Natur- og kulturlandskap

Et landskap som ikke er påvirket av mennesker, kalles et naturlandskap. I naturlandskapet er det bare jordas indre og ytre krefter som former landskapet. Indre krefter kan være jordskjelv og vulkanutbrudd. Eksempler på ytre krefter er vær og vind.

Et landskap som er påvirket av mennesker, kalles et kulturlandskap. Et kulturlandskap kan være et område som er dyrket opp, eller hvor det er bygd hus eller veier.

Etter den industrielle revolusjon var det mange som flyttet fra landet og inn til byene. Alle byer og tettsteder er kulturlandskap.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Vulkanutbrudd
Vulkanutbrudd

Frostsprengning

De ytre kreftene påvirker ikke jorda like dramatisk som de indre kreftene. Vind og sand sliper fjellet sakte ned, omtrent som når vi bruker sandpapir på en trebit. Hvis vann fryser i en fjellsprekk, vil det utvide seg. Da blir små biter av fjellet brukket løs. Det kalles frostsprengning.

Solsprengning

Hvis sola varmer opp en stein, vil den utvide seg. Hvis det blir kaldt, vil steinen trekke seg sammen. Til slutt sprekker den opp i mindre biter. Det kalles solsprengning.

Det at biter av fjellet brekkes løs og blir fraktet bort av vær og vind, kalles for erosjon.

Daler

Elver og bekker graver seg gradvis ned i stein og kan skape daler. Dette tar lang tid, men vi kan se det i landskapet som V-daler. Isbreer former også landskapet. Når de beveger seg, tar de med seg løs stein og sliper ned overflaten. Dette kan vi se som U-daler.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Birkedalsbreen
Birkedalsbreen

Natur- og kulturlandskap i Norge

På Østlandet, i Trøndelag og på Jæren i Rogaland er det ganske flatt landskap. Her er det enkelt å dyrke jorda. Dette er typisk kulturlandskap hvor mennesket har hogd skog, dyrket mark, lagd beiteområder og bygd hus.

Skog

Omtrent en tredjedel av Norge består av skog. Dette er også kulturlandskap, fordi vi har hogd ned trær og plantet nye. Vi bruker skogen både for å skaffe tømmer og ved, men også når vi ønsker å slappe av.

Bærtur
Bærtur

Fjellområder

Norge har mange fjellområder. Her har mennesker gjennom tiden bygd hytter, anlagt skianlegg og demninger, og latt husdyra beite. Dermed har store fjellområder også blitt kulturlandskap. Store åpne fjellområder kalles for vidder. Der vokser lav bjørkeskog, og du finner vann, myrer og snaufjell.

hardangervidda
hardangervidda

Kysten

Langs kysten finner vi øyer, skjær og holmer. Her skjærer også fjorder seg innover i landskapet. Den lengste fjorden i verden er Sognefjorden, som ligger i Vestland fylke.

Mennesker slo seg tidlig ned langs kystlinjer, fjorder og elver. Havet fungerte som veier. Det var enklere å bruke båt enn å gå over fjellet.

Utsikt fra preikestolen
Utsikt fra preikestolen

Vern av naturområder

Det er viktig å verne naturlandskapene våre. Vi trenger natur uten bebyggelse, skiheiser og vindmøller. I spesielle områder er det opprettet nasjonalparker. Der har ingen lov til å bygge eller gjøre andre endringer i naturen.

I andre områder har vi naturreservater. Der kan det være planter eller dyr som er fredet. Det betyr at vi ikke kan jakte på disse dyrene, eller plukke med oss planter.

Vi har rett til å gå fritt i all utmark. Utmark er områder som ikke er dyrket eller inngjerdet. Innmark er beite- og dyrkeområder eller gårdsplasser.

Hvorfor er det viktig å ikke legge igjen noe annet enn fotspor ute i naturen?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Naturreservat skilt forran en fjord
Naturreservat skilt forran en fjord

Kilder:

  • Bryhni, Inge: erosjon i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/erosjon
  • Toldnæs, Jens Petter; Lundberg, Anders: nasjonalpark i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/nasjonalpark

 

Bilde- og videorettigheter:

  1. Getty images
  2. Getty images
  3. Getty images
  4. Getty images
  5. Getty images
  6. Getty images
  7. Getty images