Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Naturfag

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Berekraftige samfunn
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Jorda og livet på jorda

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Target Kompetansemål

4. trinn
Naturfag
  • utforske et naturområde og drøfte bærekraftig bruk av området
4. trinn
Naturfag
  • utforske og sammenligne ulike dyre- og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder og drøfte hvorfor noen arter dør ut
4. trinn
Naturfag
  • delta i høsting og bruk av naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte
4. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive kultur- og naturlandskap i Noreg og samtale om korleis historiske og geografiske kjelder, inkludert kart, kan gi informasjon om landskap
7. trinn
Naturfag
  • foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning
7. trinn
Naturfag
  • utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen
7. trinn
Naturfag
  • gjøre rede for hvordan det geologiske kretsløpet, platetektonikk og ytre krefter er med på å forme og endre ulike landskap
7. trinn
Naturfag
  • gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet
7. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive geografiske hovudtrekk i ulike delar av verda og reflektere over korleis desse hovudtrekka påverkar menneska som bur der
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
10. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst

Natur- og kulturlandskap

Eit landskap som ikkje er påverka av menneske, blir kalla eit naturlandskap. I naturlandskapet er det berre jordas indre og ytre krefter som formar landskapet. Indre krefter kan vere jordskjelv og vulkanutbrot. Døme på ytre krefter er vêr og vind.

Eit landskap som er påverka av menneske, blir kalla eit kulturlandskap. Eit kulturlandskap kan vere eit område som er dyrka opp, eller kor det er bygd hus eller vegar.

Etter den industrielle revolusjonen var det mange som flytta frå landet og inn til byane. Alle byar og tettstader er kulturlandskap.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Vulkanutbrudd

Frostsprenging

Dei ytre kreftene påverkar ikkje jorda like dramatisk som dei indre kreftene. Vind og sand sliper fjellet sakte ned, omtrent som når vi bruker sandpapir på ein trebit. Viss vatn frys i ein fjellsprekk, vil det utvide seg. Då blir små bit av fjellet brotne laus. Det blir kalla frostsprenging.

Solsprenging

Viss sola varmar opp en stein, vil han utvide seg. Viss det blir kaldt, vil steinen trekkje seg saman. Til slutt sprekk han opp i mindre bitar. Det blir kalla for solsprenging.

Det at bitar av fjellet blir brotne laus og frakta bort av ver og vind, kallar vi  erosjon.

Dalar

Elver og bekkar grev seg gradvis ned i stein og kan skape dalar. Dette tar lang tid, men vi kan sjå det i landskapet som V-dalar. Isbrear formar òg landskapet. Når dei bevegar seg, tar dei med seg laus stein og sliper ned overflata. Dette kan vi sjå som U-dalar.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Birkedalsbreen

Ønsker du å lese hele artikkelen?

Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.

Logg inn med Feide

Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!