I N T E R V J U

Hva brenner du for,
Selda?

De fleste av oss har sett henne med hvit frakk, vernebriller, reagensrør og i en sky av støv. Fysikeren og programlederen Selda Ekiz brenner for at vi skal lære mer om hvordan naturen vår fungerer. For det vi er glade i, tar vi nemlig bedre vare på.

av Caroline Korsvoll

Selda Ekiz ute på tur
Selda Ekiz ute på tur
Dette brenner Selda for:

Å formidle naturvitenskap

Selda Ekiz vokste opp i tyrkisk familie i Sande i Vestfold på slutten av 80-tallet, med mamma, pappa og to søstre. Hvis noe ble ødelagt og måtte fikses, var Selda alltid på pletten. 

– Jeg var veldig nysgjerrig, og jeg var den i familien som reparerte ting. Nysgjerrigheten for naturvitenskap oppstod da jeg så en episode av TV-programmet «Schrødingers katt» på NRK. Den handlet om CERN og Big Bang-teorien, forteller Selda.

Selda Ekiz har et forstørrelsesglass foran øyet
Selda Ekiz har et forstørrelsesglass foran øyet

Ta vare på naturen

«Schrødingers katt» var et program som løftet fram forskning, populærvitenskap og teknologi, og CERN er et ledende forskningssenter for kjernefysisk forskning. Forskerne her studerer grunnleggende fysikk for å finne ut hva universet er laget av og hvordan det fungerer. Big Bang er en teori om universets begynnelse og utvikling som det stadig forskes på ved CERN. Etter episoden ble Selda veldig nysgjerrig.

Selda Ekiz har ett insekt på nesen

– Fysikk er avansert, men jeg ønsket å forstå hvordan grunnleggende lover styrer det som er rundt oss. Naturvitenskap er en del av hverdagen vår, og hvis alle har litt kunnskap, så forstår vi naturen og bakgrunnen til det som skjer bedre. Marinbiolog Pia Ve Dalen sier det veldig fint: «Man tar vare på det man er glad i». 

Hvis vi blir kjent med naturen og blir glad i den, så tar vi også bedre vare på den. Derfor er naturvitenskap viktig! Vi mennesker er et lite tannhjul i et stort system, men alt henger sammen, og vi kan påvirke det bittelitt. Jeg mener at kunnskap generelt og kunnskap om naturen spesielt, bidrar til en bedre verden.

– På hvilken måte da?

– Hvis du for eksempel forstår hvorfor klimaendringene skjer, så vil du også forstå hva som er konsekvensene og hva som må til for å stoppe dem.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Selda Ekiz helder rød væske i målesylinder
Selda Ekiz helder rød væske i målesylinder

En gjeng med nerder

Før hun fikk på seg hvit frakk og vernebriller, gikk ferden via videregående skole og til universitetet i Bergen. Der tok hun en mastergrad i fysikk og fant lidenskapen for vitenskapsformidling.

– Jeg havnet i et skikkelig nerdemiljø, sier Selda og ler. 

– Jeg fant svar på mye av det jeg hadde lurt hele livet, og skjønte hvordan verden kunne henge sammen. Men etter studiene skjønte jeg også at jeg ikke ville holde på med forskning, men at jeg heller ville undervise eller formidle. Da dukket jobben i «Newton» på NRK opp.

Selda beskriver seg selv som fysiker, entertainer, eksperimentør og flammetemmer, men vi kjenner henne best som programleder og som sjefen på Seldas Lab. Helt siden fysikkstudiene har Selda reist over hele landet for å holde eksperimentshow. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Selda Ekiz ser forbløffet ut
Selda Ekiz ser forbløffet ut

– Det er gøy å underholde barn med naturvitenskap. Jeg elsker å leke og å dele alt det morsomme jeg kan. Målet mitt er å smitte andre med mitt engasjement og inspirere barn og unge til å la nysgjerrighet, vitenskap og forskning være en del av hverdagen deres. 

