En dag Norge aldri glemmer

Mange voksne i Norge husker 22. juli veldig godt. De husker hva de gjorde den dagen, og hvordan alt plutselig føltes annerledes. Du som går på ungdomskolen nå, var kanskje ikke født eller var veldig liten da det skjedde. 

Likevel er det viktig at du lærer om 22. juli, fordi det handler om hvordan samfunnet vårt fungerer, og hvordan vi skal leve sammen.

22. juli rammet mennesker som ble drept og skadet, men det rammet også demokratiet. I et demokrati skal du kunne si hva du mener, være uenig og engasjere deg uten å være redd. Når noen bruker vold for å skremme folk til å tie eller holde seg unna politikk, bryter de reglene for hvordan et demokratisk samfunn skal fungere.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Angrepet i Regjeringskvartalet

Fredag 22. juli 2011 sprengte en bombe i Regjeringskvartalet i Oslo. Regjeringskvartalet er området der flere departementer holder til. Der jobber mennesker som lager forslag til lover og følger opp det politikerne bestemmer.

Eksplosjonen ødela mange bygninger og gater i området. Åtte mennesker døde, og mange ble skadet. Etterpå var mange redde og usikre. Folk visste ikke hvem som sto bak, eller om det kunne skje mer. Mange kjente på utrygghet, også de som ikke var i nærheten.

Hvorfor var Regjeringskvartalet et symbolsk mål?

Regjeringskvartalet viser hvordan Norge styres. Her jobber mennesker som bruker lover og politiske beslutninger til å styre landet, ikke vold. Når noen angriper et slikt sted, prøver de ikke bare å ødelegge bygninger. De prøver også å skremme folk og svekke tilliten til samfunnet.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Angrepet på Utøya

Etter angrepet i Oslo dro gjerningspersonen videre til Utøya i Tyrifjorden. Der hadde AUF, ungdomsorganisasjonen til Arbeiderpartiet, sommerleir. På øya var mange ungdommer og noen voksne samlet for å snakke om politikk, høre på foredrag, diskutere og være sammen.

På Utøya døde 69 mennesker i og etter angrepet. Mange ble skadet, og mange som overlevde, sliter fortsatt med det de opplevde. De fleste som ble rammet, var ungdommer som var der fordi de ville lære mer om samfunnet og engasjere seg i politikk.

Hvorfor var Utøya et symbolsk mål?

Utøya var et sted der unge mennesker deltok i politikk. Politisk deltakelse betyr at du er med og sier meningene dine, for eksempel i en organisasjon, på en leir eller i elevrådet. Når noen angriper ungdom som engasjerer seg, prøver de å skremme folk fra å delta. Da blir demokratiet svakere.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Hvorfor kaller vi 22. juli et politisk motivert terrorangrep?

Det som skjedde 22. juli var ikke tilfeldig vold. Angrepene var nøye planlagt og hadde et politisk mål. Når vi kaller dette terror, betyr det at vold ble brukt for å skape frykt og påvirke samfunnet.

I stedet for å bruke ord, debatt og valg, ble det brukt vold for å få oppmerksomhet og makt. Terror prøver å skremme folk til å tie eller trekke seg unna, og derfor er terror helt i strid med demokrati.

At angrepene rammet både Regjeringskvartalet og Utøya, viser dette tydelig. Begge stedene handler om politikk og demokratisk deltakelse, og det ble brukt vold ble brukt for å stoppe dette engasjementet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Demokrati, rettsstat og politisk deltakelse

For å forstå hvorfor 22. juli er viktig å lære om, er det lurt å vite hva tre viktige ord betyr; 

  • demokrati
  • rettstat
  • politisk deltagelse

Demokrati betyr at folket er med og bestemmer. Du møter demokrati når dere stemmer i klassen, har klassesamtaler eller velger elevråd. I et demokrati skal du kunne være uenig uten å bli truet.

Rettsstat betyr at lover gjelder for alle. Ingen står over loven, og det er domstolene som bestemmer straffen, ikke sinne eller ønsket om hevn. 

Dette gjelder også når noen har gjort noe veldig alvorlig.

Politisk deltakelse betyr at mennesker bruker demokratiet gjennom å stemme, være med i elevrådet, delta i organisasjoner eller si meningene sine høyt. På Utøya gjorde mange unge nettopp dette.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Ekstremisme, fiendebilder og konspirasjonstenkning

Bak terror finner vi ofte ekstremisme. Ekstremisme betyr at noen har så sterke meninger at de ikke tåler å bli sagt i mot. De kan også begynne å mene at vold er greit for å få viljen sin.

Ekstreme tanker vokser ofte gjennom fiendebilder. Fiendebilder skapes når man snakker om grupper av mennesker som om de er farlige eller mindre verdt. 

Det kan starte i små, uskyldige kommentarer, i meldinger på nett eller i spøk som går for langt. Når språket blir hardere, kan også handlingene bli hardere.

Konspirasjonstenkning betyr å tro at noen styrer samfunnet i hemmelighet, og å spre slike rykter uten at man har bevis for det. Slike rykter kan gjøre det vanskelig å vite hva som er sant. Derfor er det viktig å spørre: 

Hvor kommer denne informasjonen fra? 

Kan jeg stole på den?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Eksremister holder opp flagg og demonstrerer
Eksremister holder opp flagg og demonstrerer

Hvordan svarte Norge etter 22. juli?

Etter 22. juli møttes mennesker over hele landet. Folk la ned roser, tente lys og deltok i minnemarkeringer. I Oslo gikk mange i rosetog. De viste sorg, men også samhold.

Mange husker ordene om mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Det betydde at Norge ikke skulle svare på vold med mer vold eller frykt.

Rettssaken var også en del av svaret. Norge dømte gjerningspersonen i en domstol etter norsk lov. Det viste at rettsstaten gjelder, også når det er vanskelig.

 

Film fra NRK

https://tv.nrk.no/se?v=IBOT12040421

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hva kan vi lære av 22. juli?

Å lære om 22. juli viser at demokrati ikke bare handler om politikere og valg. Det handler også om deg. Du skal kunne si hva du mener i klassen, være uenig med venner og engasjere deg i saker uten å være redd.

Angrepene viser også hvor farlig hat kan bli. Hat kan starte med ord, for eksempel i en chat eller i kommentarer på sosiale medier. Hvis ingen sier imot, kan slike ord gjøre skade.

Vi snakker om 22. juli for å minnes dem som ble drept, støtte dem som overlevde, og lære av det som skjedde. Når vi lærer om 22. juli, tar vi ansvar for framtiden.

Å ta vare på demokratiet betyr ikke at alle må mene det samme. Det betyr at vi løser uenighet med ord, ikke med vold. Dette er et ansvar vi alle deler.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kilder

Close Icon

Loading...