Hva bestemmer tilstanden i Oslofjorden?
Mange ting påvirker hvordan Oslofjorden har det. Fjordens form, alle menneskene som bor rundt den, og elvene som renner ut i fjorden spiller en stor rolle. I tillegg påvirkes fjorden av fiske, båtbruk, utslipp fra industri, landbruk og kommunale renseanlegg. Klimaendringer gjør også situasjonen vanskeligere og mer uforutsigbar.
Påvirkninger i Oslofjorden
Oslofjorden ligger i Norges mest folkerike område, med rundt 1,6 millioner mennesker i kommunene rundt fjorden. Før var fjorden kjent for å ha mange arter, men menneskelig aktivitet har ødelagt mye av naturen.
Dronebilde av Drøbak med tett bebyggelse langs fjorden, grønne åser og små øyer i bakgrunnen.
Helhetlig tiltaksplan
Planen peker på tre hovedgrunner til problemene:
- Forurensning fra landbruk, avløp og industri.
- Overfiske, blant annet bunntråling som ødelegger havbunnen.
- Bygging nær stranda, som gjør det vanskeligere å bruke området til friluftsliv og skader naturen.
Rapport for 2022-23
Selv om det gjøres mye for å forbedre fjorden, går arbeidet for sakte til å nå målene innen 2026. Forskere har funnet at fangst, miljøgifter, mikroplast, menneskelig påvirkning og-
-næringssalter er de største truslene mot fjorden. Nå jobbes det med å lage kart som viser hvor mennesker påvirker mest, og dette skal være ferdig i 2025.
1 / 2
Kilde
Tiltaksrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
