Hvordan vurderes økologisk tilstand?
Den økologiske tilstanden i Oslofjorden vurderes etter reglene i vannforskriften; vanndirektiv etter EØS-avtalen. For å finne ut hvordan fjorden har det, ser forskere på både biologiske forhold – som planteplankton, makroalger (tang og tare) og dyr som lever i bløtbunn – og fysiske forhold som næringssalter, siktdyp og oksygen på bunnen. Til sammen gir dette et bilde av hvor frisk fjorden er, og om det trengs tiltak for å bedre miljøtilstanden.
Økologisk tilstand
Denne sier noe om hvor frisk naturen i Oslofjorden er («god», «moderat», «dårlig»). For å finne ut dette ser forskere på ting som planteplankton, tang og tare (makroalger) og dyr som lever i bløtbunn.
De sjekker også mengden næring, hvor klart vannet er, og oksygen på bunnen. Fisk, dyreplankton og miljøgifter regnes ikke med,
men hvis det er for mye miljøgifter, kan tilstanden bli satt ned. Hvis tilstanden er «moderat» eller dårligere, må det gjøres tiltak.
1 / 3
Geografisk inndeling
Oslofjorden er delt inn i Indre, Midtre og Ytre fjord, og noen sidefjorder. Vi har best data fra Indre Oslofjord og noen områder i Ytre Oslofjord,
men mange steder har lite eller ingen data. Derfor må vi overvåke mer for å få et bedre bilde av tilstanden.
1 / 2
Kart over Oslofjorden
Indre Oslofjord
Vi har målinger herfra helt tilbake til slutten av 1970-tallet. Før 1990 var tilstanden «dårlig», men etter det ble den bedre og har stort sett vært «moderat» de siste 30 årene.
Oksygen på bunnen har ofte vært «svært dårlig», men har blitt litt bedre mot slutten. Siktdyp og mengden nitrogen om vinteren har som regel vært «dårlig» eller «moderat».
Planteplankton var «dårlig» før 1990, men har blitt bedre. Makroalger har variert mellom «god» og «moderat», og dyr i bløtbunn ble sist undersøkt i 2009 og da var tilstanden «moderat».
1 / 3
Midtre Oslofjord
Herfra har vi data siden 2000. Her har tilstanden vært mellom «moderat» og «god». Planteplankton og makroalger har også variert mellom «god» og-
-«moderat», mens dyr i bløtbunn har vært «god». Oksygen på bunnen var «god» før 2019, men har hatt noen år med «moderat» og «dårlig» etter det.
1 / 2
Mange mennesker bader og soler seg på sandstrand ved fjorden på en solrik sommerdag.
Ytre Oslofjord og Skagerrak
Herfra har vi data siden 1990-tallet. Tilstanden var «god» frem til rundt 2010, men har blitt dårligere siden, med flere år på «moderat». Makroalger og siktdyp har også blitt dårligere de siste ti årene.
Sidefjordene
Sidefjordene på øst- og vestsiden hadde «god» tilstand frem til 2010, men har stort sett vært «moderat» de siste ti årene. Her varierer årsakene mye, men oksygen, bløtbunnsdyr og makroalger er ofte «moderat» eller dårligere.
Ser vi på hele Oslofjorden samlet siden 1990, har tilstanden variert mellom «moderat» og «god» frem til 2010, men har stort sett vært «moderat» de siste ti årene.
1 / 2
Kart over Oslofjorden
Kilde
Tiltaksrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
