Marin forsøpling
Oslofjorden har et variert undervannslandskap med dype renner, terskler og bassenger som former livet under overflaten. Lag av fersk- og saltvann skaper et samspill påvirket av både havet utenfor og områdene rundt. Fra den lukkede, oksygenfattige indre fjorden til den åpne, friske ytre fjorden gir topografien store forskjeller i miljø og økosystem.
Hva er marin forsøpling?
Marin forsøpling betyr avfall som havner i havet. Det kan være plast, glass, metall, tre og tekstiler. Mesteparten av søppelet i havet er plast. I Oslofjorden kommer mye av avfallet fra menneskelig aktivitet, særlig forbrukeravfall som flasker, poser og emballasje.
Forskjeller mellom indre og ytre Oslofjord
I Indre Oslofjord kommer mesteparten av søppelet fra land, for eksempel fra byer og strender. I Ytre Oslofjord kommer mer av forsøplingen fra sjøen, drevet inn med havstrømmene.
Oslofjordens Friluftsråd har funnet rundt 2 millioner liter plast i fjorden, ofte samlet på små områder.
Spøkelsesfiske – skjulte farer under vann
Når fiskeredskaper som teiner og garn mistes i sjøen, fortsetter de å fange dyr. Dette kalles spøkelsesfiske. Mange krabber, hummer og fisk dør i disse redskapene. De fleste tapte redskapene kommer fra fritidsfiske. Flere prosjekter, som «Tiltak mot spøkelsesfiske» og «teinevett.no», jobber med å rydde opp og lære fiskere å unngå tap av utstyr.
Mikroplast – små biter, stort problem
Mikroplast er små plastbiter som er vanskelig å se, men lett å spre. Programmet MIKRONOR overvåker hvor mye mikroplast som finnes i naturen. I Indre Oslofjord er det funnet høye nivåer av mikroplast, spesielt fra bildekk. Små plastbiter finnes også i blåskjell, noe som viser at dyr tar det opp og at plasten kan gå videre i næringskjeden.
Felles ansvar for en renere fjord
Forskning viser at både store og små plastbiter finnes overalt – til og med i områder som Svalbard. I Oslofjorden er problemet ekstra stort fordi så mange mennesker bruker fjorden. Derfor er det viktig at alle bidrar – ved å rydde strender, kaste søppel riktig og unngå å miste fiskeredskap. Slik kan vi hjelpe fjorden å bli renere og friskere for framtida.
Kilde
Tiltaksrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
