God psykisk helse er mer enn fravær av plager

Når vi snakker om psykisk helse, tenker vi ofte først på psykiske plager som depresjon, angst og kanskje ensomhet. Vi spør hvordan problemer kan forebygges, oppdages og behandles. Det er selvfølgelig viktig, men slike spørsmål forteller først og fremst hva vi ønsker mindre av. De sier ikke nødvendigvis noe om hva som gir livet mening, tilhørighet, mestring og glede.

Et menneske kan ha få symptomer på psykiske plager og likevel være ensomt, mangle retning i livet eller oppleve liten mestring. Et annet menneske kan leve med angst, depresjon eller andre psykiske plager og samtidig ha nære relasjoner, meningsfulle aktiviteter og gode opplevelser i hverdagen.

Psykiske plager og livskvalitet påvirker hverandre, men de er ikke det samme. De er heller ikke bare to motsatte ender av én skala (Tamnes et al., 2025). Det høres kanskje ut som en liten forskjell, men den har stor betydning. Hvis vi ønsker å styrke den psykiske helsen i befolkningen, er det ikke tilstrekkelig å behandle plager. Vi må også skape forhold som gjør det mulig for mennesker å ha det godt og fungere godt.

Det var denne siden av psykisk helse britiske myndigheter ønsket å undersøke nærmere: Hva kan mennesker gjøre i hverdagen for å fremme livskvalitet? Arbeidet ble utgangspunktet for Five Ways to Wellbeing.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Fem hverdagslige handlinger

I 2008 publiserte det britiske Foresight-programmet sitt omfattende arbeid om mentale ressurser og livskvalitet. Foresight brukte begrepet mentale ressurser, eller mental kapital, om summen av et menneskes kognitive og emosjonelle ressurser, blant annet evnen til å lære, tilpasse seg, forstå andre og håndtere stress. 

Prosjektet ble ledet av Government Office for Science og bygget på mer enn 80 bestilte fagartikler og kunnskapsoversikter. New Economics Foundation (NEF) fikk i oppdrag å omsette deler av dette kunnskapsgrunnlaget til enkle, positive og handlingsrettede budskap for befolkningen, som en parallell til rådet om «fem om dagen» for fysisk helse (Government Office for Science, 2008; Aked et al., 2008).

De gode vanene

Det mest oppsiktsvekkende ved arbeidet var kanskje ikke konklusjonene, men hvor enkle de var. Etter å ha gjennomgått et stort forskningsfelt landet forskerne på fem hverdagshandlinger som gikk igjen på tvers av teorier og studier: Knytt bånd. Vær aktiv. Vær oppmerksom. Fortsett å lære. Gi.

Ingen av rådene var revolusjonerende i seg selv, de var tvert imot svært gjenkjennelige. De beskrev handlinger mennesker alltid har gjort, men det nye var at de nå kunne begrunnes vitenskapelig. 

Forskerne argumenterte for at disse fem aktivitetene representerte de mest robuste og enkleste kildene til psykisk helse og livskvalitet, en slags «fem om dagen» for den psykiske helsen (Aked et al., 2008; Aked & Thompson, 2011).

Et forskningsinformert rammeverk

Five Ways to Wellbeing er derfor best beskrevet som et forskningsinformert rammeverk:

De fem områdene har et bredt kunnskapsgrunnlag hver for seg, mens forskningen på dem som ett samlet tiltak fortsatt er under utvikling.

Modellen spredte seg raskt og er senere blitt brukt i blant annet Storbritannia, New Zealand, Australia og Canada. I hvert land har språk, målgrupper og praktiske opplegg blitt tilpasset lokale forhold (Folkehelseinstituttet, u.å.).

Da Hverdagsglede kom til Norge

I Norge ble rammeverket tatt opp av Rådet for psykisk helse i 2010. Sammen med forsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet ble de fem grepene oversatt og tilpasset en norsk sammenheng. Den første satsingen fikk navnet Hverdagslykke – 63 råd om god psykisk helse (Rådet for psykisk helse, 2011).

