Hvor gamle kan vi bli?

Ny forståelse av hvilke prosesser i kroppen som forårsaker aldring kan bidra til å flytte grenser og endre vår vanlige forståelse av alder.

Accessibility icon Hvor gamle kan vi bli?

Vi blir født, vi lever og vi dør. Sånn er det selvfølgelig for alle, men noen lever lenger enn andre. Det eldste mennesket gjennom tidene var franske Jeanne Louise Calment, som ble 122 år og 164 dager gammel.

Hvor gamle kan vi bli? 

I 2010 var cirka 8 % av alle i verden over 65 år. I 2050 regner vi med at det vil være nærmere 16 %. Men selv om flere folk blir gamle nå enn før, så lever de eldste av oss fremdeles omtrent like lenge. Folk ble ofte rundt 70 for 2000 år siden også.

Hva er hemmeligheten til et langt liv? Sammenliknet med andre arter lever mennesker ganske lenge. Hvis man skal studere aldring, er det lettere å forske på dyr som bare lever en kort stund, som små mark eller mus.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Skjønnhetsprodukter
Skjønnhetsprodukter

Marken man gjerne forsker på lever bare i tre uker, og mus blir sjelden mer enn tre år. Da kan man lett se hva som skjer fra de er nyfødte til de blir gamle.

Begge disse artene likner litt på oss. Ikke i utseendet så klart, men de har mange av de samme genene. Derfor håper man at medisiner som gjør at mus kan leve lenger også vil funke på mennesker.

Når man blir gammel, øker risikoen for at man får sykdommer. Hvis vi vil at folk skal holde seg friske hele livet, må vi også gjøre noe med aldring. Man har fått til å bremse aldring hos mus i laboratorier, men slike behandlinger har ikke blitt testet på mennesker enda.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Små hvite mus i et bur
Små hvite mus i et bur

Hvorfor blir levende ting eldre? 

Det finnes organismer som nesten ikke eldes. Noen fisk, skalldyr og maneter kan leve forferdelig lenge, og det finnes trær og sopp som er tusenvis av år gamle! Man skulle kanskje tro at arter som ikke dør av alderdom har en kjempefordel, så hvorfor har ikke disse tatt over hele verden nå?

En forklaring kan være at det er dyrt å leve evig. Alle arter bruker næring for å holde seg i live, og hvis de blir skadet trenger de ekstra næring for å reparere seg selv. Forskere tror at det til slutt koster for mye næring å holde seg i live. Da er det bedre for arten at neste generasjon tar over.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Charles Darwin illustrasjon
Charles Darwin illustrasjon

Formering viktigst

Det viktigste for en art, er at individene blir gamle nok til at de kan få barn. Barna blir alltid litt annerledes enn foreldrene, og det kan være en fordel! Da er det kanskje like nyttig å ha et kort liv og lage tusenvis av unger fort, slik som mygg gjør.

Eldre mann med stokk
Eldre mann med stokk

Hvordan blir vi eldre? 

Aldring er en blanding av mange prosesser som gjør at kroppen forandrer seg. Mange av dem er knyttet til celledeling.

Hele tiden dør det celler i kroppen. For at vi skal få nye celler, må andre celler dele seg. Da lager de en kopi av seg selv. Av og til blir ikke kopien helt perfekt, eller det kan ha skjedd skader på cellen som blir med i kopien. Når vi samler opp flere slike celler med feil i, blir vi mer og mer annerledes. Til slutt fungerer kroppen mye dårligere enn da den var ung.

Telomerer 

Inni en celle finnes det vi kaller arvestoff, eller DNA. Dette er lange molekylremser som inneholder oppskriften på hvordan du skal se ut og fungere. På slutten av hver remse er det en liten flik som beskytter DNAet, litt som den harde tuppen på skolissen din. Dette kalles en telomer. Hver gang en celle deler seg, blir telomerene litt kortere. Når telomerene er brukt opp, kan ikke cellen dele seg uten at DNAet blir ødelagt.

Telomerase 

Telomerase er et molekyl som kan forlenge telomerene. I vanlige celler er dette molekylet deaktivert, men det fungerer fint i spesielle celler som kalles stamceller.

Gamle celler som ikke dør 

Noen celler dør ikke når de bli gamle. I stedet slutter de bare å dele seg. Man har oppdaget at disse cellene hoper seg opp i kroppen, og skiller ut et stoff som er skadelig for cellene rundt. Dette kan forklare hvorfor man lettere får sykdommer når man er gammel.

Hvis mus får lite mat, lever de merkelig nok lenger. Det viser seg at celler som får lite næring, skrur på en en slags beskyttelse. Da resirkulerer de molekylene sine og blir flinkere til å reparere skader.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Genmodifisering
Genmodifisering

Kan man kurere alderdom? 

Forskere prøver hele tiden å forstå aldring bedre. Håpet er at man kanskje kan lage en behandling som gjør at mennesker kan leve lenger, og at de holder seg friske hele livet. Det er gjort forsøk på dyr der man prøver å forlenge telomerer, fjerne gamle celler og skru på resirkulering i cellene. Dette har gitt positive resultater, men det er ennå tidlig å si om noe av dette kan brukes hos mennesker.

Alderdom i fremtiden

Kanskje vil vi en gang i fremtiden klare å sette en stopper for aldring. Hva det vil bety for menneskeheten er vanskelig å si. Uansett er det nok fortsatt ganske lenge til.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Dame feirer bursdag med kake
Dame feirer bursdag med kake

Kilder:

  • Ny Vitenskap 07 (2016)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images