– Hvordan smitter du barn og unge med engasjement rundt naturvitenskap?

– Jeg skremmer dem med flammer, eksplosjoner, flytende nitrogen, røyk og smell, sier hun og ler. 

– Men det er ikke bare sirkus, for alle som opplever fysikkshowet, lærer også litt mer om hvordan den fantastiske naturen vår fungerer. Spesielt barneskolebarn er genuint nysgjerrige. De spør og spør, og det er veldig gøy. Det gir meg motivasjon og energi. 

– Hva kan de som er nysgjerrige på naturvitenskap gjøre?

– De kan gjøre noen små eksperimenter hjemme. Det er masse gøy man kan gjøre hjemme på kjøkkenet, som å leke med vann.

Tips til lek med vann
  • Frys ned vann, og ta tida på hvor fort is smelter. 
  • Ta med temperaturmåler, og prøv å kjøle ned varmt vann enten ute eller i kjøleskap.
  • Lag is-lykter. Fyll ballonger med vann, og knyt en knute på ballongen. Når vannet har frosset ytterst, kan du poppe ballongen og helle ut vannet som fortsatt er flytende. Vips, så kan du sette inn i et lys, og du har en kjempefin is-lykt!
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Selda Ekiz helder blå væske i målesylinder
Selda Ekiz helder blå væske i målesylinder
Lag statisk elektrisitet

Alt du trenger, er håret på hodet ditt, to ballonger og et tak. 

  1. Blås opp den ene ballongen, og heng den i en tråd som er festet i taket.
  2. Gnikk så ballongen i håret. Nå overfører du elektroner fra håret ditt over til ballongen.
  3. Blås deretter opp ballong nummer to og gni den i håret. Nå prøver du å føre ballong nummer to mot ballongen som henger i tråden.

Hva skjer? Jo de frastøter hverandre! Det skjer fordi elektroner fra håret ditt legger seg utenpå ballongene, de er ladet med statisk elektrisitet. Og elektroner de frastøter hverandre, så når du prøver å føre dem nær hverandre, vil de skyve hverandre vekk. Ganske kult?

Nå skrur du på vannet i vasket og lar det renne en tynn stråle. Ta deretter den ene ballongen som du har gnidd i håret, og før den sakte mot vannet.

Hva skjer med vannstrålen? Det må du selv for å finne ut av.😊

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Statisk elektrisitet mellom ballong og håret til en jente
Statisk elektrisitet mellom ballong og håret til en jente

Ut i naturen

Når man har eksperimentert litt hjemme på kjøkkenet, anbefaler Selda å gå ut i naturen. 

– Naturfagstimene på skolen kan fort bli veldig teoretiske, så jeg håper at så mange lærere som mulig går ut og har timen ute i naturen, i en skog eller en park. Det er mye morsommere å være ute når man lærer om hvorfor blader skifter farge på høsten eller hvorfor trærne mister blader. Vet du hvorfor trærne mister blader, forresten? Nei? Det er fordi at trærne merker at det blir mindre lys, og da tappes bladene for næring. For å spare på energien, slipper trærne bladene og går i dvalemodus, sier Selda engasjert.

– Visste du at trær kan kommunisere med hverandre, da? Ikke det heller? Jo, trær kommuniserer med hverandre gjennom røtter, kvister og greiner, og de sender hverandre signaler gjennom et nettverk under jorda, om hvor det er næring og vann, for eksempel. Tenk på det, sier Selda. 

– Det er jo helt koko å tenke på!

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Selda Ekiz står ute i parkas og smiler til kamera
Selda Ekiz står ute i parkas og smiler til kamera

Dette intervjuet er skrevet av Caroline Korsvoll for Skolerom, og det inngår i en intervjuserie vi kaller Dette brenner jeg for!

Bilde- og videorettigheter:

    1. NRK
    2. Birgitte Sjøberg
    3. Birgitte Sjøberg
    4. Birgitte Sjøberg
    5. NRK
    6. Birgitte Sjøberg
    7. Adobe Stock
    8. NRK