 

Hverdagsglede i barnehagen

Allerede i 2012 tok Rådet for psykisk helse de fem grepene med inn i en egen barnehagesatsing. I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse ble 1600 barnehager i Oslo og Akershus invitert til å utforske hva som skaper glede i hverdagen. 

Barna arbeidet med de fem områdene gjennom samtaler og aktiviteter. Dette var en omfattende formidlingssatsing, men ikke en vitenskapelig undersøkelse av hvilken effekt opplegget hadde på barna (Det kongelige hoff, 2012; Folkehelseinstituttet, u.å.).

Nye målgrupper

I årene som fulgte, ble Hverdagsglede også utviklet for andre målgrupper. Et eget spor var det seks uker lange Hverdagsglede-kurset for voksne, utviklet i samarbeid mellom Rådet for psykisk helse, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og kommunale frisklivssentraler. 

Kurset ble pilotert i flere kommuner i 2018 og senere tatt i bruk i frisklivssentraler og andre kommunale tjenester.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Promenta forskningssenter

Da PROMENTA forskningssenter ble etablert ved Universitetet i Oslo, ble senteret en viktig del av forskningen på norske Hverdagsglede-tiltak (Folkehelseinstituttet, u.å.; Rådet for psykisk helse, u.å.; Universitetet i Oslo, u.å.).

Norske voksenstudier gir et lovende, men sammensatt bilde. En randomisert studie av et tiukers, digitalt opplegg fant små til moderate forbedringer for blant annet livstilfredshet og positive følelser, samt en liten reduksjon i angst- og depresjonssymptomer. Samtidig må det nevnes at over halvparten av deltakerne falt fra før målingen etter ti uker, og utvalget var dessuten selvrekruttert og skjevt sammensatt (Beer Prydz et al., 2024).

En ikke-randomisert studie av det kommunale gruppekurset fant positive endringer i livskvalitet, sosial kontakt og selvrapportert helse, men designet kunne ikke fastslå at kurset var årsaken (Eilertsen et al., 2026a). 

En mindre randomisert studie blant NAV-mottakere fant ingen statistisk sikre forskjeller mellom kurs- og kontrollgruppen i livskvalitet, mestring eller arbeidsdeltakelse; også denne studien hadde betydelig frafall og for liten statistisk styrke (Eilertsen et al., 2026b). 

Disse resultatene viser hvorfor det er nødvendig å skille mellom en god idé, et konkret opplegg og dokumentert effekt. Hvordan grepene formidles, hvem opplegget blir laget for, og hvordan det gjennomføres, kan ha stor betydning. Forskningen gir støtte til videre utprøving, men ikke grunnlag for å si at alle Hverdagsglede-opplegg virker for alle.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hva vet vi om barn og unge?

Det britiske Foresight-prosjektet, som de fem grepene sprang ut av, hadde et tydelig livsløpsperspektiv og omtalte både barn, voksne og eldre. Men NEFs rapport, som formulerte selve Five Ways to Wellbeing, bygget hovedsakelig på forskning om voksne og undersøkte ikke de fem grepene samlet blant barn (Government Office for Science, 2008; Aked et al., 2008; Abdallah et al., 2014).

En viktig undersøkelse kom i 2014, da The Children’s Society og NEF undersøkte sammenhengen mellom barns aktiviteter og deres egen opplevelse av livskvalitet (Abdallah et al., 2014).

Forskerne gjennomførte en representativ spørreundersøkelse med 1500 barn mellom 10 og 15 år og elleve fokusgrupper med rundt 90 barn mellom 8 og 15 år. De fant at 14 av 17 undersøkte aktiviteter innenfor de fem områdene hang sammen med høyere subjektiv livskvalitet, også etter at forskerne hadde kontrollert for flere bakgrunnsfaktorer. Blant de tydeligste sammenhengene var det å legge merke til og nyte omgivelsene, lære noe på eget initiativ, snakke med familien om viktige ting og lese for fornøyelsens skyld.

