Fantasiens kraft
Kultur, vitenskap og teknologi er bare mulig fordi vi kan fantasere.
Hva er fantasi?
Kan du se for deg en lilla drage som kjører trehjulssykkel? Ingen andre dyr på jorda kan gjøre det. Inni hodet ditt kan du dele opp bilder av ting du har sett før, og sette sammen bitene til noe helt nytt. Sett sammen en øgle og en fugl, og vips så har du en drage. Tenk på fargen til en lilla blomst, så kan du farge dragen. Dette er bare mulig fordi vi kan fantasere. Men vi har ikke alltid hatt denne evnen.
Menneskehjernen har vokst
Da moderne mennesker vandret ut av Afrika for rundt 100 000 år siden, brukte de fortsatt de samme enkle redskapene som forfedrene sine. Det skulle ta enda 60 000 år før menneskets kreativitet begynte å utvikle seg i raskt tempo. Det som skjedde i mellomtiden, var at menneskets hjerne vokste seg større. Områdene i hjernen som styrer språk og tolking av det man ser, begynte å samarbeide. Forskere tror at det var dette som ga opphav til fantasien vår.
Ung kvinne flyr
Hva skjer egentlig når vi bruker fantasien?
Hver gang vi ser en sykkel, blir en bestemt kombinasjon av nerveceller i hjernen aktivert, og hjernen lærer å kjenne igjen dette som en sykkel. For å hente fram det mentale bildet av en sykkel, aktiverer hjernen den samme nervekombinasjonen.
I tillegg til å huske ting vi har sett, kan vi bruke gamle nervekombinasjoner til å skape noe helt nytt. For å gjøre dette låner vi teknikker fra måten vi snakker med hverandre på.
Andre dyr har også språk, men det er litt annerledes enn vårt. De fleste dyr «snakker» om en hel situasjon eller hendelse samtidig – litt som å hente fram det mentale bildet av en sykkel. Vi setter derimot sammen språket vårt av setninger og ord – biter som vi kan stokke om og sette sammen på forskjellige måter.
Dette kalles syntaktisk språk. Det er kombinasjonen av syntaktisk språk og mentale bilder som gjør det mulig å ha fantasi.
1 / 4
Liten jente leker pilot i en pappeske
Koble ulike nervekombinasjoner
Vår fantasi om en lilla drage som kjører trehjulssykkel, trenger at vi knytter sammen nervekombinasjoner for forskjellige ideer – og aktiverer dem. Signalene fra de forskjellige delene av hjernen må nå frem samtidig, og det krever litt samkjøring. Dette skjer ved hjelp av nervefibre som kobler sammen bakhodelappen og pannelappen.
Høyre og venstre hjernehalvdel
Viktig å stimulere barns fantasi
Nervefibrene har et lag med fett utenpå, som kalles myelin. Det isolerer nerven mot omgivelsene, omtrent som plasten utenpå en strømledning. Jo tykkere myelinlaget er, jo fortere går nervesignalet. Hjernen tilpasser myelinlaget på de ulike nervene slik at signalene skal gå i riktig fart. Dette skjer i barndommen, når hjernen vår er mest fleksibel. Mens vi er unge, formes også koblingene mellom ulike områder av hjernen. Derfor er det viktig å stimulere barns fantasi.
Ung gutt stående på senga med romrakett og leke pistol
Fantasien og nervene
I denne videoen får vi se hvilken rolle nervene spiller i vår fantasering.
Kilder:
- Menneskets historie – Junior (2020)
Orage Forlag AS
Bilde- og videorettigheter
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
TED-Ed – Youtube
-
