Hvordan snakke om krigen med barnet ditt?
Barn som har opplevd krig og å være på flukt, trenger hjelp til å skape mening og forståelse. Barn trenger å få kjennskap til hvordan kroppen kan reagere. Prøv å finn en tid der barnet er rolig, og dere kan prate uforstyrret.
Litt lenger ut i artikkelen finner du en tekst du gjerne kan lese sammen med barnet ditt. Forbered deg, og øv gjerne litt på forhånd.
Hvis barnet begynner å fortelle underveis, så ikke avbryt. Si heller: «Fortell meg mer om det» og «så god du er på å forklare.»
Abtrakt bakgrunn i pastell
Kroppen prater
Start samtalen med å si:
Jeg har lyst til å lese noe for deg, og sammen med deg. Teksten handler om at vi måtte dra fra Ukraina fordi det er krig der, og at vi nå er i Norge.
Du trenger ikke si noe hvis du ikke vil, og en av bamsene dine kan høre på sammen med oss. Er det i orden for deg?
Spør barnet om du kan sitte ved siden av barnet, eller om det vil sitte fanget.
Mor holder i og snakker med datteren sin som sitter i sengen.
Tekst du kan lese sammen med barnet:
«Nå er dere i Norge. Her er det ikke krig og det kommer heller ikke til å bli det. Ingen land er så sinte på Norge slik som Russland er på Ukraina.
De som bestemmer i Norge er opptatt av at vi skal ta vare på hverandre, og at alle skal ha det bra. Det gjelder spesielt dere barna som har kommet fra Ukraina nå.
Helt siden Norge fikk vite at det skulle komme familier fra Ukraina, har Norge jobbet mye for at vi skal kunne ta dere imot på en snill måte, gi dere et hjem, penger, klær, mat og det dere trenger. Det er sånne ting som Norge passer på at dere har, og noe som ikke du trenger å tenke på.
Norge er også opptatt av at alle barn skal ha det bra både på skolen og hjemme med familiene sine. Hvis du ikke har det sånn, så vil vi i Norge at du snakker med en voksen om det. På skolen din jobber det sykepleiere. De kan du alltid få snakke med hvis det er noe som gjør at du ikke har det bra.
Mange barn i verden har opplevd krig, akkurat som deg. Alle barn som har opplevd krig og skremmende hendelser har en kropp som har vært redd.
Noen kropper har vært redde lenge, andre bare en kort stund. Nå er du i Norge og her er du er trygg. Det er ikke sikkert at kroppen din vet at den ikke trenger å være redd lenger. Den har på en måte blitt litt syk, fordi den har opplevd vanskelige ting. Det er helt vanlig.
Kropper som har opplevd noe som er vondt kan reagere forskjellig. Noen kropper blir veldig urolige, og det føles som at både kroppen og hodet ikke klarer å slappe av. Noen barn har sagt at det kjennes ut som et tog som går inne i kroppen hele tiden.
Andre kropper blir tunge, og alt føles mørkt og trist. Noen kropper klarer ikke sovne, andre våkner på natten eller drømmer vonde drømmer. Vonde drømmer eller vonde minner kan også komme inn i kroppen på dagtid.
Noen kropper begynner å tisse på seg. Noen klarer ikke å stå opp av sengen og vil bare ligge.
Noen kropper er kvalme og har vondt i magen, hodet og hjertet. Noen kropper vil ikke spise, og noen kropper vil ikke snakke.
Noen kropper har veldig mange tanker og vonde følelser som kommer og går. Noen kropper er triste fordi man ikke bor hjemme, har mistet noen man er glad i eller savner noen.
Noen kropper kjenner også at man er glad. Glad for å være et sted som er trygt kanskje?
Andre kropper er sinte. Det har kroppen god grunn til å være. Det er mange ting å være sint på når man har måttet flykte fra landet sitt fordi noen voksne har bestemt at det skal være krig.»