Studien viste samtidig at barnas versjon av de fem grepene ikke var helt lik de voksnes. Barna løftet fram lek, kreativitet, fantasi, valgfrihet og følelsen av å få til noe. Et barn formulerte det enkelt:

«Når du får bruke fantasien, blir du glad.» 

Barnesitatet er oversatt fra engelsk (Abdallah et al., 2014, s. 29).

Den gode vanen «Gi» må forstås på barnas premisser. I spørreundersøkelsen fant forskerne ingen tydelig sammenheng mellom høyere livskvalitet og det å delta i frivillig arbeid eller ta seg av søsken og andre familiemedlemmer. Det å hjelpe til hjemme hadde bare en svak sammenheng. I fokusgruppene snakket barna derimot langt mer positivt om å gi når det handlet om selvvalgte, hverdagslige handlinger som kunne glede eller hjelpe andre.

Disse funnene er viktige, men de har en klar begrensning: Studien målte sammenhenger på ett bestemt tidspunkt, men det er ikke bevis på at aktivitetene i seg selv førte til høyere livskvalitet. Sammenhengen kan også forklares ved at det er lettere for barn som allerede har det godt, å delta i slike aktiviteter. Abdallah og kolleger viste dermed at områdene er relevante i barns liv og viktige for å ha det godt, men ikke at undervisning i Five Ways har en dokumentert effekt.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Sparklers i New Zealand

Erfaringer fra New Zealand peker i en lignende praktisk retning. Sparklers er en digital aktivitetsbank for barn i barneskolealder, inspirert blant annet av Five Ways to Wellbeing. Opplegget bruker korte, konkrete aktiviteter for å gjøre livskvalitet, følelsesregulering, vennlighet og relasjoner til en del av skolehverdagen.

En evaluering av dette opplegget bygget på to skolestudier og en nettundersøkelse blant 137 lærere og andre skoleansatte. Deltakerne rapporterte positive erfaringer med elevenes sosiale og emosjonelle læring og med klassemiljøet og opplegget har gitt oss nyttig kunnskap om gjennomføring. For barn blir livskvalitetsarbeid mer tilgjengelig når det er konkret, aktivitetsbasert, inkluderende og vevd inn i det vanlige livet i klassen. (Ihi Research, 2020).

Fra rammeverk til klasserom i Moss

I 2022 begynte et nytt kapittel i den norske historien. Moss kommune, Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo, Rådet for psykisk helse og Skolerom gikk sammen om å utvikle og undersøke et undervisningsopplegg for 5.–10. trinn.

Undervisningsressursene ble utviklet i samarbeid mellom Skolerom, Kristian Green Krogshus og Ragnhild Bang Nes, med bidrag fra lærere, elever og skoleadministrasjonen (Krogshus et al., 2025).

I fullskalautprøvingen deltok 16 offentlige skoler i Moss kommune. Opplegget besto av to skoletimer i uken i seks uker, til sammen tolv skoletimer. Studien var kontrollert og fulgte elevene over tid, men skolene og klassene ble ikke tilfeldig fordelt. Målet var både å undersøke hvordan opplegget fungerte i skolehverdagen, og om det påvirket elevenes livskvalitet og psykiske helse.

De første publiserte resultatene handler om gjennomføringen, ikke om effekten. De ble publisert som en preprint i 2026 og er ennå ikke fagfellevurdert. Analysene bygger på svar fra 2226 elever og 113 lærere. Opplegget lot seg gjennomføre med høy grad av trofasthet til planen, men tilfredsheten var høyere på 5.–7. trinn enn på 8.–10. trinn. Både elever og lærere etterlyste flere aktiviteter, større fleksibilitet og tydeligere alderstilpasning. Nettopp dette arbeider nå Skolerom med å forbedre.

Forskerne oppsummerte elevresponsen slik:

«Elevene ga én tydelig beskjed: De ønsket flere aktiviteter.»

Sitatet er forskernes oppsummering, oversatt fra engelsk, og ikke et ordrett utsagn fra én elev (Krogshus et al., 2026, s. 12).

