Hvordan vurderes økologisk tilstand?
Den økologiske tilstanden i Oslofjorden vurderes etter reglene i vannforskriften; vanndirektiv etter EØS-avtalen. For å finne ut hvordan fjorden har det, ser forskere på både biologiske forhold – som planteplankton, makroalger (tang og tare) og dyr som lever i bløtbunn – og fysiske forhold som næringssalter, siktdyp og oksygen på bunnen. Til sammen gir dette et bilde av hvor frisk fjorden er, og om det trengs tiltak for å bedre miljøtilstanden.
Økologisk tilstand
I Oslofjorden bestemmes denne etter regler i vannforskriften. Man ser på biologiske faktorer som planteplankton, makroalger (tang og tare) og dyr som lever i bløtbunn.
I tillegg vurderes næringssalter, hvor god sikt det er og oksygen på bunnen. Klassifiseringen dekker ikke hele økosystemet eller miljøgifter, men hvis grenseverdiene her overskrides,
kan tilstanden bli satt ned fra «god» til «moderat».
Hvis tilstanden er «moderat» eller dårligere, må det gjøres tiltak.
1 / 3
Geografisk inndeling
Oslofjorden er delt inn i Indre, Midtre og Ytre fjord, samt sidefjorder. Det finnes best data for Indre Oslofjord og noen områder i Ytre Oslofjord,
men mange steder har lite eller ingen data, spesielt om biologiske forhold. Derfor trengs mer overvåkning.
1 / 2
Kart over Oslofjorden
Indre Oslofjord
Vi har målinger herfra helt tilbake til slutten av 1970-tallet. Frem til rundt 1990 var den økologiske tilstanden «dårlig», men etter det ble den bedre og har stort sett vært «moderat» de-
-siste 30 årene, selv om det har vært store variasjoner mellom år. Mengden oksygen på bunnen har ofte vært «svært dårlig», men viser tegn til bedring mot slutten av perioden. Siktdyp og mengde nitrat om vinteren-
-har som regel vært «dårlig» eller «moderat». Planteplankton var «dårlig» før 1990, men har blitt bedre. Makroalger har variert mellom «god» og «moderat» tilstand, mens bløtbunnsfauna sist ble undersøkt i 2009 og var da «moderat».
1 / 3
Midtre Oslofjord
Herfra har vi data siden 2000. Her har tilstanden variert mellom «moderat» og «god». Planteplankton og makroalger har også variert mellom «god» og-
-«moderat», mens bløtbunnsfauna har vært «god». Oksygen på bunnen var «god» før 2019, men har hatt noen år med «moderat» og «dårlig» tilstand etter det.
1 / 2
Mange mennesker bader og soler seg på sandstrand ved fjorden på en solrik sommerdag.
Ytre Oslofjord og Skagerrak
Herfra har vi data siden 1990-tallet. Tilstanden var «god» frem til rundt 2010, men har blitt dårligere siden, med flere år på «moderat». Makroalger og siktdyp har også hatt en forverring de siste ti årene
Sidefjordene
Sidefjordene på øst- og vestsiden har hatt «god» tilstand frem til 2010, men har stort sett vært «moderat» de siste ti årene. Her varierer årsakene mye, men oksygen, bløtbunnsfauna og makroalger er ofte «moderat» eller dårligere.
Ser vi på hele Oslofjorden samlet siden 1990, har tilstanden variert mellom «moderat» og «god» frem til 2010, men har stort sett vært «moderat» de siste ti årene.
1 / 2
Kart over Oslofjorden
Kilde
Tiltaksrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
