Natur- og kulturlandskap

Et landskap som ikke er påvirket av mennesker, kalles et naturlandskap. Her er det bare jordas indre og ytre krefter som former landskapet. Indre krefter kan være jordskjelv og vulkanutbrudd. Ytre krefter er vær og vind.

Et landskap som er påvirket av mennesker, kalles et kulturlandskap. Her finner vi dyrket mark, hus og veier. Alle byer er kulturlandskap.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Vulkanutbrudd
Vulkanutbrudd

Frostsprengning

Vær og vind endrer sakte jordas overflate. Vind og sand sliper ned fjellet, omtrent som når vi bruker sandpapir på en trebit. Hvis vann fryser i en fjellsprekk, vil det utvide seg. Da blir små biter av fjellet brukket løs. Det kalles frostsprengning.

Solsprengning

Når sola varmer opp en stein, vil den utvide seg. Når det blir kaldt, vil den trekke seg sammen. Til slutt sprekker den opp i mindre biter. Det kalles solsprengning.

Det at slike biter brekkes løs, og blir fraktet bort av vind og vann, kalles for erosjon.

Daler

Elver og bekker graver seg gradvis ned i stein og kan skape daler. Dette tar lang tid, men vi kan se det i landskapet som V-daler.

Isbreer former også landskapet. Når de beveger seg, tar de med seg løs stein og sliper ned overflaten. Dette kan vi se som U-daler.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Birkedalsbreen
Birkedalsbreen

Natur- og kulturlandskap i Norge

På Østlandet, i Trøndelag og på Jæren i Rogaland er det ganske flatt landskap. Her er det enkelt for mennesker å dyrke jorda. Dette er typiske kulturlandskap.

Skog

Omtrent en tredel av Norge består av skog. Noe av dette blir kulturlandskap fordi vi hogger ned trær. Vi bruker ikke skogen bare til å hogge trær, men også for å gå tur.

Bærtur
Bærtur

Fjellområder

Norge har mange fjellområder. Mange steder har mennesker bygd hytter, anlagt skianlegg og demninger, og latt husdyra beite. Dermed har store fjellområder også blitt kulturlandskap.

hardangervidda
hardangervidda

Kysten

Langs kysten finner vi mange øyer og holmer. På holmene bor det sjeldent mennesker. Flere steder skjærer også fjorder seg innover i landskapet. En stor isbre har gravd ut en dal som deretter har blitt fylt opp av havet. Den lengste fjorden i verden er Sognefjorden, som ligger i Vestland fylke.

Utsikt fra preikestolen
Utsikt fra preikestolen

Vern av naturområder

Det er viktig å verne naturlandskapene våre. Vi trenger natur uten bebyggelse, skianlegg og vindmøller. Derfor har vi nasjonalparker der ingen har lov til å gjøre endringer i naturen.

I andre områder har vi naturreservater. Der kan det være planter eller dyr som er fredet. Det betyr at vi ikke kan jakte på disse dyrene, eller plukke med oss planter.

Vi har rett til å gå fritt i all utmark. Utmark er områder som ikke er dyrket eller er inngjerdet. Innmark er beite- og dyrkeområder, gårdsplasser og hyttetomter.

Hvorfor skal man ikke legge igjen noe annet enn fotspor når man er ute i naturen?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Naturreservat skilt forran en fjord
Naturreservat skilt forran en fjord

Kilder:

  • Bryhni, Inge: erosjon i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/erosjon
  • Toldnæs, Jens Petter; Lundberg, Anders: nasjonalpark i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/nasjonalpark

 

Bilde- og videorettigheter:

  1. Getty images
  2. Getty images
  3. Getty images
  4. Getty images
  5. Getty images
  6. Getty images
  7. Getty images