Tilbakemeldingene må også forstås i lys av forskningsdesignet. For å kunne undersøke det samme opplegget på tvers av skolene ble lærerne bedt om å følge undervisningsplanen og ikke tilpasse den til sin egen klasse. Det ga sammenlignbare data, men begrenset samtidig den fleksibiliteten lærere vanligvis trenger.

Per november 2026 er effektresultatene fra studien ennå ikke publisert (ClinicalTrials.gov, 2026). Vi kan derfor ikke si om undervisningsopplegget forbedret elevenes livskvalitet eller psykiske helse, selv om implementeringsfunnene sier mye om hva som må utvikles videre dersom de fem grepene skal bli levende og meningsfulle for barn og unge.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Barn trenger erfaringer, ikke bare kunnskap

Det er altså her Skoleroms videre arbeid begynner. Barn trenger ikke bare kunnskap om psykisk helse. De trenger erfaringer med det som kan fremme livskvalitet: å høre til, bruke kroppen, rette oppmerksomheten mot øyeblikket, oppdage at de kan lære, og erfare at deres bidrag betyr noe.

Hvis de fem grepene bare blir fem ord på en plakat i garderoben, blir de ikke en del av barn og unges liv. Derfor utvikler Skolerom dette opplegget med mer lek, bevegelse, sansing, skapende arbeid, samarbeid og hverdagsnære handlinger. Opplegget skal gi rom for valg og ulike måter å delta på. Dette må naturlig nok tilpasses barnas alder og modning, og det må kunne brukes over tid, ikke bare som en kort temaperiode.

Vi vil begynne allerede i barnehagen. Ikke fordi forskning har vist at et bestemt Five Ways-program virker for de yngste; slik dokumentasjon finnes ikke ennå, men fordi fellesskap, bevegelse, nysgjerrighet, oppmerksomhet og det å bidra allerede er en del av barnas hverdagsliv. Oppgaven er å utvikle en bevisst pedagogikk som gjør disse erfaringene synlige, forståelige og tilgjengelige på barnas egne premisser, og å undersøke den grundig.

I vårt arbeid legger vi særlig vekt på barn med sårbar selvregulering: barn som kan streve med oppmerksomhet, impulskontroll, følelsesregulering, fleksibilitet eller sosial deltakelse. Noen vil ha eller senere få en ADHD- eller autismediagnose, andre vil ikke. Vi kan ikke garantere at Hverdagsglede har en særskilt effekt for disse gruppene.

Vår prioritering er et pedagogisk valg om inkluderende utforming: tydelige rammer, forutsigbarhet, konkrete aktiviteter, bevegelse, valgmuligheter, mestring og trygge måter å delta sammen med andre på.

Det som er helt nødvendig for noen barn, kan være skikkelig bra for alle.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Vår visjon

Hverdagsglede skal ikke bli fem nye plikter barnet må oppfylle for å få det bedre. Livskvalitet skapes ikke av individuelle valg alene. Trygge voksne, gode relasjoner, helse, økonomi, tid, nærmiljø og reelle muligheter til å delta legger viktige rammer rundt alle barns liv, men de fem grepene kan ikke oppheve belastende livsvilkår, erstatte behandling eller gjøre barnet ansvarlig for problemer som skapes rundt det.

De kan derimot gi barn og voksne et felles språk for noe som ellers kan være vanskelig å få øye på. De kan minne oss om å skape hverdager der gode erfaringer ikke bare er tilgjengelige for dem som allerede finner veien til dem.

Visjonen er derfor ikke at barn skal lære fem slagord. Den er at barnehagen og skolen skal gi dem fem gode vaner, fem gjentatte erfaringer med å legge merke til, bevege seg, lære, høre til og bidra, samt voksne som hjelper dem å forstå hva disse erfaringene kan bety i deres eget liv.