1 / 6
Ensom gutt kaster en lang skygge bak seg i et øde landskap.
Etter at dere har lest teksten
Barn trenger hjelp til å få snakke om sin kropp. Når du skal snakke med barnet om hennes eller hans kropp, så er det fint å starte med å være nysgjerrige og undrende.
Start med å si:
(her må du prøve deg litt frem og se hva som treffer barnet ditt)
- Uansett hvordan din kropp har det, så er jeg glad i den uansett.
- Kjente du noe igjen nettopp av det jeg sa/leste?
- Hvordan er det inni din kropp? Kan du prøve å forklare meg slik at jeg forstår?
- Hvor i kroppen kjenner du noe når du tenker på Ukraina, og at vi måtte dra?
- Hvilke følelser tror du er i kroppen din?
La barnet fortelle
La barnet fortelle, og ros barnet for at det klarer å sette ord på hvordan de har det.
Du kan eventuelt bruke din egen kropp som eksempel, og fortelle barnet hvordan det kjennes ut for deg. Hvis barnet ikke kjenner noe av det du har sagt, så si at det går helt fint. Det er ikke alle som får det sånn.
1 / 3
Sad Child At Home Sitting On Sofa
Fortell barnet om din oppgave som forelder
Jeg skal gjøre alt jeg kan for at kroppen din skal få det bedre. Det er en av oppgavene til mamma og pappa.
Jeg vet hva kroppen trenger. Den trenger å føle at det er trygt. Det kan ta tid, men jeg lover at det vil bli bedre.
- Kroppen trenger kos, trøst og nærhet.
- Kroppen trenger å gjøre ting den blir glad av. Kanskje den kan gjøre ting den likte å gjøre tidligere?
- Kroppen trenger å snakke om hvordan den har det.
- Kroppen trenger at noen forteller om hvor det er vondt og hva som er annerledes.
- Kroppen liker å bli tegnet og fargelagt. Spesielt hvis man klarer å finne farger som forklarer hvordan kroppen har det.
Spør barnet
- Hva tror du kroppen din trenger når den føles slik ut?
- Hva tror du kan hjelpe deg?
1 / 3
En pappa leser en godnatthistorie for en liten jente som ligger i senga med en bamse.
Gjør noe sammen med barnet
Dette er en tegneoppgave som barnet kan gjøre alene eller sammen med forelderen. (Be lærer på skolen om å skrive ut oppgaven hvis du ikke har tilgang til printer). Bruk fargeblyanter som du også kan få låne på skolen.
Hvis barnet har fortalt at kroppen er urolig, trist, tung, stiv, redd og lignende – så spør om hvilken farge det kjennes ut som. Be barnet fargelegge kroppen sin med de fargene som det kjenner inne i kroppen.
Spørsmål etter fargelegging:
- Når er fargene sterkest? Når er de svakest?
- Kan du beskrive hvordan det kjennes ut?
- Kan du skrive et ord (med fargen) som forklarer de ulike fargene ved siden av kroppen.
Heng gjerne bildet opp på veggen, og ta det gjerne ned en gang iblant og snakk med barnet om det.
Kanskje har det kommet til flere farger? Kanskje har fargene blitt svakere? Kanskje trenger barnet å fargelegge en ny kropp fordi følelsene har endret seg?
1 / 3
Fargeblyanter ligger ved siden av hverandre i hjørnet av et gult ark.
Hvor kan du få mer hjelp?
UDI – ansvar for det lovmessige
Politiet – ansvar for registrering
Din kommune – ansvar for det praktiske med tanke på skolegang, helsetjenester og bolig.
Søk etter informasjon på nett.
Trenger du bistand for å finne frem kan flere organisasjoner hjelpe til, avhengig av behovet.
Viktigst av alt – ikke nøl med å be om hjelp!
Mobil med ikoner for mail, telefon og tekst
Tekst: Kjersti Corneliussen
Illustrasjoner: Hjernelæring / Getty Images
