vår eller er den lik hele livet?

Accessibility icon Er identitet noe som er medfødt?

Hva er identitet?

Identitet er ikke noe du blir født med. Den utvikler seg over tid. Identitet er ikke noe som er likt hele livet. Vi forandrer oss etter hvert som vi blir eldre.

Identiteten handler om å vite hvem vi er og hvordan vi ønsker å være. Det er viktig at du finner din egen identitet. Alle er unike, og det betyr at ingen er like!

En ung mann som ser mot oss med lue og ring i leppa.
En ung mann som ser mot oss med lue og ring i leppa.

Gruppeidentitet

Hvis du er med i et lag eller et korps, kan du kjenne på gruppeidentitet. Da har du noe felles med mange andre.

En gruppeidentitet kan dermed være «vi som elsker fotball» eller «vi som er i korpset».

Å tilhøre et fellesskap kan være både godt og dårlig.

På den ene siden er vi mennesker skapt for å være sammen. Vi er avhengige av andre. Men gruppa vi er en del av, behøver ikke alltid å være bra for oss.

Kanskje er det en gruppe som er rasistisk eller kriminell, eller som driver med rusmidler.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Skolekorps i stor klynge med instrumentene hevet over hodet.
Skolekorps i stor klynge med instrumentene hevet over hodet.

Roller og forventninger

Du har en rolle i de gruppene du er med i.

De du er sammen med har forventninger til hvordan du skal oppføre deg. Enten det er hjemme, på håndballaget eller på fest med venner.

Noen ganger kan det være vanskelig å leve opp til rollen.

For eksempel hvis noen forventer ting av deg som du enten ikke vil, eller ikke får til.

Ofte forventes det at du skal gjøre det bra på skolen. Det er ikke sikkert du alltid lever opp til disse forventningene.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Undervisning i et klasserom der mange elever rekker opp hånda.
Undervisning i et klasserom der mange elever rekker opp hånda.

Roller endrer seg over tid

Roller endrer seg over tid. Fra å være barn blir du voksen. Fra å være elev begynner du å jobbe.

Noen roller er formelle, mens andre er uformelle.

Uformelle roller er å være datter, far eller elev. Formelle roller kan du ha i en jobb, eller om du sitter i styret i badmintonklubben.

Endre rolle

Det kan være vanskelig å ha mange ulike roller. Fotballtreneren forventer noe annet av deg enn vennene på ungdomsklubben.

Det er heller ikke så lett å endre på de rollene du har. Hvis du har blitt stemplet som urokråke og problembarn på skolen, kan det være vanskelig å endre sin rolle.

Når du er tenåring kan det være lett å ta på seg en rolle.

Det kan gjelde klesvalg, språkbruk eller oppførsel mot foreldre.

Noen vokser av seg tenåringsrollen, mens andre ønsker å ha den samme rollen  når de blir voksne.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
To tenåringsgutter plager en medelev ved en rekke med skap.
To tenåringsgutter plager en medelev ved en rekke med skap.

Rollebytte

Hvordan ville du oppført deg hvis du tok en annen rolle?

  • Du blir plutselig 80 år gammel
  • Du blir mamma eller pappa
  • Du blir statsminister i Norge
  • Du skifter kjønn
Sorthvitt bilde av en far og ung sønn der sønnen er kledd som faren i dress og hatt.
Sorthvitt bilde av en far og ung sønn der sønnen er kledd som faren i dress og hatt.

Sosialisering

Sosialisering betyr at du må lære deg hvordan du skal oppføre deg. Du må kjenne de reglene som gjelder der du er.

Det stilles forventninger til deg overalt, og hvis vi kjenner reglene blir det lettere å skille mellom rett og galt.

Hvis man ikke følger reglene, får det konsekvenser.

Hvis du gjør noe kriminelt, kan du havne i fengsel eller få bot.

Gjør du noe dumt hjemme, kan du få husarrest. På skolen kan du få nedsatt oppførselskarakter.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En mann sitter med hodet bøyd i en fengselscelle.
En mann sitter med hodet bøyd i en fengselscelle.

Å bryte med normer

Hvis man gjør noe helt annet enn det samfunnet forventer, kalles det sosialt avvik. Det kan være både positivt og negativt.

Negativt fordi det kan føre til kriminalitet. Positivt fordi forandringer kan bidra til at samfunnet utvikler seg videre.

En ung mann med sort hettegenser, sort skinnjakke og hanekam med striper av gult og fiolett.
En ung mann med sort hettegenser, sort skinnjakke og hanekam med striper av gult og fiolett.

Sosiale medier

Sosiale medier kan være både positivt og negativt. Mange føler et press om å fremstå perfekt. Andre legger ut ting uten filter.

Bilder og videoer vi legger ut på sosiale medier, kan gi et annet inntrykk av oss enn den vi egentlig er.

Det er ikke så enkelt å finne sin identitet. Hva betyr det å være seg selv, og hvor lett er det?

Kilder:

  • Skirbekk, Sigurd; Tjora, Aksel: sosialisering i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 23. november 2021 fra https://snl.no/sosialisering

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images