Kilder

Abdallah, S., Main, G., Pople, L., & Rees, G. (2014). Ways to Well-being: Exploring the links between children’s activities and their subjective well-being. The Children’s Society. Lastet ned her:  Rapport og publikasjonsopplysninger

Aked, J., Marks, N., Cordon, C., & Thompson, S. (2008). Five Ways to Wellbeing: The evidence. New Economics Foundation. Lastet ned fra: https://neweconomics.org/2008/10/five-ways-to-wellbeing 

Aked, J., & Thompson, S. (2011). Five Ways to Wellbeing: New applications, new ways of thinking. New Economics Foundation. Lastet ned fra: https://new-economicsf.files.svdcdn.com/production/files/d80eba95560c09605d_uzm6b1n6a.pdf

Beer Prydz, M., Czajkowski, N. O., Røysamb, E., Blom, E. E., Eilertsen, M., & Bang Nes, R. (2024). A web-based intervention using Five Ways to Wellbeing to promote well-being and mental health: A randomized controlled trial. JMIR Mental Health, 11, e49050. Lastet ned fra: https://doi.org/10.2196/49050

ClinicalTrials.gov. (2026). Promoting Wellbeing: The Five Ways at School Intervention (NCT06144502). Lastet ned fra: Studieoppføring

Eilertsen, M., Czajkowski, N. O., Røysamb, E., Omsland, T. K., Beer Prydz, M., Blom, E. E., & Bang Nes, R. (2026a). Changes in wellbeing, social connection, and health following participation in the Five Ways to Wellbeing course: A non-randomized longitudinal quasi-experimental study in help-seeking participants. International Journal of Applied Positive Psychology, 11, artikkel 3. Lastet ned fra: https://doi.org/10.1007/s41042-025-00271-9

Eilertsen, M., Czajkowski, N. O., Omsland, T. K., Røysamb, E., & Bang Nes, R. (2026b). Wellbeing, mastery and work participation: Effects of the Five Ways to Wellbeing course—a randomized controlled trial. Scandinavian Journal of Public Health. Lastet ned fra: https://doi.org/10.1177/14034948261479465

Folkehelseinstituttet. (u.å.). Hverdagsgledens fem kunnskapsbaserte grep for god livskvalitet. FHI

Government Office for Science. (2008). Mental capital and wellbeing. Lastet ned fra:  Prosjektsamling og kunnskapsgrunnlag

Ihi Research. (2020). Initial research into the impact of Sparklers. Lastet ned fra:  Evalueringsrapport

 Krogshus, K. G., Bjertness, E., Czajkowski, N. O., Rodríguez-Cano, R., & Bang Nes, R. (2025/2026). Study protocol for 5Ways@School – An implementation and effectiveness trial of a school-based wellbeing intervention in 16 schools in Norway. Scandinavian Journal of Public Health, 54(7), 692–699. Publisert på nett i 2025, i trykt utgave i 2026. Lastet ned fra: https://doi.org/10.1177/14034948251370109

Krogshus, K. G., Bjertness, E., Czajkowski, N. O., Rodríguez-Cano, R., & Bang Nes, R. (2026). The implementation of the Five Ways to Wellbeing innovation in 16 Norwegian schools: Lessons learned and future directions [Preprint, ikke fagfellevurdert]. Research Square. Lastet ned fra:  https://doi.org/10.21203/rs.3.rs-8926279/v1

Rådet for psykisk helse. (2011). Årsberetning 2011. Lastet ned fra: Årsberetning

Rådet for psykisk helse. (u.å.). Kunnskapsgrunnlaget for Hverdagsglede. Rådet for psykisk helse

Tamnes, C. K., Bekkhus, M., Eilertsen, M., et al. (2025). The nature of the relation between mental well-being and ill-being. Nature Human Behaviour, 9, 2431–2440. Lastet ned fra: https://doi.org/10.1038/s41562-025-02319-x

Universitetet i Oslo. (u.å.). PROMENTA Research Center. Om PROMENTA

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Relaterte yrker

Synes du dette var spennende lesning? Her har vi forslag til noen yrker du kan utforske:

Pedagogisk-psykologisk rådgiver (PP-rådgiver)

Pedagogisk-psykologisk rådgiver (PP-rådgiver)

Barne- og ungdomspsykolog

Barne- og ungdomspsykolog

Psykolog

Psykolog

Close Icon

Loading...