Hva bestemmer tilstanden i Oslofjorden?
Mange ting påvirker hvordan Oslofjorden har det. Fjordens form, alle menneskene som bor rundt den, og elvene som renner ut i fjorden spiller en stor rolle. I tillegg påvirkes fjorden av fiske, båtbruk, utslipp fra industri, landbruk og kommunale renseanlegg. Klimaendringer gjør også situasjonen vanskeligere og mer uforutsigbar.
Påvirkninger i Oslofjorden
Oslofjorden ligger i Norges mest folkerike område, med rundt 1,6 millioner mennesker i de 26 kystkommunene rundt fjorden. Tidligere var fjorden en av de mest artsrike i landet, men langvarig menneskelig påvirkning har skadet økosystemet.
Dronebilde av Drøbak med tett bebyggelse langs fjorden, grønne åser og små øyer i bakgrunnen.
Helhetlig tiltaksplan
Denne planen for Oslofjorden peker på tre hovedårsaker til denne utviklingen:
- Bygging nær strandsonen, som både begrenser friluftsliv og øker presset på naturen.
- Forurensning fra landbruk, avløp og industri, med for mye nitrogen, fosfor og miljøgifter.
- Overfiske, blant annet bunntråling som ødelegger livet på havbunnen.
Rapport for 2022-23
Denne viser at selv om mange tiltak er satt i gang, går arbeidet for sakte til å nå miljømålene innen 2026. Et pilotprosjekt har vurdert samlet påvirkning i ytre Oslofjord og fant at fangst,-
-miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter er de største truslene. Nå jobber forskere med å lage kart som viser hvor og hvordan menneskelig aktivitet påvirker fjorden. Dette arbeidet skal være ferdig i 2025.
1 / 2
Kilde
Tiltaksrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
